E N D
2. Elevvurdering i Kunnskapsløftet Johs Totland
rådgiver Utdanningsdirektoratet Takk for invitasjonen
PresentasjonTakk for invitasjonen
Presentasjon
3. Om Utdanningsdirektoratet
4. Om meg
5. Styringsdokumenter
6. Lov og forskrift
7. Skjematisk oversikt over vurdering i forskriften
8. Skjematisk oversikt over ”dei andre måla”
9. Opplæringslova § 1-2. Formålet med opplæringa
…..
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling.
…..
Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv.
10. Opplæringslova § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen
11. Opplæringslova § 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa
…..
12. Forskrift til opplæringslova § 4-1. Rett til vurdering
Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet.
Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte.
13. Forskrift til opplæringslova § 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering.
Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.
14. Forskrift til opplæringslova § 4-5. Vurdering utan karakter
I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. § 6-37 tredje ledd og opplæringslova § 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten.
15. Hva innebærer en evt. endring i § 4-5? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av ”dei andre måla” blir enda klarere
16. Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet Dokumentasjon etter FOR § 4-5 må være en del av skolen sitt internkontrollsystem (jf. AML § 5 og OPL § 9a-4)
Internkontroll er å se til at krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift blir overholdt.
Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir utøvet i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være skildret i administrative prosedyrer.
Tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene vil kunne oppfylle mye av dette
17. Forskrift til opplæringslova § 4-6. Vurdering med karakter
Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg får dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett.
….
Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.
Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart årstrinn i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale kompetansemål på årstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel 5.
18. Forskrift til opplæringslova § 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag
Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga.
Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i.
Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar.
19. Hva innebærer formuleringen: ”…kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett”? Eksempel 1 – Per
Jobber jevnt hele året, men sliter litt med å henge med i starten. Får 2 til jul. På siste prøve før karaktersetting får han 5. Læreren sier at han kan ikke få mer enn 3 fordi prøven til jul var større og omfattet flere mål.
20. Forskrift til opplæringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar
….. Relatert til dei kompetansemåla i faga som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, har dei enkelte karaktergradane dette innhaldet: Over middels måloppnåing i faget osv.
21. Forskrift til opplæringslova § 4-10. Varsling
Dersom det er tvil om ein elev på grunn av stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller dei føresette få skriftleg varsel. Varslet skal givast utan ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller åtferd kan påverke karakteren.
22. Prinsipper for opplæringen - elevmedvirkning Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning
Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket.
23. Prinsipper for opplæringen - tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål.
Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.
Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.
Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål
24. Prinsipper for opplæringen - læreres og instruktørers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere.
De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.
Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.
Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid.
25. Læreplaner - et kort tilbakeblikk
26. Læreplaner - et kort tilbakeblikk
27. Læreplanene for Kunnskapsløftet
28. Hva kjennetegner nye læreplaner? Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og prosess til læringsutbytte
Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring
Grunnleggende ferdigheter prioriteres
Progresjon og sammenheng i opplæringen
29. Ingen kategorisering Læreplanene for fag har ingen kategorisering av kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system – f. eks. Bloom
30. Kompetansemål Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
Kompetanse er
”evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”
31. Vurderingskriterier i St.m.nr.30 Kvalitetsutvalget foreslår at det utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier for alle læreplaner.
Departementet mener at det er kompetansemålene i læreplanene for fag som skal styre innholdet i opplæringen, og slik kunne legges til grunn for vurdering av elevenes og lærlingenes grad av måloppnåelse. Målene i læreplanene for fag må være utformet slik at elevene vurderes ut fra disse.
Det vil derfor være nødvendig at det både på lokalt nivå og i forbindelse med nasjonale prøver utvikles vurderingsstandarder eller – kriterier.
32. Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) Kjennetegn på læring/måloppnåelse beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse
33. Kjennetegn på måloppnåelse Utdanningsdirektoratet har arbeidet med forslag til kjennetegn på måloppnåelse i noen fellesfag
Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007:
I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys av Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om:
Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål.
