Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre

1. Innherred samkommune – bakgrunn, formål, status og veien videre Jørund K Nilsen ECON Analyse

2. Hva skal jeg si noe om? • Hvor står vi i prosessen? • Bakgrunnen – hvorfor samkommune? • Forsøksforskriften og status • Arbeidet med grunnavtalen • Veien videre

3. Hvor står vi i dag? • Kommunene har sendt inn søknader i to omganger (februar og september) • Behandlet av kommunestyrene • KRD og fagdepartementene så langt positive • Sentral og regional stat, samt KS bidrar med økonomiske ressurser • Arbeid med å konkretisere bl.a. grunnavtalen

4. Hva kjennetegner samkommunen? • Geografisk nedslagsfelt større med to eller flere kommuner • Indirekte valgt styringsorgan valgt av kommunestyrene • Beslutningsmyndighet over egne oppgaver • Egen økonomi, men finansiert fra medlemskommunene • På de oppgaveområder som er lagt til samkommunen, er det samkommunen som har ansvaret for å levere tjenester til Innherreds innbyggere uavhengig av bosted.

5. Hvorfor samarbeid? • Krav til kvalitet og kompetanse • Stram kommuneøkonomi • Innbyggere med kunnskap og rettigheter • Behov for fagmiljøer og rekruttering • Flere trengende og færre hender • Mange oppgaver kan flere et større befolkningsgrunnlag • Mange oppgaver er det mer funksjonelt å se i en større sammenheng

6. Hvorfor samkommune? • Gir politisk styring med oppgaver • Gir oversiktlighet • Gir en felles arena og mulighet for nye roller • Gir et troverdig mottaksapparat for nye oppgaver • Beslutningseffektivt og tyngde • Vitaliserer og gir kraft til en regional utviklingsstrategi

7. Hvorfor ikke tradisjonelt samarbeid? • Svakheter knyttet til: • Lite beslutningseffektivitet • Lite handling og dårlig fremdrift • Manglende politisk styring og åpenhet • Lite oversiktlighet

8. Hvorfor ikke sammenslutning? • Ønske om lokal forankring og nærhet • Mange oppgaver løses best av kommunen selv • Reformbehovet gjelder utvalgte kommunale funksjoner, ikke typiske lokale oppgaver • Dagens kommuner er en ressurs • Vil beholde handlingsfrihet på lang sikt • Nasjonal standardløsning med liten nyhetsverdi

9. Styringsdokumenter for samkommunen • Kommunelov, forvaltningslov, særlovgivning • Forsøksforskrift (der samarbeidet krever unntak fra lovene) – godkjennes av departementet • Grunnavtale og bestemmelser for samarbeidet - kommunenes ansvar (avtalen er innenfor lover og forsøkets rammer) • Delegasjonsreglement

10. Styringsdokumenter for samkommunen • Innherred forsøket krever bruk av forsøkesloven fordi: • Organiseringen av samarbeidet krever unntak fra kommuneloven • Samkommunen skal overta oppgaver som er lagt til kommunene etter særlovgivningen (unntak fra særlover) • Nedenfor følger gjennomgang av forsøkssøknaden og grunnavtalen så langt

11. Organiseringen av samarbeidet • Samkommunestyret treffer vedtak og har myndighet over samtlige oppgaveområder som er delegert fra kommunene • Samkommunestyre med 23 representanter – 9 fra Verdal og Levanger og 5 fra Frosta • Ledes av en av de tre ordførere etter turnus • Konstituerende møte velger ordfører, varaordfører og oppnevner rådmann

12. Organiseringen av samarbeidet • Rådmannen og vara oppnevnes av samkommunestyret og ansvaret går etter turnus • Samkommunen har ikke arbeidsgiveransvar • Oppgaver utføres av kommunalt ansatte som ikke endrer sitt ansettelsesforhold og beholder sitt oppsigelsesvern • Men arbeidstakerne skal være under samkommunens styring og ledelse (”utføre oppdraget”) etter føringer fra samkommunestyret • Eget oppnevningsutvalg med de tre rådmenn og inntil to av ansattes representanter for rekruttering av fagledelse. Rådmann treffer endelig vedtak

