220 likes | 393 Views
Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. Før 2011.
E N D
Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Før 2011
Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene: − Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng − Fysikk minst 10 studiepoeng − Kjemi og miljø minst 10 studiepoeng − Datateknikk minst 5 studiepoeng. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Det faglige innholdet i delemnene Matematikk og statistikk, Fysikk samt Kjemi og miljø skal bygge på det til enhver tid gjeldende opptakskravet for ingeniørutdanning. Innholdet i disse delemnene skal være relevant og hensiktsmessig for å nå målene for ingeniørutdanningen, jf. kapittel 3. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Noen temaer i disse delemnene vil være av generell karakter og må gis grundig dekning i alle studieprogrammer og studieretninger, mens andre temaer kan variere avhengig av behovet i hvert studieprogram eller studieretning. Institusjonene kan etter behov splitte disse delemnene i mindre tematiske emner. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Kandidaten har forståelse for omverdenen og realfagenes rolle innen samspillet mellom den teknologiske utvikling og samfunnet, samt innsikt i miljømessige og etiske utfordringer i dag og i fremtiden. • Kandidaten kan oppnå relevante svar på faglige problemstillinger, gjennom anvendelse av fysiske, kjemiske og statistiske undersøkelser og metoder. • Kandidaten forstår fysiske, kjemiske og statistiske tenkemåter og metoder, og kan formidle disse skriftlig og muntlig. • Kandidaten kan bidra til å utvikle ingeniørdannelse og allmenndannelse Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Ny rammeplan
En kan ha egne emner i fysikk, kjemi og statistikk. Men det gis og muligheter for andre interessante implementeringer, for eksempel kombinasjoner av emner fra andre emnegrupper Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Fysikkfagets stilling ved Avdeling for Ingeniørutdanning ved HiB etter den nye rammeplanen
Mekanikk 15 stp 2. Semester • Mekanikk • Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer • Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking • Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi, termodynamikk • Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen • Fluidmekanikk • Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft • Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis ligning Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for byggfag
Fysikk og Kjemi for Data 10 stp 2. Semester • Fysikkdel: (7sp) • Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi) • Elektrisitet og Magnetisme • Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover Ladning i elektrisk felt, Gauss lov, potensial, energi, kondensator, tidskretser • Ladning i magnetfelt, magnetiske kilder, induksjon • Halvlederteknologi - dioder, transistorer, forsterkerkretser Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for data- og realfag
Elektrofag I 10 stp 1. Semester • Innhold • Grunnbegreper, enheter, kretselementer, resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover, Thevenin- og Nortonekvivalenter, superposisjon, kapasitans, induktans, 1. ordens RC- og RL-kretser. • Teknikker for analyse av likestrømskretser med resistans, induktans og kapasitans. • Elektrisk ladning, elektrisk felt, Gauss lov, elektrisk potensial, energi, kondensator, kapasitans • Magnetfelt, magnetiske kilder, elektromagnetisk induksjon. • Tallsystemer og koder. Logisk algebra. Kombinatoriske kretser. Vipper, tellere, tilstandsmaskiner. • Beregnings-, simulerings-, analyseverktøy blir benyttet. • Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset. Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for elektrofag
Ektrofag II 10 stp 2. Semester • Innhold • Teknikker for analyse av vekselstrømkretser. Impedans. Komplekse tall og viserdiagram benyttes. Beregning av aktiv og reaktiv effekt. Enkle transformatorer. Beregning av strøm, spenning og effekt i balanserte 3-fase kretser.Bruk av Laplacetransformen i kretsanalyseSteady-state, transientanalyse, transferfunksjonenBruk av halvlederkomponenter som dioder, transistoren og operasjonsforsterkeren. Frekvensrespons. Filtre. Grunnleggende forsterkerteknikker Det periodiske system. Faststoffysikk Halvlederteori. PN-overgang. Nanoteknologi Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Reguleringsteknikk 1 med fysikk 10 stp 3. Semester • Innhold • MEKANIKK • Newtons lover, translatorisk og roterende bevegelse • Masse, treghetsmoment, lineærmoment, angulærmoment, dreiemoment • Energi, effekt, støt, arbeid • FLUIDMEKANIKK • Trykk i væsker, krefter på flater, • Strømningslære, kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning. • TERMODYNAMIKK • Temperatur, termisk likevekt, temperaturskalaer • Varme, varmeoverføring. • ELEKTROMAGNETISME • Ladning, Coulombs lov, elektrisk felt, Gauss lov, potensial, energi • Magnetiske kilder, magnetisk felt, Faradays lov, ladning i magnetisk felt, Maxwells likninger Ingeniørutdanningskonferanse 2012
