Inkludering eller ekskludering – hva betyr IA-avtalen?

1. Inkludering eller ekskludering – hva betyr IA-avtalen? Fagseminar, 5. - 7. mars 2012, Rica Nidelven Hotell, Trondheim ”Veien videre – hva nå?” - sykefravær, helsefremmende arbeid, nærvær. Solveig Osborg Ose dr.polit/seniorforsker/forskningsleder SINTEF Førsteamanuensis II, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

2. Tema: • Om oss og våre prosjekter • IA-avtalen – litt historikk og kort status • Sykefravær – lange trender og kompleksitet • Sysselsetting, sykefravær og gradering • Gradering/tilrettelegging – hallelujastemningen avtar • Tre barrierer • Kostnadsovervelting fra Folketrygden til arbeidsliv • På rett vei med inkludering? • Konklusjon

3. Om oss: • SINTEF (over 2000 ansatte) • SINTEF Teknologi og samfunn (240 ansatte) • Avd. Helse (49 ansatte) • Gruppe for arbeid og helse (11 forskere) • 11 forskere • 3 samfunnsøkonomer • 3 statsvitere • 1 sosiolog • 2 pedagoger • 1 epidemiologer • 1 lege

4. Noen av våre prosjekt • Avsluttede • Evaluering av IA-avtalen (2001-2009) (Arbeidsdepartementet) • Inkluderende arbeidsliv i kommunene (NAV FARVE) • Pågående • Gradering av sykmeldinger (NHO Arbeidsmiljøfond) • Oppfølging av sykmeldte – Hjelper det? (NAV FARVE) • Holdninger til fravær (NHO Arbeidsmiljøfond) • Evaluering av IA-avtalen (2010-2013) og protokollen (inkludert regelendringene 1. juli 2011)(Arbeidsdepartementet)

5. IA-avtalen ble 10 år i høst (2001-2011)

8. Utviklingen i IA-avtalen

9. Tettere oppfølging av sykmeldte=lavere sykefravær?

10. Oppfølging av sykmeldte, tilrettelegging, gradering og IA-avtalen BHT Dialogmøte 3 Dialogmøte 2 Deltagelse Dialogmøte 1 Hoved-organisasjonene NAV Gi sykmelder regelmessige tilbakemelding om egen sykmeldingspraksis sammenliknet med andre (P) • Skal vektlegge systematisk forebyggende HMS-arbeidet (IA) • Bidra til oppnåelse av målene i IA-avtalen + utprøvingsplasser (IA) • Sørge for at alle har nødvendig kompetanse (IA) • Fastsette og følge opp konkrete • aktivitets- og resultatmålisykefraværsarbeidet (IA) • Utarbeid oppfølgingsplaner (P) • Dialogmøte 1 innen 8 uker (P) • Tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte (P) Arbeidsgiver Ansvar for utarbeiding og aktiv bruk av et verktøy for hjelp i til rette-leggingsarbeidet (P) Deltagelse Deltagelse Deltagelse Tilbakemelding om sykmeldingspraksis< Deltagelse • Systematisk arbeid for måloppnålelse (IA) • To årlige møter om IA • Legge til rette for tilknytningsaktiviteter i langtidsfravær (P) • Bistå virksomhetene i utarbeidelsen av egne mål informasjon og veiledning om virkemidler, rutiner for oppfølging og fraværsregistrering, økonomiske støtteordninger, nye tiltak innenfor rammen av IA-avtalen • Gi råd og veiledning i saker i vanskelige enkeltsaker • Sørge for at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt NAV ALS Deltagelse Sykemelder • Vektlegge arbeidsevne og aktivitet – gradering (P) • Obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid (P) Arbeidstaker • Bidra til oppnåelse av målene i IA-avtalen (IA) • Bidra gjennom medvirkning (aml) og oppfølging av aktivitetsplikten (ftl) Sentralemyndigheter Hdir, AV-dir, Legeforeningen, Norsk Fysioterapiforbund og andre relvante fagmiljøer • Lover og regler (P) • Sikre bistand gjennom økonomiske og • kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. • Halvårsrapportpåegeninnsats og aktivitetertilArbeidslivs- og pensjonspolitiskråd Utarbeide forslag til faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet knyttet til ulike diagnoser, plager og tilstander (P)

11. IA-avtalen Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 – 31. desember 2013 Protokollen Partene gjennomgår her den samlede innsatsen rettet mot å redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Sykmelder Tidlig innsats Tilrettelegging, medvirkning og tilknytning Sanksjoner Ny modell for arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen – utsatt pga begrensninger i NAVs datasystem? Andre tiltak • Mål for samarbeidet • Forpliktelser i trepartssamarbeidet • Arbeidsgiverne og arbeidstakernes forpliktelser på virksomhetsnivå • Forpliktelser for partene i arbeidslivet • Myndighetenes forpliktelser • Organisering • Varighet • Oppfølging

12. Status IA-avtalen • Går greit med re-signering, noen vil ikke. • IA-registeret er ikke oppdatert - usikkerhet • IA-arbeidet flyttes oppover i organisasjonene – kompleksitet i regelverket? (HR/personal/HMS) • Mange kritisk til byråkratiet som vokser frem • Svært lite igjen av IA-avtalen som ikke dekkes av aml og ftl • NAV lokalt/NAV ALS – hvordan serves ikke IA-virksomheter? Har samme regelverk. • Organiseringen av avtalen sentralt – stort system!