13. Organiseringen av samarbeidet • Faglederne tar over ansvaret faglederne/sektorlederne i dag har • Skal styre ressursbruk og være faglige ansvarlig på sine område • Lokalisering: • I den grad samlokalisering er nødvendig skal det sikres en balansert fordeling ift. nåværende antall arbeidsplasser • Samkommunen med eget delegasjonsreglement tilsvarende kommunene (må utarbeides)

14. Organisering av samarbeidet • Beslutninger treffes ved alminnelig flertall når minst halvpartene av medlemmene er tilstede • Hastevedtak kan treffes av ordførerne sammen og ved alminnelig flertall. Vedtak forelegges kommunene i etterkant • Samkommunens rådmann foreslår budsjetter og økonomiplan for samkommunestyret • Samkommunestyret vedtar forslag til økonomiplan og budsjett • De tre kommunestyrene vedtar endelig økonomiplan og budsjett

15. Organiseringen av samarbeidet • Samkommune skal ikke kunne ta ta opp lån eller gjøre kapitalinvesteringer • Kommunene tar stilling til ramme for samkommunens budsjett – kan ikke omprioritere områder som er samkommunens ansvar

16. Organiseringen av samarbeidet • Kontrollutvalget for samkommunen (6 medlemmer) består av medlemmer valgt fra kommunenes kontrollutvalg • Klageinstans for vedtak truffet av samkommunen er fylkesmannen • Tilsyn og kontroll gjennomføres i tråd med forvaltningsloven, kommunelovens og særlovgivningens prinsipper

17. Organiseringen av samarbeidet • Fleksibilitet i forsøksperioden • Oppgaver kan komme til underveis • Den konkrete organiseringen/utformingen av arbeidet må delvis skje etter oppstart av forsøket. Dette er samkommunestyrets ansvar. • Tilspasning av organisasjon som for en kommune. • Grunnavtalen kan endres dersom alle er enige • Mulighet for avslutning og uttreden av samarbeidet (men kanskje politisk vanskelig?)

18. Oppgaver og ansvar • Samkommunen arbeider innenfor særlovenes bestemmelser • Miljøvern: • Oppgaver etter miljøvernlovgivningen (viltloven forurensningsloven mv.), samt praktiske oppgaver • Landbruk: • Myndighet etter landbrukslovgivningen (jordlov, odelslov mv.) samt utviklingsoppgaver

19. Oppgaver og ansvar • Plan, byggesak og areal: • Felles samkommunal planadministrasjon • Kommunenes planutvalg fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører den enkelte kommune • Samkommunen er fast utvalg for øvrige saker • Samkommuneordførerer avgjør kommunal eller samkommunal behandling • Kommunestyrende fortsatt det overordnete ansvar (behandler saker fra hhv. kommunens og samkommunens som planutvalgt)

20. Oppgaver og ansvar • Kart og oppmåling (delingsloven) • Skatteoppkreving (og andre innkrevingsoppgaver) • Skattebetalingsloven • Bare oppkrevingen – inntektene tilfaller fortsatt kommunekassene • Sosialtjenester og rusomsorg • Lov om sosiale tjenester • Stor bredde i oppgaver (rus, boliger, utbetaling av økonomisk støtte mv.) • Hva med Verdals SATS forsøk ?

21. Oppgaver og ansvar • Barnevern • Lov om barnevernstjenester • Voksenopplæring • Del av opplæringsloven (bl.a. språkopplæring) • PP-tjenesten • Del av opplæringsloven • Kommunehelsetjenesten • Lov om kommunehelsetjenesten • Berører bl.a. legevakt, almenlegetjenesten mv. • Ikke institusjons- og hjemmebaserte tjenester

22. Oppgaver og ansvar • Oppgaver som ikke er lovpålagt til kommunene (ikke involvere departementet): • Næringsutvikling og profilering • Økonomiske og administrative systemer og støttefunksjoner • Oppgaveløsning både for samkommune og for kommune?

23. Viktige problemstillinger fremover • Rekruttering av fag/sektorledere • Videre konkret organisering av samkommunens virksomhet • Involvering og forankring • Budsjett og fordelingsprinsipper: • Romslighet • Tillit • Relativt like byrder • Ett budsjett og en økonomi for Innherred – uavhengig av hvem som har betalt hva