KUNNSKAPSLØFTET

1. KUNNSKAPSLØFTET INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE

2. HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET? • INDIVIDETS KUNNSKAP OG LÆRINGSEVNE ER GRUNNLAGET FOR ELEVENS OG NORGES FREMTID • EN BEFOLKNING MED LANGT FLERE ELDRE OG FÆRRE HENDER OG HODER I ARBEID • GLOBALISERING

3. Hva er driverne bak K-LØFTET? • YTRE DRIVERE • INDRE DRIVERE : KUNNSKAP OM SKOLENS OG ELEVENES RESULTATER • KUNNSKAP OM SKOLENS VIRKEMIDLER • KUNNSKAP OM SKOLENS UTVIKLING

4. INDRE DRIVERE: Kunnskap om opplæringas resultater Individers læring Fag- og alders- gruppers læring Synet på læring, trening og utvikling Læringsut- byttets fordeling: Sosialt, kjønna, kulturelt

5. Dårlige grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne og digital kompetanse • Mange lærer ikke å lese • Dårlige i matematikk • 20-25 % av elevene fullfører ikke videregående opplæring • Gutta kommer dårlig ut • Skolen hjelper ikke elever med fremmedspråklig bakgrunn nok

6. HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET? • MATTEUS I NORSK SKOLE • NORDMENN SER IKKE LÆRING OG UTDANNING SOM VIKTIG NOK I DAG • NORSK SKOLE ER GOD, MEN IKKE GOD NOK • NORSKE ELEVER ER GODE, MEN IKKE SPESIELT FLITTIGE, MOTIVERTE OG DISIPLINERTE

7. De viktige utfordringer • Elevers lave læring begynner tidlig i grunnskole og ser heller ut til å forsterkes enn svekkes. • Når elever begynner på vgo, går rullgardina ned for manges del.

8. Norske elevers læring høy gjennomsnittlig lav

9. HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? • Å SETTE LÆRING AV KUNNSKAP I SENTRUM • Å HEVE ALLE ELEVERS KUNNSKAP- Å GI ALLE MER LÆRING • Å FORPLIKTE SKOLEN, ELEVENE OG FORELDRE PÅ KUNNSKAP • KOMPETANSE FOR FREMTIDEN AVHENGER AV GOD OG NYTTIG KUNNSKAP

10. HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? • PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGA • Å VEKTLEGGE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: • Lese, skrive, regne, digital kompetanse • VEKTLEGGE KOMPETANSE FOR FREMTIDEN • LÆRINGSSTRATEGIER OG MOTIVASJON • SOSIAL KOMPETANSE

11. Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy (engelsk) Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling og for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. Grunnleggende ferdigheter er

12. HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? • Å GI ELEVENE MULIGHETER TIL Å ARBEIDE I SITT EGET TEMPO MED RASK PROGRESJON DER HVOR DETTE ER MULIG • Å GI SKOLENE STOR FRIHET TIL ORGANISERE SITT ARBEID SLIK AT DET TJENER DEN ENKELTE ELEV • Å KREVE AT SKOLENE DOKUMENTERER ELEVENES LÆRING BEDRE

13. Om kompetansemål • Kompetansemålene i læreplanene for fag angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. • Elevene vil i ulik grad nå eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. Opplæringslovens § 1-2. Dersom en elev ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven.

14. Tilpasset opplæring • Hva er Kunnskapsløftets krav? • Hva tenker skoler å gjøre? • Hvordan skal arbeidet tilrettelegges for den enkelte elev? • Individuelle løsninger – gruppeløsninger

15. Utfordringene i tilpasset opplæring • Elevene får læremidler som passer den enkelte • Oppgaver og innhold som passer den enkelte • Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev

16. Utfordringene i tilpasset opplæring • Lære i sitt tempo og med vanskegrad som passer den enkelte • Tilpasning i tempo og vanskegrad, også i arbeidsmengde • Oppløsning av aldersbestemte løsninger/årstrinntenkning

17. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Både i grunnskolen og i videregående opplæring må omdisponeringen innenfor prosentrammen ta utgangspunkt i den enkelte elev og bygge på individuelt samtykke.

18. HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES • KULTUR FOR LÆRING - VERDSETTING • FORESATTES MEDVIRKNING- TID TIL LÆRING, RESPEKT FOR LÆRING OG LÆRERES ARBEID • GUTTER SOM EN SPESIELL UTFORDRING • MINDRE TID TIL SPILL, MEDIEBRUK – MER TID TIL LESING, SKRIVING OG REGNING

19. HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES • AKSEPT PÅ AT ELEVER GJØR FORSKJELLIGE TING PÅ SAMME ALDER, HAR FORSKJELLIGE LÆREBØKER OG LÆREMIDLER, ARBEIDER I ULIKE GRUPPER, HAR ULIKE UTFORDRINGER PÅ SKOLE OG HJEMME • BRUKER MER TID PÅ LÆRING HJEMME

20. HVA KAN SKOLEN GJØRE? • Profesjonelle lærere med fagkompetanse • Klare mål og klare krav til elevers læring • Klare tilbakemeldinger på elevers arbeid og læring i forhold til målene • Utfordringer til elevene som er tilpasset elevenes forutsetninger

21. HVA KAN FORESATTE MEDVIRKE TIL? • FORELDRES INTERESSE OG OPPFØLGING – I DET MINSTE VERDSETTING • ETTERSPØRRE TILBAKEMELDINGER PÅ ELEVES LÆRING • BYGGING AV GODE VANER RUNDT ELEVENES SKOLEARBEID