H rselshemmedes Landsforbund HLF

1. H�rselshemmedes Landsforbund (HLF) Morten Buan Sentralstyret HLF Leder Foreldre/barn-utvalget HLF

2. HLF- en organisasjon i vekst 55 000 medlemmer Mange medlemsgrupper: Ca 140 nye medlemmer hver uke Tungh�rte/h�reapparatbrukere Tinnitus- og m�ni�rerammede CI-opererte voksne og barn (foreldre) D�vblitte/sterkt tungh�rtblitte Foreldre til h�rselshemmede barn P�r�rende til h�rselshemmede HLF har de siste 10 �rene hatt en jevne og sterk medlemsvekst: 1995: 15 000 medlemmer 1998: 24 500 medlemmer 2005: 42 000 medlemmer august 2006: over 45 000 medlemmer Men de siste �rene har det �tatt av�, med i snitt 200 nye medlemmer hver uke. HLF har mange medlemsgrupper som vi ivaretar interessene til: se foil Tungh�rte, v�r st�rste medlemsgruppe Tinnitusrammede (�resus, ukontrollerbar lyd som ikke skyldes lyder utenfra) M�ni�rerammede, (M�ni�re er svimmelhet, dotter i �ret, �resus, lydforvrenging, sterkt h�rselsnedsetting) d�vblitt/sterkt tungh�rtblitt, CI (Cochlea-implantat, operasjon, et avansert h�reapparat sender radiob�lger inn i sneglehuset, omdannes s� til lyd i hjernen) Foreldre, p�r�rende, HLF har de siste 10 �rene hatt en jevne og sterk medlemsvekst: 1995: 15 000 medlemmer 1998: 24 500 medlemmer 2005: 42 000 medlemmer august 2006: over 45 000 medlemmer Men de siste �rene har det �tatt av�, med i snitt 200 nye medlemmer hver uke. HLF har mange medlemsgrupper som vi ivaretar interessene til: se foil Tungh�rte, v�r st�rste medlemsgruppe Tinnitusrammede (�resus, ukontrollerbar lyd som ikke skyldes lyder utenfra) M�ni�rerammede, (M�ni�re er svimmelhet, dotter i �ret, �resus, lydforvrenging, sterkt h�rselsnedsetting) d�vblitt/sterkt tungh�rtblitt, CI (Cochlea-implantat, operasjon, et avansert h�reapparat sender radiob�lger inn i sneglehuset, omdannes s� til lyd i hjernen) Foreldre, p�r�rende,

3. HLFs overordnede m�l -form�lsparagrafen- Full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger At h�rselshemmede f�r bedre livskvalitet og gj�res mest mulig selvhjulpne Bekjempe fordommer mot h�rselshemming Holdningsskapende arbeid gjennom informasjon og forebyggende arbeid.

4. Organisering av HLFBarn - ungdomsarbeidet HLFs Foreldre- og barnutvalg Lokallag/ foreldreforeninger i HLF 17 Foreldreforeninger Restarter Foreldreforening i Oslo - Akershus Sekreteriat med 22 ansatte Fagbladet �Din H�rsel� Juridisk bistand til medlemmer HLFU - ungdomsorganisasjonen Foreldre- og barn utvalget representerer denne gruppen i HLF. -Medlemmene er selv foreldre til h�rselshemmede barn; foreldre til CI-opererte barn, foreldre til tungh�rt barn, foreldre til barn som har valgt tegnspr�k et sentralt organ som velges av Landsm�tet. 4 foreldrerepresentatner, 2 vara. - Jobber med sentrale interessepolitiske saker - arrangerer kurs for kontaktpersoner men ogs� for foreldre/barn, f.eks overgang til videreg�ende skole for foreldre og ungdom. Lokallagene/foreldreforeninger Arrangerer turer, sosiale treff, kurs, samlinger. 17 stykker mer eller mindre aktive. Foreldre- og barn utvalget representerer denne gruppen i HLF. -Medlemmene er selv foreldre til h�rselshemmede barn; foreldre til CI-opererte barn, foreldre til tungh�rt barn, foreldre til barn som har valgt tegnspr�k et sentralt organ som velges av Landsm�tet. 4 foreldrerepresentatner, 2 vara. - Jobber med sentrale interessepolitiske saker - arrangerer kurs for kontaktpersoner men ogs� for foreldre/barn, f.eks overgang til videreg�ende skole for foreldre og ungdom. Lokallagene/foreldreforeninger Arrangerer turer, sosiale treff, kurs, samlinger. 17 stykker mer eller mindre aktive.

