Disposisjon: Om Program for digital kompetanse

1. ”Program for digital kompetanse 2004-2008” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsingSluttkonferanse ”Innsikt2”16.09.04programkoordinator Marit C. Synnevåg, UFD

2. Disposisjon: Om Program for digital kompetanse • Hvorfor? Begrunnelse • Bærende ideer • Definisjon • Visjon, mål og målgrupper • Om de 4 satsingsområdene • Utfordringer 2005

3. Hvorfor satse på videre på IKT i utdanningen?(1) • Modernisering i offentlig sektor • Utdanningssystemet – alle nivåer, utnyttelse av teknologiens muligheter • IKT & Innovasjon og verdiskapning • IKT påvirker og stimulerer innovasjon og verdiskaping, jf OECDs vekststudie

4. Hvorfor satse på videre på IKT i utdanningen?(2) • Deltakelse og demokrati • Fullverdig deltakelse i informasjonssamfunnet – ”eborgerskap” • Behovet for digital kompetanse for alle • Utdanningssystemet legger grunnlaget: å bruke digitale verktøy • Gi grupper i befolkningen nye sjanser (voksne, funksjonshemmede) • Læringsutbytte og læringsstrategier • Empiri fra norske og internasjonale prosjekter • PISA 2000: Norske elever har ikke robuste læringsstrategier

5. Bakgrunn Program for digital kompetanse Bærende idéer • Livslangt læringsperspektiv: grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring • IKT – en naturlig og integrert del av opplæringen. Støtte motivasjon for læring • IKT går ikke over….selv om noen tror og ønsker det • Ikke teknologideterminister- teknologi og pedagogikk MÅ koples • IKT som katalysator Utdannings- og forskningsdepartementet

6. Definisjon DK Program for digital kompetanse Definisjon av digital kompetanse • To elementer: • IKT- som grunnleggende ferdighet (som å lese, skrive og regne): bruke programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra digital kilder • mer avanserte ferdigheter må sikre kritisk og kreativ bruk av digitale medier og verktøy: evaluere, utøve kildekritikk, fortolke og analysere digitale sjangre og medieformer Utdannings- og forskningsdepartementet

7. Digital kompetanse: definisjon og implikasjoner, ITU juni 2003

8. Visjon og mål Program for digital kompetanse Visjon • ”Digital kompetanse for alle” • Et innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden • Alle lærende skal utnytte IKT sikkert, fortrolig og kreativt for å bli fullverdige deltagere i informasjonssamfunnet. ( jf eborger-perspektivet) • Programmet er ett av flere virkemidler! Utdannings- og forskningsdepartementet

9. Visjon og mål Program for digital kompetanse 4 hovedmål • I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og Internettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger • I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. • I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring. • I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Utdannings- og forskningsdepartementet

10. Satsingsområder Program for digital kompetanse Viktigheten av helhetlig satsing - 4 satsingsområder Utdannings- og forskningsdepartementet

11. Infrastruktur Program for digital kompetanse Infrastruktur • UNINETT ABC (UNINETT) • anbefalinger for tekniske løsninger til utdanningssektoren • SOLID - veiledningssenter for råd om teknologi og teknologivalg som gjøres ute i sektoren • FEIDE (UNINETT) • felles elektronisk identitet for brukere innenfor norsk utdanningssektor • HØYKOM-Skole (Forskningsrådet) • Delprogram innefor HØYKOM rettet mot grunnopplæringen. • Overføres Utdanningsdirektoratet

12. Infrastruktur Program for digital kompetanse Utfordringer – Infrastruktur • Internasjonalt – IKT integrert del av utdanningen • Hver elev sin PC? (jf USA, skoler i Norge, ABELIA) • Bærbar PC til lærere (jf England) • Framtidas skole og krav til infrastruktur: • Økt PC-tetthet / bredbåndsbehov/ digitale læringsressurser • Skoleeiers innkjøps- og bestillerkompetanse • Velfungerende LMS’er • Frihet/reell konkurranse mht til teknologivalg (Jf Teknologirådet) • Driftssikkerhet for IKT-utstyr • Sikker identifikasjon av brukere (jf FEIDE)

13. Program for digital kompetanse Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer • Overordnet og sektorovergripende strategi for digitale læringsressurser innen nyttår • Standardiseringsarbeidet knyttettil digitalt innhold og LMS’er • Læreplanrevisjon – starter NÅ! • St. Meld. 30 ”Å beherkse digitale verktøy - en grunnleggende ferdighet • Bruk av IKT ved eksamen og ved annen vurdering – digitale mapper. Utdannings- og forskningsdepartementet

14. Definisjon : Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan kobles til ulike medier og læringsformer. Pedagogikken må danne grunnlag for arbeidet med digitale læringsressurser.