13. Utviklingen i sykefraværet

14. Arbeidsmarked og sykefravær Sammensetning, disiplinering og press

15. Forskning på sykefravær har vist…. • Type arbeid Helse Arv ogoppvekst Arbeidsinnhold(krav, kontroll, støtte) Livsstil Sykefravær, mestring og trivsel • Ledelse Kollegialt samarbeid • Utdanning Muligh. pers utvikling - Familerelasjoner Belønning (pekunær og annet) - Sosial status Kultur og tradisjon på arbeidsplassen Tjenester (helse/velferd) Lover og regler Kompensasjonsgrad For eksempel er derfor forebygging av sykefravær relativit komplisert…

16. Forskning på sykefravær har vist…. Helse • Type arbeid • Ledelse Arv ogoppvekst Arbeidsinnhold(krav, kontroll, støtte) • Utdanning Livsstil Sykefravær, mestring og trivsel Kollegialt samarbeid Belønning (pekunær og annet) Muligh. pers utvikling Familierelasjoner Tjenester (helse/velferd) Sosial status Kultur og tradisjon på arbeidsplassen Lover og regler Kompensasjonsgrad Arbeidsplass Individ System

17. Gradering ett av hovedsatsningene i kampen mot det "skyhøye sykefraværet" • Ny rapport publisert 28. februar 2012

19. For tilgang på rapport: • Last ned gratis på våre nettsider: www.sintef.no/arbeidoghelse • 350 sider, mange figurer og tabeller • Bestill papirrapport på epost til: hanne.kvam@sintef.no Skriv navn og adresse Pris: 450 kroner (=trykkekostnad + porto)

20. Rapporten inneholder følgende hovedtema: • Bakgrunn • Fakta om sysselsetting, sykefravær og gradering • Oppfølging, gradering og tilrettelegging • Holdninger til sykefravær og gradering • Bedriftshelsetjenesten sin rolle • Arbeidsgivere og leger • Casebeskrivelser • Vedlegg I: Datagrunnlag og metode • Vedlegg II: Figurer og tabeller detaljert næringskodenivå

21. Bakgrunn for forskningsprosjektet: • Sterkt fokus på sykefravær, med tidsbestemte punkter for når de sykmeldte skal følges opp av arbeidsgiver, NAV og legene – grunnlag for god oppfølging om de får et helseproblem. • Et godt regelverk som sikrer at veien ut av arbeidslivet har mange stoppskilt og barrierer, er et viktig prinsipp for å få til et inkluderende arbeidsliv. • Ett av de viktigste tiltakene de siste årene for å hindre utstøting fra arbeidslivet - delvis/graderte sykmeldinger fremfor full sykmelding.

22. Gode erfaringer fra regelendringer 1. juli 2004 - økt fokus på graderte sykmeldinger – reduksjon i sykefraværet med 20 prosent • Med denne bakgrunnen foreslo "Ekspertutvalget for sykefravær" i februar 2010 at det igjen burde skje et markert skifte fra full til gradert sykmelding. • Antok stort potensial for å øke andelen graderte sykmeldinger • Partene i arbeidslivet ble deretter enige om at arbeidsevne og aktivitet skulle vektlegges, for i størst mulig grad å kunne ta i bruk gradert sykmelding(protokollen)

23. I vårt prosjekt • Går vi gjennom kunnskapsgrunnlaget bak forslaget om en sterk økning i bruk av graderte sykmeldinger. • Fokus på arbeidsplassen

24. Datagrunnlag • Tidligere forskning (gradering, tilrettelegging, holdninger, legens rolle, BHT) • Registerdata fra NAV og SSB • Store datasett med millioner av observasjoner, celle-data • Intervjuer med ledere, ansatte, tillitsvalgte, verneombud, NAV, BHT og leger • 213 intervju, 43 virksomheter • alle transkribert og kodet • flere tusen sider med intervjumateriale • Spørreskjemaundersøkelse til 2500 virksomheter 2011/2012 (uttak 9. februar) • Metodetriangulering