34. Kompetansemål og vurdering KOMPETANSEMÅL
Hva elevene skal
kunne mestre/utføre
etter endt opplæring
på et gitt trinn
Kompetansemål på ett
målnivå VURDERING
Hva hver enkelt elev faktisk
mestrer (viser i praksis) på
et gitt tidspunkt
Hvordan skille mellom en elev
med hhv høy og lav kompetanse
i faget – hva mestrer disse ulikt?
35. Lokalt læreplanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag
Lage kompetansemål
Tolke kompetansemålene
Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold
Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)
2. 4. 7. 10. trinn + videregående opplæring
Tolke sentralt gitte kompetansemål
Evt. lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold
Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)
36. Hva gjør mange galt?
37. Situasjonen i norsk skole 1 Forskning, utredninger, undersøkelser sier:
Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring, både på individ- og systemnivå
Skolen har et høyt aktivitetsnivå
Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring?
Sammenliknbare skoler oppnår ulike elevresultater år etter år
Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i
Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan
38. Situasjonen i norsk skole 2 Ulike vurderingstradisjoner på barne- og på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen
De tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god prestasjon faktisk er
Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og trivsel, ikke om faglig kompetanse
Norsk skole preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene
40. Det fins ikke ”muntlige fag”
41. Det er lett å blande sammen kunnskap og kompetanse Kunnskap er mer enn en ting…
Aristoteles skiller mellom å vite/kunne (episteme), ha dyktighet (techne), og å ha klokskap (fronesis). Den første type for kunnskap behøver man for å forstå hvordan verden er oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den vitenskapelige kunnskapens oppgave. Man trenger en annen type kunnskap for å lage, skape og produsere, og dette kaller man den produktive kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender man for å utvikle skjønn, visdom og klokskap for å kunne leve som etiske mennesker og demokratisk samfunnsborgere.
Kompetanse
er avledet av det latinske peto som betyr ”å strebe” eller ”søke” etter noe. Avledningen competo betyr at det er sammenfall mellom evnen og det som etterstrebes. Et kjennetegn på kompetanse kan med dette formuleres som at evnen eller dyktigheten det gjelder, får gjennomslag eller viser seg i konkrete, praktiske situasjoner. Derfor er kompetanse noe som kan observeres, og som derfor kan beskrives i form av kompetansebeskrivelser (Pettersen s.212, 2005)
42. Mer om kunnskap og kompetanse
43. Eksempler feile måter å lage kjennetegn på måloppnåelse på
44. Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole:
45. Flere eksempler på kriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole:
Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 6:
Er svært aktiv i timen
Viser meget stor interesse for faget
Deltar svært ofte i diskusjoner
Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon
Har evne til å stille kritiske spørsmål og se sammenhenger
osv
46. Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse? Eksempel fra samme skole
Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 1:
Er passiv eller saboterer timen
Viser ingen faglig interesse
Uttrykker lite relevant kunnskap
Hva KAN denne eleven?
47. Flere eksempler - norskfaget Læreplanmål:
Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk
Beskrivelse av under middels - lav grad av måloppnåelse
Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I tillegg begås det en rekke formalfeil.
48. Eksempel bruk av Bloom som blir feil i forhold til kompetansemål
49. Enda et eksempel på feil
50. Enda et eksempel på feil Kunnskaper:
1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forståelse)
3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (analysere)
5-6: Utlede, vurdere, bedømme, beslutte (vurdering, begrunnelse)
Ferdigheter:
1-2:Oppdage, delta, velge (oppfattelse, handling)
3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utføre (imitasjon, vane)
5-6: Produsere, reparere, gjennomføre, beherske, fornye (komplekse og utviklede ferdigheter)
51. Uklar beskrivelse av kriterier Vurderingsarbeid
Elevane skal kjenne vurderingskriteria dei vert målt etter (Bra!). Når vi seier at det er mogeleg å oppnå ”full måloppnåing” på kvart nivå vil det seie at ei oppgåve som berre måler eit lågare nivå må få færre poeng (? Eleven har krav på en beskrivelse av hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse for de enkelte kompetansemålene – bruk av begrepet poeng blir her feil) enn ei oppgåve som krev meistring på eit høgare nivå. Full poengsum på ei oppgåve vil dermed ikkje nødvendigvis gje karakteren 6 (Hva menes her?). Differensiering stiller derfor større krav til bruk av valfrie oppgåver med ulike poeng/nivå. Elevar som vel vekk dei mest krevande oppgåvene vil dermed sleppe å få tilbakemelding om ”mangelfull måloppnåing” for høgare nivå, men dei vil då heller ikkje få dei høgaste karakterane. I nokre samanhengar er det nødvendig å ta utgangspunkt i fleire kompetansemål for å gje oppgåver som viser meistring på eit høgt nivå (Hva menes med høyt nivå?).