5. Hvem er H�rselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)? H�rselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for landets unge h�rselshemmede. I dag i overkant av 1200 medlemmer i alderen 0-35 �r HLFU gir tilbud til og gjennomf�rer aktiviteter for ungdom i alderen 13-35 �r SummerCAMP (15-35 �r) Ungdomshelg (13-18 �r) Julebordshelg med kurs (18-35 �r) Lokale aktiviteter www.hlfu.no � viktig informasjon til h�rselshemmet ungdom

6. Briskeby skole og kompetansesenter Videreg�ende skole Eneste i Norden med tilrettelagt oppl�ring Landsdekkende kompetansesenter � veileder knutepunktskolene � M�let er at Briskeby skal bli et nasjonalt kompetansesenter p� h�rselsrehabilitering HLF eier og driver Briskeby skole og kompetansesenter som ligger i Lier og er en del av stat ped systemet Videreg�ende skole (verdens f�rste til � tilby undervisning for h�rselshemmede kun basert p� oral pedagogikk) Eneste skolen i Norden som har tilrettelagt oppl�ring for h�rselshemmede som ikke �nsker � bruke tegnspr�k Ogs� landsdekkende kompetansesenter for tungh�rte, tungh�rblitte/d�vblitte unge og voksne, p�r�rende og fagpersoner. HLF mener at Briskeby m� v�re et sikkerhetsnett for alle tungh�rte som g�r p� vgs i sitt n�rmilj�. Hvis det viser seg at det lokale tilbudet ikke fungerer godt nok for den tungh�rte eleven m� de f� tilbud om vg oppl�ring p� Briskeby. HLF eier og driver Briskeby skole og kompetansesenter som ligger i Lier og er en del av stat ped systemet Videreg�ende skole (verdens f�rste til � tilby undervisning for h�rselshemmede kun basert p� oral pedagogikk) Eneste skolen i Norden som har tilrettelagt oppl�ring for h�rselshemmede som ikke �nsker � bruke tegnspr�k Ogs� landsdekkende kompetansesenter for tungh�rte, tungh�rblitte/d�vblitte unge og voksne, p�r�rende og fagpersoner. HLF mener at Briskeby m� v�re et sikkerhetsnett for alle tungh�rte som g�r p� vgs i sitt n�rmilj�. Hvis det viser seg at det lokale tilbudet ikke fungerer godt nok for den tungh�rte eleven m� de f� tilbud om vg oppl�ring p� Briskeby.

7. HLF Briskeby skole og kompetansesenter as ligger i Lier i Buskerud fylke og eies av H�rselshemmedes Landsforbund (HLF). Briskeby videreg�ende skole har et tilrettelagt oppl�ringstilbud til h�rselshemmede som ikke bruker tegnspr�k.� Briskeby tilbyr ogs� elevkurs, deltidsopphold, kurs for l�rere og andre fagkurs. HLF Briskeby skole og kompetansesenter as er en likeverdig og inkludert del av det statlige spesialpedagogiske st�ttesystemet for h�rselshemmede (Statped).

8.

9. HLFs m�l for tilbudet til h�rselshemmede barn Alle elever med et kommunikasjonshandikap (d�ve, tungh�rte og CI-opererte) skal ha et individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, pedagogisk og psykososialt , tilpasset den enkeltes behov. H�rselshemmede elever m� sikres sm� klasseenheter (12-15 elever). Det statlige spesialpedagogiske st�ttesystemet (Statped) m� yte god oppf�lging og bistand til alle elever med et kommunikasjonshandikap. Screening av alle nyf�dte slik at h�rselstapet oppdages raskt. Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv). Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv). Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv). Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv). Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv). Mange h�rselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p� problemer fordi de ikke f�r et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som h�rselshemmede. De f�r ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnsst�y i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og st�tte i form av spesialundervisning, f�r ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all h�rselshemmede elever skal f� et Individuelt tilpasset oppl�ringstilbud, sm� klasseenheter og at Statped skal gi god oppf�lging. HLF har i mange �r kjempet for at alle barn skal h�rselsunders�kes med en gang de er f�dt. Dette arbeidet har n� resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn h�rselsscreenes allerede p� f�deavdelingen. Dette vil sikre at h�rselstapet oppdages rast, og at n�dvendig oppf�lging kan settes i gang (h�reapparat, Ci-operasjon osv).

