1 / 38

JUS201

JUS201. Dag 5 16.10.09. Dagens program. Praktisk oppgave 7 Prosessuell kompetanse Klageregler Omgjøring uavhengig av klage Materiell kompetanse Legalitetsprinsippet Forvaltningsrettslige grunnprinsipper. Oppgave 7 . Klagefristoppgaven . Ting å legge merke til:

jersey
Download Presentation

JUS201

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. JUS201 Dag 5 16.10.09

  2. Dagens program • Praktisk oppgave 7 • Prosessuell kompetanse • Klageregler • Omgjøring uavhengig av klage • Materiell kompetanse • Legalitetsprinsippet • Forvaltningsrettslige grunnprinsipper

  3. Oppgave 7

  4. Klagefristoppgaven • Ting å legge merke til: • Fristregler er ofte vanskeligere enn det ser ut til • Fristberegning kan variere med sakstype • Tre viktige tidspunkter: Start – Avbrytelse – Slutt • Forskjellen på ”kommet frem” og kommet til kunnskap • Forskjell på direkte levering, vanlig post og e-post • Fristen i fvl § 29 står i kap VI og gjelder derfor enkeltvedtak • Løsningsforslag: • Fristen løper fra 26.09 og går ut 17.10. • Avbrytelse skjer 20.10 når mailen kommer til postmottak@fkd.dep.no • Ottos klage har kommet for sent

  5. Klagefrister i forvaltningsloven

  6. Klagefrister • Generelt om frister: • Når begynner fristen å løpe? • Hvor lang er den? • Hvordan avbryter man utløpet av fristen? • Sammenlign med foreldelse av krav, Foreldelsesloven §15 • Kan fristen forlenges av spesielle forhold? • Er det samme frist for alle?

  7. Hovedregel fvl. §§ 29 og 30:Klagefrist på 3 uker vedtak 3 uker Postklage mottatt Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør Gitt til off. tjenestemann med fullmakt Mail kommet frem til organets klageadresse

  8. Spesialtilfelle 1:Part krever begrunnelse etter § 24,3 Begrunnelseskrav framsatt 3 uker vedtak 3 uker Underretning kommet frem til part Offentlig kunngjort Fått eller burde skaffet seg kjennskap Begrunnelse mottatt

  9. Spesialtilfelle 2:A har fått en rettighet. B klager. vedtak 3 måneder 3 uker Kjennskap 1 Kjennskap 2

  10. Spesialtilfelle 3:Posten kom ikke fram til organet 1 uke Frist Får vite at erklæring ikke har kommet frem Klage fremsatt: Avgitt til postoperatør

  11. Oppreisning etter § 31 for oversittet klagefrist • ”Kan” behandle klagen • Hvis klageren ikke kan lastes • Eks: Ikke fått vite om fristens lengde • Eks: Vært alvorlig syk • Hvis klageren kan lastes (ikke har en god unnskyldning) må han ha ”særlige grunner” • Eks: Helt nødvendig sosialstønad • Etter et år er det uansett for sent

  12. Hva kan bli resultatet av klagen?

  13. Klageinstansens kompetanseFvl. § 34 • Klageinstansen prøver alle sider av saken • Statlig organ skal ”legge vekt på” kommunalt selvstyre ved skjønnsprøving • Ikke bundet av klagerens grunner • Kan ta hensyn til nye fakta i saken • Større frihet enn en overordnet domstol

  14. Omgjøring uavhengig av klage

  15. Omgjøring uavhengig av klageFvl. § 35 • Omgjøring av eget vedtak: • Hvis det ikke er til skade for noen • Hvis ingen har fått vite om vedtaket • Hvis vedtaket må anses ugyldig • Kan også gjøres etter klage. Klagen går da ikke til klageinstansen • Ingen frister, men mindre materiell mulighet

  16. Omgjøring uavhengig av klageFvl. § 35 • Overordnet organ omgjør vedtaket: • § 35,3: Mulig innen korte frister • Større materielt spillerom • Eks: Bredvold Skoger AS – konsesjonStatens landbruksforvaltning omgjør fylkeslandbruksstyrets vedtak • § 35,5 henviser til kompliserte ulovfestede regler. • Sikkerhetsventil for forvaltningen ved tungtveiende samfunnsinteresser • Eks: Omgjøre utslippstillatelse som ødelegger byens drikkevann

  17. Materiell kompetanse

  18. Materiell kompetanse • Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold • Må bygge på riktig jus • Må bygge på korrekte fakta • Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse • Fokus på innholdet i et vedtak • Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig

  19. Legalitetsprinsippet

  20. Legalitetsprinsippet • Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov • Prinsipp av grunnlovs rang • Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep • Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg

  21. Legalitetsprinsippet:Vedtak eller faktiske handlinger? • Et vedtak berører din rettslige stilling • Eks: Du pålegges å rive en ulovlig oppsatt hytte • Eks: Du pålegges å ta en vaksine • Lærebokas kap. 42 • En faktisk handling berører deg fysisk • Eks: Kommunens bulldoser kjører ned hytta • Eks: Sykepleiere holder deg fast og stikker sprøyta i deg • Inngripende handlinger er i utgangspunktet straffbare • Selve tvangen må ha særskilt lovhjemmel • Lærebokas kap. 39 (ikke pensum)

  22. Legalitetsprinsippet:Begrepsbruk • ”Kompetanse” betyr evne til å treffe til å treffe rettslig bindende beslutninger (vedtak) • Beslutninger uten kompetanse får ikke de rettsvirkninger innholdet tyder på. De er ugyldige • En faktisk handling kan ikke bli ugyldig, men ulovlig • Ikke alt som skjer i offentlig regi er myndighetsutøvelse. • Ikke all myndighetsutøvelse er inngripende