52. Men det er bra at en tenker!
53. Så hva mener dere i UDIR?
54. Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene)
I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer
Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene
55. Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det
sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?
56. Standard-/kriteriebasert vurdering
57. Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen
Eksamen må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker
Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men med ulik måloppnåelse
Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige kompetanse”
Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?
58. Nye karakterbeskrivelser Positiv beskrivelse av kompetanse - ikke mangel på kompetanse – også på de laveste karakterene
Beskrivelsene må være i tråd med kompetansebegrepet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, dvs beskrive mestring av fagkompetanse – ikke egenskaper ved eleven/lærlingen
Nye karakterbeskrivelser fra 1.8.2007 (jf. høring) Prioriteringer, valg, definisjonsmakt………
Hva kan en elev som får karakteren 1?
Gir føringer
- Tolkningsfellesskap nødvendig
Målet er mer likeverdig og rettferdig vurdering
Jørgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:
Prioriteringer, valg, definisjonsmakt………
Hva kan en elev som får karakteren 1?
Gir føringer
- Tolkningsfellesskap nødvendig
Målet er mer likeverdig og rettferdig vurdering
Jørgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:
59. Arbeidet med nasjonale kjennetegn for måloppnåelse Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for å prøve ut om dette kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle kjennetegn på skolenivå
60. Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå
være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering
styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger
bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor
sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet
fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte
Nasjonale vurderingskriterier skal ikke:
angi innhold eller arbeidsmåter som ikke er nedfelt i læreplanen (Lp i Lp)
forstås som en mistillit til lærerens profesjonalitet
forstås som en innføring av karakterer på barnetrinnet
ha for stort omfang
hemme den lokale handlefriheten
Tolkningsfellesskap nødvendig!Nasjonale vurderingskriterier skal ikke:
angi innhold eller arbeidsmåter som ikke er nedfelt i læreplanen (Lp i Lp)
forstås som en mistillit til lærerens profesjonalitet
forstås som en innføring av karakterer på barnetrinnet
ha for stort omfang
hemme den lokale handlefriheten
Tolkningsfellesskap nødvendig!
61. Utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn Hvordan bør nasjonalt gitte kjennetegn på måloppnåelse formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier på lokalt nivå?
Hva kjennetegner passe åpne og likevel presise kjennetegn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?
62. Vurderingskriterier – noen råd Lag kriterier til hele kompetansemål – verb og innhold samlet
63. Ikke lag kriterier til alle kompetansemålene – da ”dør du” I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to ”bestillingsverb” Dersom dette skal deles inn i kriterier i tre nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 3 = 210 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?
64. Hvert kompetansemål (evt. grupper av mål) må stå på egne ben Eksempel (fra NØ2):
gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift
65. Eksempel fra samfunnsfag 4. trinn I samfunnsfag på 4. trinn skal elevene blant annet kunne
• utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida (historie)
bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg (geografi)
samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk (geografi)
finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast (samfunnskunnskap)
67. Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr Husk at det det skal gis karakter på er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT.
Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet
68. Vurdering har stor betydning! Maktmiddel
Bygge opp/ødelegge
Selvbilde
Utvalg til høyere studier
69. Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007)
… og ingen sto igjen
Tidlig innsats for livslang læring
bl a side 79!
70. Departementet vil Gjennomgå regelverket om individvurdering
Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte Styrke lærernes kompetanse i vurdering
Prioritere forskning om vurdering i norsk skole
71. Lykke til!