10. Endelig h�rselscreening av alle nyf�dte i Norge - 2009 Fakta om screening av nyf�dte barn H�rselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets �re, for s� � sende sm� klikkelyder inn i det indre �ret. M�leutstyret som brukes fanger opp klikkene som sm� ekkolyder. Selve testen tar f� minutter.P� bakgrunn av resultatene kan man se om barnet har en normal funksjon av det indre �ret eller ikke. Med normal funksjon av det indre �ret, kan man anta at barnet har normal h�rsel. Det f�des cirka 60.000 barn i Norge hvert �r, omtrent 60 barn blir f�dt med et s� stort h�rselstap at de trenger oppf�lging med h�reapparat eller CI for � utvikle h�rsel og talespr�k.

11. Habilitering for h�rselshemmede barn i alderen 0-6 �r STRAKS Veiledning basert p� en talespr�klig tiln�rming til foreldre til og fagfolk som arbeider med h�rselshemmede barn Kurs for foreldre, H�r mitt spr�k, med vekt p� � stimulere til en talespr�klig utvikling. Omfang og organisering av tjenestetilbudene, vil variere i innf�ringsfasen da sentrene i ulik grad har erfaringer med de ulike tilbudene.

12. Skolens organisering? PP-tjenestens organisering? Stat Ped�s organisering? Kommunens organisering? Pengestr�mmene? Krav til kompetanse? L�rerutdanning? Krav til kompetanse hos rektor og SFO og PPT? Pensum og innhold i l�ringen? Samarbeidsformer til kommune og helse? Fremlegger rapporten i juli 2009 Midtlyngutvalget

13. Dokument nr. 8: (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Laila D�v�y og Dagrun Eriksen om � sikre tilbud om habilitering og rehabilitering for cochlea-implanterte barn og voksne

14. HLF sitt innspill til revidering av Oppl�ringsloven �2.6 og 3.9 Rett til oppl�ring i og p� tegnspr�k Sikrer et tilrettelagt oppl�ringstilbud Tar h�yde for ekstra timer, assistent osv Ikke i takt med utviklingen, eks CI Sikre like rettigheter for de som velger talespr�klig ikke tegnspr�k Oppl�ringslovens � 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm h�ring p� L�replanen for d�ve i fjor h�st utvidelse av oppl�ringslovens �2.6 (grunnskole) og �3.9 (videreg�ende) Rett til oppl�ring i og p� tegnspr�k. Sikrer barnet et tilrettelagt oppl�ringstilbud, b�de i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar ogs� h�yde for de s�rlige utfordringer som h�rselshemmede barn m�ter i en intergrert skole � ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med h�rselshemming som ikke har tegnspr�k. Denne gruppen omfattes i dag av oppl�ringslovens �5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespr�k normalt �h�rer� inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er n�dvendig. Vi ser ogs� stadig mer bruk av og henvisning til oppl�ringslovens � 1.2 om �tilpasset oppl�ring�. HLF opplever at enkelte foreldre velger �2.6 for � sikre den tilrettelagte oppl�ringen, men tvinges da til � bruke tegnspr�k, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespr�klige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor h�rselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tungh�rte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspr�k og tale. Ogs� sikre tungh�rte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f� et godt tilrettelagt l�ringsmilj�. Oppl�ringslovens � 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm h�ring p� L�replanen for d�ve i fjor h�st utvidelse av oppl�ringslovens �2.6 (grunnskole) og �3.9 (videreg�ende) Rett til oppl�ring i og p� tegnspr�k. Sikrer barnet et tilrettelagt oppl�ringstilbud, b�de i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar ogs� h�yde for de s�rlige utfordringer som h�rselshemmede barn m�ter i en intergrert skole � ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med h�rselshemming som ikke har tegnspr�k. Denne gruppen omfattes i dag av oppl�ringslovens �5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespr�k normalt �h�rer� inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er n�dvendig. Vi ser ogs� stadig mer bruk av og henvisning til oppl�ringslovens � 1.2 om �tilpasset oppl�ring�. HLF opplever at enkelte foreldre velger �2.6 for � sikre den tilrettelagte oppl�ringen, men tvinges da til � bruke tegnspr�k, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespr�klige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor h�rselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tungh�rte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspr�k og tale. Ogs� sikre tungh�rte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f� et godt tilrettelagt l�ringsmilj�.