  23. Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen • Kan spores tilbake til folkesuverenitetsprinsippet • Folket selv gjennom sine valgte representanter skal bestemme grensene for forvaltningens virksomhet • John Locke: ”Essay on civil government” 1690 • Rousseau: ”Samfunnskontrakten” 1762 • Delvis tatt inn i grunnloven 1814 - §§ 96 og 99 • Lignende regler i Magnus Lagabøtes landslov 1274 – Kongen måtte følge lovene som var vedtatt på tinget

  24. Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen • Delvis begrunnet i maktfordelingsprinsippet • Før parlamentarismen var det ofte motsetninger mellom Regjeringen og stortingsflertallet • I dag viktigere å fokusere på kontrollen av det store forvaltningsapparatet • Legalitetsprinsippet er fundamentet for domstolenes kontroll med forvaltningen • Beskytter borgerne på grunnlag av loven

  25. Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen • Kravet om stortingsbehandling er også viktig for den politiske opposisjon • Opposisjonen er ikke tilstede i Regjeringen • Stortingsbehandling krever grundighet • Komitébehandling mer demokratisk enn bare høringer • Sakene blir mer fokusert i media – mulighet for flere å komme med innspill

  26. Legalitetsprinsippet:Virkninger • Økt forutberegnelighet • Minsker faren for myndighetsmisbruk • Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne • Bedre rettssikkerhet for den enkelte • Nært beslektet med menneskerettighetene

  27. Kort om menneskerettigheter i norsk rett • Menneskerettsloven av 21 mai 1999 nr. 30 • Inkorporerer flere internasjonale konvensjoner i norsk lov • EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjon • Flere FN-konvensjoner • Ved motstrid går disse reglene foran vanlige norske lover (unntatt grunnloven) • Unntak fra konvensjonenes hovedregler er i noen tilfeller mulig, men må vedtas i formell lov. (Eks: EMK art. 8 og 10)

  28. Legalitetsprinsippet som sperre • Vedtaket må ha hjemmel i lov • Det må være en ubrutt kjede av hjemler fra Stortinget til vedtaket • Lov – forskrift – vedtak • Hva med uklare lovtekster og skjønn? • Legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor • Eks: Hønsehaukdommen • Forvaltningens skjønnsfrihet avgjøres ved tolkning av loven

  29. Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment • Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel • Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren • Helhetsvurdering • Hvilket livsområde? • Inngrepets art? • Hvordan rammer det? • Hvor tyngende er det? • Hvor viktig er det for samfunnet at det gjøres et inngrep?

  30. Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold • Hvor presist må forvaltningens kompetanse angis i loven? • Generelle formuleringer øker forvaltningens spillerom og kan uthule kravet til lovhjemmel • Upresise tekster svekker forutberegneligheten • Hva hvis lovtekstene ble helt presise? • Ikke rom for faglige, politiske og skjønnsmessige vurderinger i forvaltningen • Eks: Umulig å ta hensyn til individuelle forhold hos søkeren

  31. Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold • Forvaltningen må utstyres med de nødvendige fullmakter – ikke mer • Fullmakter til å treffe vedtak eller lage forskrifter skal ikke brukes uten at det er nødvendig • Domstolene supplerer fullmaktene med uskrevne regler om myndighetsmisbruk

  32. Legalitetsprinsippet:Unntakene LOV Kravet til formell lov fra Stortinget er hovedregelen Unntakene er: • Organisasjons- og instruksjonsmyndighet • Det offentliges private autonomi • Spesielle kompetanseregler i grunnloven • Andre sedvanebaserte kompetanser

  33. Legalitetsprinsippet:Unntakene 1. Organisasjons- og instruksjonsmyndighet • Innenfor statens eget rettsområde. Bestemme over underordnede organer og de ansattes arbeid. 2. Det offentliges private autonomi • Eks: Trenger ikke lovhjemmel for å bestemme over bygg og inventar. 3. Spesielle kompetanseregler i grunnloven • = Stortinget i plenum vedtar skatt og bevilginger • Ikke noe stort unntak. Det skjer uansett i Stortinget 4. Andre sedvanebaserte kompetanser • Helt spesielle situasjoner • Eks: ulovfestet rett til å omgjøre vedtak, jfr. fvl. § 35,5 • Eks: enkelte tilfeller av nødrett

  34. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper

  35. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper • Legalitetsprinsippet • Forsvarlighetsprinsippet • Forsvarlig saksbehandling • Mesteparten lovfestet i forvaltningsloven • Saklighetsprinsippet • Avgjørelser må være saklig motiverte • Må ivareta samfunnets interesser • Må ikke legge vekt på personers religion, politisk syn osv. • Likebehandlingsprinsippet • Unngå usaklig forskjellsbehandling

  36. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper • Domstolskontroll med forvaltningen • Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs rang (konstitusjonell sedvanerett) • Hva kan domstolene overprøve? • Hjemmel for avgjørelsen (legalitet) • Om saksbehandlingsreglene er fulgt • Om riktig faktum er lagt til grunn • Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt

  37. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper • Domstolskontroll med forvaltningen (forts.) • Hensiktsmessighet innenfor skjønnsgrensen overprøves ikke av domstolene • Rt. 1995 s. 738 (Fett og lim) • Subsumsjon ved skjønnsmessige ord og uttrykk overprøves ikke i alle tilfeller • Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredningsdommen): unntakene må begrunnes • Rt. 1998 s. 1795 (Utvisningsdom II) vurderingstema av ”typisk rettslig natur” overprøves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv. • Mindre overprøving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk • Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgjørelsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise

More Related