LINEÆRE SYSTEMER • Matematisk beskrivelse av dynamiske systemer, differensiallikninger • Laplace-transform, transferfunksjon, blokkdiagram • Tilbakekoblede systemer, karakteristiske egenskaper • Stabilitetsanalyse • Frekvensanalyse • Design av reguleringssystemer med regulator • Praktiske eksempler. • Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Statikk og fasthetslære 10 stp 1. Semester • Innhold • Modul I: Statikk • Kraften som fundamentalt prinsipp i mekanikken. Kraftsystemer, opplagringssystemer, likevekt for krefter og momenter. Statisk bestemte konstruksjoner i planet, fagverk, leddkonstruksjoner. Friksjon. Tyngdepunkt, flaters første og annet arealmoment. Kraft og momentdiagrammer. • Modul II: Fasthetslære • Hookes lov. Spenninger på grunn av aksialkraft, skjærkraft, bøyemoment og vridning. Knekking. Bøyningsdeformasjoner. Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for maskin- og marinfag
Termodynamikk 10 stp 3. Semester • Innhold • Egenskaper av rene stoffer. Termodynamikkens 1. hovedsetning anvendt på lukket og åpent system. Termodynamikkens 2. hovedsetning. Entropi. Kretsprosesser for gass og damp. Blandinger av ideelle gasser og fuktig luft. Varmevekslere og varmegjennomgang. Eksergi. Ideelle gasskraft- og dampkraftsykluser. Forbrenning. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Dynamikk og Fluidmekanikk 10 stp. 3. Semester • Innhold • Partikkelkinematikk: rettlinjet og krumlinjet bevegelse i planet, relativ og absolutt bevegelse. Partikkelkinetikk: Newtons 2. lov, arbeid og energi. Stive legemers kinematikk i planet: absolutt og relativ bevegelse. Stive legemers kinetikk: Newtons 2 lov, arbeid og energi, moment og impuls. Mekaniske svingninger. • Grunnleggende egenskaper for væsker. Fluidstatikk: krefter som virker på plane og krumme flater. Dynamiske egenskaper til fluider: viskøsitet, laminære og turbulente strømninger. Kontrollvolumsanalyser. Eulers ligning, Bernoullis ligning. Termodynamikkens 2.lov. Strømning i rør. Krefter som virker på legemer i væsker. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Fysikk for Kjemi 10 stp. 2. Semester • Innhold • Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi) • Elektrisitet: • Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover. • Trykk i væsker, krefter på flater, kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning. • Halvleder teknologi - dioder, transistorer, forsterkerkretser Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for bio- og kjemiingeniørfag
MEKANIKK 15 stp 2. semester • Innhold • Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer • Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking • Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi, termodynamikk • Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen • Fluidmekanikk • Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft • Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis ligning Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for Byggfag
Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i mekanikk Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i fluidmekanikk Studenten skal kunne gjøre greie for prinsipper, teorier og begreper knyttet til elektrisitetslære og disses relevans opp mot sitt eget fagfelt Studenten skal kunne gjøre greie for prinsippene for halvledere Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Kunnskaper
Kandidaten kan arbeide med grunnleggende elektriske kretser og beherske aktuelle metoder og verktøy Kandidaten har et relevant begreps- og formelapparat Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter. Ingeniørutdanningskonferanse 2012
Kandidaten kan anvende fysiske prinsipper innen mekanikk, fluidmekanikk, elektrisitetslære og halvleder teknologi innen eget fagfelt Kandidaten kan gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Ferdigheter
Kandidaten kan formidle fysiske tankemåter og metoder, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig. Kandidaten kan kommunisere med andre fagpersoner ved hjelp av relevant fagterminologi Kandidaten forstår og kan kan måle fysiske parametre Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Generell kompetanse