15. Nasjonale retningslinjer Ved behandlingen i Stortinget av oppl�ringsloven ble det gitt et p�legg til Departementet om � utarbeide nasjonale retningslinjer for barn med CI som velger talespr�k. HLF i m�te med statssekret�r Lisbeth Rugtvedt � enige om � lage veileder � 1.mai Diskusjon om forskrifter til oppl�ringsloven vedr�rende barn med CI Stortinget KUF komiteen � Gerd Janne Kristoffersen � Lena Jensen� i gangsatt arbeid med forskrifter � utkast 1.sept 2009

16. Oppl�ringsloven �Ot.prp. Nr. 55 Endringer i oppl�ringsloven � gjelder fra 1.august 2009 Departementet foresl�r at � 8.2 blir endret. Gruppest�rrelse Oppl�ringa skal delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for siosialt tilh�r. Mykje av oppl�ringa skal g� f�re seg der. PPT kan i sakkyndig vurdering si noe om organisering utover spesialundervisningen

17. NRK Brennpunkt Rettet fokus p� forskjellsbehandlingen for barn med CI som velger talespr�k i relasjon til de som velger tegnspr�k. Satte fokus p� endringsbehovet i oppl�ringsloven for � im�tekomme behovet for CI brukere som velger talespr�k Oppl�ringslovens � 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm h�ring p� L�replanen for d�ve i fjor h�st utvidelse av oppl�ringslovens �2.6 (grunnskole) og �3.9 (videreg�ende) Rett til oppl�ring i og p� tegnspr�k. Sikrer barnet et tilrettelagt oppl�ringstilbud, b�de i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar ogs� h�yde for de s�rlige utfordringer som h�rselshemmede barn m�ter i en intergrert skole � ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med h�rselshemming som ikke har tegnspr�k. Denne gruppen omfattes i dag av oppl�ringslovens �5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespr�k normalt �h�rer� inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er n�dvendig. Vi ser ogs� stadig mer bruk av og henvisning til oppl�ringslovens � 1.2 om �tilpasset oppl�ring�. HLF opplever at enkelte foreldre velger �2.6 for � sikre den tilrettelagte oppl�ringen, men tvinges da til � bruke tegnspr�k, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespr�klige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor h�rselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tungh�rte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspr�k og tale. Ogs� sikre tungh�rte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f� et godt tilrettelagt l�ringsmilj�. Oppl�ringslovens � 2.6: Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm h�ring p� L�replanen for d�ve i fjor h�st utvidelse av oppl�ringslovens �2.6 (grunnskole) og �3.9 (videreg�ende) Rett til oppl�ring i og p� tegnspr�k. Sikrer barnet et tilrettelagt oppl�ringstilbud, b�de i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging. 2.6 tar ogs� h�yde for de s�rlige utfordringer som h�rselshemmede barn m�ter i en intergrert skole � ekstra timer, assistent eller redusert grupper. Gjelder da ikke for barn med h�rselshemming som ikke har tegnspr�k. Denne gruppen omfattes i dag av oppl�ringslovens �5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talespr�k normalt �h�rer� inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er n�dvendig. Vi ser ogs� stadig mer bruk av og henvisning til oppl�ringslovens � 1.2 om �tilpasset oppl�ring�. HLF opplever at enkelte foreldre velger �2.6 for � sikre den tilrettelagte oppl�ringen, men tvinges da til � bruke tegnspr�k, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talespr�klige. Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor h�rselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tungh�rte barn HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnspr�k og tale. Ogs� sikre tungh�rte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f� et godt tilrettelagt l�ringsmilj�.

18. Veileder for oppl�ring av barn og unge med h�rselshemming Barn og unge med h�rselshemming f�r et tilpasset og likeverdige oppl�ringstilbud Hjelpemiddel for beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner Personale i barnehager, l�rere og foreldre Oppl�ringsl�pet fra f�dsel til endt videreg�ende oppl�ring Anbefalinger og r�d om hva som er god praksis for tilrettelegging av oppl�ringstilbud til h�rselshemmede barn og unge Anbefalingene er ikke rettslig bindende for mottakerne.

19. Tilrettelegging i barnehagen Oppl�ringslovens � 5-7 gir barn under oppl�ringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp. Ekstra personalressurser, behov for s�rskilt kompetanse eller h�rselstekniske hjelpemidler Barnets behov skal ligge til grunn for omfang og innhold i den sakkyndige hjelpen. PPT utarbeider sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Foresatte har innsynsrett og uttalerett etter forvaltningsloven Rett til spesialpedagogisk hjelp kan oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen

20. Overgang barnehage - skole