15. Satsingsområder Program for digital kompetanse Kompetanseutvikling - digital kompetanse på flere måter • Individuelt og kollektivt – evaluering LærerIKT • Skape læringskulturer i sektorens institusjoner – skolen som lærende organisasjon • Fra kurs til lokal kompetanseutvikling- nye grep er nødvendig! • Nettverk og kunnskapsdeling: i sektoren og på tvers Utdannings- og forskningsdepartementet

16. ”Vandring” fra etterutdanning i regi av universiteter og høgskoler til etterutdanning i egen regi

17. ”Lærende nettverk” • Nytt nasjonalt prosjekt fra 2004. I regi av • Hovedmål: ”Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanninger bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi” • Omfang-04: 12.5MNOK. Alle fylker, 21 nettverk,230 skoler,25 LU’er • Planer-05: oppskalering • Bruk av virtuelle møteplasser også

18. Hva vet vi?IKT som katalysator - om PILOT • PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi 2000-2003 • Største IKT-satsing med 120 skoler involvert • Resultater: IKT forsterker endringsprosesser og stimulerer endring: nye arbeidsformer, nye leve-lærer roller, mer selvstendig arbeid, økt differensiering, økt motivasjon og læring • Læringssyn

19. Satsingsområder Program for digital kompetanse Aktørene i “Lærende nettverk” Faggruppen - eksterne eksperter Skoler: lærere og skoleledere LU’ene (U og H) Fylkesmannens utdanningadm. Skoleeiere ( fk og k) Medspillere: Fylkeskomm. Næringsavd, bedrifter, InnovasjonNorge, KS, NHO lokalt etc Utdannings- og forskningsdepartementet

20. Satsingsområder Program for digital kompetanse Forskning og utvikling • Styrke den nasjonale kunnskapsbasen knyttet til IKT&læring • ”Nye” ITU- v/ UiO • KUL-programmets • IKT-modul • ”Monitorering”: måling av effekter av IKT ift. læringsstrategier/læringsutbytte • Internasjonale nettverk Utdannings- og forskningsdepartementet

21. HVA er kunnskapsdannelse? Læring og formidling for bedre politikkutforming og praksisendring Plan for kunnskapsdannelse Dokumentasjon, aktiv bruk av rapportering, evaluering, analyser, utredninger, konferanser og dialog, work shops, læringsarenaer, strategiske fora m.m Kunnskapsdannelse, læring og formidling – på tvers av programmet

22. Eksemplaer på kunnskapsdannelse • Utredninger : pt ”Om digital tilstand i UH-sektoren” ( innen 31.12) • Etablering av ProgramForum for Program for digital kompetanse ( des 2004) • Konferansen Kjønn og IKT ( 1.11) • Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling ( 18 og 19.11) • Eksempelsamlinger • God praksis-analyser • Evalueringer • Problemnotater av ulik art • Work shops • Bruk av web og virtuelle nettverk

23. Utfordringer 2005 • Videreutvikle det helhetlige grepet • Læreplanutvikling – grunnleggende digitale ferdigheter • Lærende Nettverk – utvikle metoder for samarbeid og kunnskapsdeling, sikre tempo og fremdrift i prosjektet • Strategi for digitale læringsressurser skal operasjonaliseres • Identitetsforvaltning: Avgjørelse for grunnopplæringen • Utdanning.no – økt bruk • IKT-drift: Bestiller- og innkjøpskompetanse hos skoleeiere

24. Vellykket bruk av IKT avhenger av en rekke faktorer However it is clear that whether or not ICT does have a positive effect upon learning has at least as much to do with factors that are independent of the technology (the organisation of teachers’ work and how teachers are trained; how educational institutions are organised; and the wider policy frameworks that shape the operation of educational institutions) as it has to do with the technology itself (the nature and quality of the hardware and software). (kilde: ICT: Policy Challenges for Education, bakgrunnsnotat, OECD 2002)

25. Takk for oppmerksomheten! Program for digital kompetanse: http://www.odin.dep.no/ufd/norsk/ satsingsomraade/ikt/index-b-n-a.html msy@ufd.dep.no