Kultur og opplevelses -næringer

1. Kultur og opplevelses -næringer Gjermund Wollan (HiNT / TFU) Jørund Aasetre (TFU) Trøndelag Forskning og Utvikling as

2. Bakgrunn • Kultur- og opplevelsesnæringene har et betydelig verdiskapingspotensial både direkte og indirekte • Kultur- og opplevelsesnæringene har som innovative og lærende næringer egenskaper de fleste næringer etterstreber • Kultur- og opplevelsesnæringene vitaliserer kultursektoren og øker steders attraktivitet for befolkningen, næringslivet og tilreisende. • Kultur- og opplevelsesnæringene bidrar i betydelig grad til kvinnelig sysselsetting. Dette er viktig for bosettingen i distrikts-Norge. • Kultur-og opplevelsesnæringene er ikke bare et byfenomen, men omfatter også bygdene. • Kultur- og opplevelsesnæringene kan karakteriseres som miljøvennlige. Trøndelag Forskning og Utvikling as

3. Kultur og opplevelses –næringer - Noe nytt? • Kultur og økonomi er integrert i senmoderniteten • Produktverdi knyttet til symbolsk innhold og hvordan dette skaper opplevelser • Individualisering – globalisering – konkurranseutsatt økonomi Trøndelag Forskning og Utvikling as

4. Forskjeller fra materiell vareproduksjon • Opplevelser • psykologisk ståsted • Stemninger • Humanistisk ståsted • Det ekstraordinæer / Det meningsgivende • Reisen som metafor • Å fristille seg / åpne opp for det spesielle • Livsprosjekt – Del av et levd liv • Den doble produksjonsprosessen • Tilbyder gir ramme om ”prosesser” • Opplevelser, skaping og mening er knyttet til individene • ”Møtet” som binder de to prosessene sammen Trøndelag Forskning og Utvikling as

5. Hva menes med kultur og opplevelsesnæringer Det kan være fruktbart å skille mellom fire diskurser innen kultur – og opplevelsesnæringene • Kulturbasert næringsutvikling • Kreativ industri og kreative næringer • Opplevelsesøkonomi • Turisme og reiseliv som opplevelsesnæring Trøndelag Forskning og Utvikling as

6. Kulturbasert næringsutvikling • Kulturbasert næringsutvikling legger vekt på at kulturproduksjon av varer og tjenester er basert på lokale ressurser i vid betydning, • Dvs; som strategi for både nærings- og stedsutvikling. • Økende betydning siden midten på 1970-tallet, både i forhold til sysselsetting og produksjonsvekst i de fleste kapitalistiske land. Trøndelag Forskning og Utvikling as

7. Kreativ industri og kreative næringer • Kreativ industri omfatter sektorer og leverandører innenfor f.eks. høyteknologi, film og televisjon, spill, nye medier, musikk, moter og kunst. • Betegnelsen kulturindustri brukes også om slike virksomheter, fordi aktivitetene internasjonalt viser tilbøyeligheter til å anta organisatorisk form som komplekse, verdiskapende nettverk i klynger. • Vellykkede klynger kan igjen tiltrekke seg dyktige, kreative talenter, det som kalles ”artistisk gravitasjon”. • Nettopp denne dimensjonen har vært sentral i Richard Floridas tenkning omkring den kreative klasse og dimensjonene teknologi, talent og toleranse. Trøndelag Forskning og Utvikling as

8. Opplevelsesøkonomi • Opplevelsesøkonomien har sitt opphav i Pine & Gilmore sin bok ”The Experience Economy. Work is Theatre. Every business a stage” (1999) • Når noe benevnes opplevelsesøkonomier fokus rettet mot de målsettinger og mulige fordeler ulike virksomheter kan oppnå ved å satse på opplevelser for kunden, der kunden definerer et produkts verdi • Service i tradisjonell forstand er ikke nok; kundeopplevelsene er det sentrale • Pine & Gilmore vektlegger det performative aspekt • Dans, drama og musikk, m.m. er vesentlige elementer for å skape opplevelsesverdier i en bedrift Trøndelag Forskning og Utvikling as

9. Turisme og reiseliv som opplevelsesnæring • Vanskelig å skille mellom turisme/reiseliv og spesielt kulturbasert næringsutvikling og opplevelsesøkonomi. • Utgjør en egen diskurs så er det fordi turisme/reiseliv er en heterogen, men veletablert næringssektor, som hører hjemme innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. • Turismen var faktisk først til å operere i skjæringspunktet mellom kultur og økonomi • Introduserte begrep som kulturturisme, kulturarvturisme, med vekt på opplevelser. • Turismen og reiselivet er spesielt viktig for de muligheter som ligger for næringsutvikling i de rurale områdene. Trøndelag Forskning og Utvikling as

10. Kreative TrøndelagKultur og opplevelsesnæringer i Trøndelagsregionen Fra felles fylkesplan om strategier for næringsutvikling (side 10) • Integrere kunst og kultur i regional steds- og næringsutvikling gjennom å styrke bevisstheten om kunstens rolle i innovasjon i det offentlige rom. • Gjøre kreativiteten til driver i alt endrings- og utviklingsarbeid, og utnytte at mangfoldet i befolkningen gir større muligheter til å finne de kreative kreftene. • Sette fokus på kreativitet som allmenn ferdighet og ikke bare som en gave noen få eier. • Skape og utvikle gode vilkår for produksjon og formidling av profesjonell kunst og nye kreative næringer. • Legge til rette slik at det nyskapende kunstmiljøet kan gi bidrag i verdiskapingen. • Utnytte de sentrale museene i regionen i utviklingen av kulturbasert næringsutvikling Trøndelag Forskning og Utvikling as

11. Arkitektur Design Festivaler Film/foto Kunst Litteratur Markeds-kommunikasjon Media Mote Museer Musikk Måltid Opplevelsesbasert læring/ spill Scenekunst Sportsbransjen. Turisme/reiseliv Hva finnes i Trøndelag(ØF – Rapport 2004) Trøndelag Forskning og Utvikling as

12. Næring (I prosess) Nettverksutvikling Kysten Lysøysund Framtidsbåten Den kreative reisen Bedrifter (potensielt): Seil og damp; Skippertunet; Bjerkem natur og kultur; Sus i serken; Mølnargården Stiftelsen Frohavet m.m. Kompetanse-miljø Trøndelag FoU HINT HiST (?) Geografisk inst (NTNU) VRI: Samarbeidspartnere Trøndelag Forskning og Utvikling as

13. Hva bør vi gjøre ?Arbeidet vil variere langs et spekter beskrevet med følgende punkter • Kunnskapsproduksjon <-> kunnskapsformidling • Skape ny viten samtidig som ny og eksisterende viten formidles • Kunnskapsproduksjon kontra være med å skape nye produkter og organisasjonsformer • Tradisjonell forskning kontra aksjonsforskning • Nærhet kontra distanse • Mange spesifikke metoder: intervjuer; surveys; fokusgrupper;passiv og deltagende observasjon; samt dokumentanalyser og lignende. Trøndelag Forskning og Utvikling as