25. "Ekspertgruppen anser at et markert skifte fra full til gradert sykmelding er hensiktsmessig ut fra fire hensyn: • "Ekspertgruppen anser at et markert skifte fra full til gradert sykmelding er hensiktsmessig ut fra fire hensyn: • For de dominerende helseproblemene blant sykmeldte er aktivitet vanligvis mer helse‐ og rehabiliteringsfremmende enn det passivitet vil være. Helsefremmende aktivitet kan for de fleste oppnås gjennom fortsatt arbeid i deltid (eller fulltid). • Fortsatt kontakt med arbeidsplassen ved utnyttelse av gjenværende arbeidsevne forebygger varig utstøtning fra arbeidsplassen, og ivaretar derved et av IA‐avtalens øvrige formål. • Tidlig fokus på rett og plikt til utnyttelse av individuell arbeidsevne vil kunne bidra til å avdekke eventuelle arbeidsmiljøproblemer på arbeidsplassen, til å fremme inkludering, og til å framtvinge nødvendige forbedringer og tilretteleggingsbehov i tide. • Krav om utnyttelse av gjenværende arbeidsevne vil motvirke utilsiktet overforbruk av sykepenger, og dermed styrke legitimiteten til sykelønnsordningen." • [Rapport fra Ekspertutvalget for sykefravær 1. februar 2010, s 8]

26. Fakta om sysselsetting, sykefravær og gradering

27. Nesten en matematisk sammenheng • Økt bruk av gradert sykmelding=lavere sykefraværsprosent • Betingelsen er at antall sykefraværstilfeller og lengden på sykefraværstilfellene ikke endres som følge av graderingen.

28. Må definere hva som skal oppnås med ulike sykefraværstiltak. Er det: • Reduksjon i antall sykefraværstilfeller? • Reduksjon i lengden på sykefraværstilfellene? • Reduksjon i antall arbeidstakere som har sykefravær i arbeidslivet? • Reduksjon i sykefraværet som har andre årsaker enn sykdom? • Reduksjon i det lange fraværet som kan føre til exit fra arbeidslivet? • Reduksjon i folketrygdens utgifter knyttet til sykefravær? • Gradering: Ikke a) c) d) men særlig b) e) f)

29. Dager per tilfelle, dager per ansatt og tilfeller per ansatt

30. Andel graderte tilfeller og dager, kvinner og menn

31. Lengde på tilfeller, dager og tilfeller per ansatt NB: justert for graderingsandel, stillingsandel og ferie: Dager tapt av de som er avtalt

32. Sykefravær og alder

33. Gradering og alder

35. Sykefravær og sektorer

36. Sysselsetting og sektorer

37. Sektorfordeling - stabil

38. Gradering og sektorer

39. Sykefravær og utdanning

40. Sysselsetting og utdanningsnivå

41. Gradering utdanningsnivå

42. Sykefraværsprosent

43. Yrker og gradering

44. Næring og sykefravær

45. Gradering næring bådewithin og between

46. Hvem får gradert sykmelding? • Høyest andel innen lederyrker, akademikere og høyskoleyrker – høy grad av fleksibilitet i arbeidet sitt, lavt sykefravær • Lavest blant yrker uten krav til utdanning, operatører og sjåfører, salgs- service og omsorgsyrker – lav grad av fleksibilitet, høyt sykefravær og risiko for frafall • NB: Grunn til å tro at siden ledere, akademikere og høyskoleansatte har høyest graderingsandel, er det også sannsynlig at det er de som har mest fleksibilitet i arbeidet i de andre yrkesgruppene som har gradering. • Er det de som trenger det mest?

47. Hvorfor har de med høyere utdanning høyere graderingsandel: • Lettere å tilrettelegge for de, eller at • arbeidsgiverne prioriterer de • Sannsynligvis ikke uvilje, men reelle vanskeligheter som får økonomiske konsekvenser

48. Alle aktører er positive til gradering av sykmeldingene • Både tidligere forskning og våre egne analyser tilsier at alle aktører involvert i sykefraværsarbeidet har tro på at gradert sykmelding er et godt tiltak. • MEN, hallelujastemningen har dabbet av – to grunner: • Aktiv sykmelding ikke lenger mulig • Tilretteleggingstilskudd i mindre grad tilgjengelig på individnivå

49. Tre hovedutfordringer med gradering og tilrettelegging • Tilrettelegging og gradering går ut over andre medarbeidere • Mangel på produktive oppgaver som den sykmeldte kan gjøre tilsvarende "frisk-andelen" • Økonomiske belastninger med tilrettelegging

50. Tilrettelegging og gradering går ut over andre medarbeidere: • "Det som skjedde var at folk med dårlig rygg ble plassert sammen med en med god rygg, og han med god rygg tok alle løftene. Og det gikk ikke lang tid før han hadde dårlig rygg han også… Så det ødela arbeidsmoral. Og det var ikke motiverende for de som ikke kunne gjøre det, for de så jo at andre måtte slite på deres bekostning" (Sykmeldt, industribedrift).