1 / 33

Manduksjoner i statsrett

Manduksjoner i statsrett. Benedikte Moltumyr Høgberg. 1. Innledning. 1.1 Grunnleggende prinsipper Maktfordeling Folkesuverenitet Menneskerettigheter. 1.2 ”Konstitusjonen”. Består av: Grunnloven Konstitusjonell sedvanerett Lex superior-prinsippet Hva innebærer lex superior?

judd
Download Presentation

Manduksjoner i statsrett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg

  2. 1. Innledning • 1.1 Grunnleggende prinsipper • Maktfordeling • Folkesuverenitet • Menneskerettigheter

  3. 1.2 ”Konstitusjonen” • Består av: • Grunnloven • Konstitusjonell sedvanerett • Lex superior-prinsippet • Hva innebærer lex superior? • Kritikken av lex superior

  4. 1.2.1 Konstitusjonell sedvanerett • Hva er sedvanerett? • Tradisjonell lære • Ensartet praksis • Lang tid • ”opinio juris” • Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse • Fornuftig regel • Alminnelig rettsoppfatning • ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

  5. Konstitusjonell sedvanerett forts. • Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? • Den er forfatningsrettslig • Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG • Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv • Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

  6. Konstitusjonell sedvanerett forts. • Kritikk fra to kanter: • I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen, Graver) • Helhetsvurdering • Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith) • Eks parlamentarisme • Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

  7. 1.3 Forfatningsendringer • Grl § 112 • Prosessuelle og materielle endringsregler • Benyttes ved endringer, tillegg og unntak • I grl tekst • I konstitusjonell sedvanerett

  8. 1.3.2 Materielle endringsregler • ”ånd og prinsipper” • Rettslig betydning? • Antikvert? • Fromt ønske? • Direktiv til Stortinget? • EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? • Sammenhengen med grl § 1 • Stortinget som grunnlovstolker

  9. 2. Stortingets rolle • Stortingets viktigste oppgaver: • Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a • Beskatningsmyndighet, grl § 75 a • Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

  10. 2.1 Lovgivende myndighet • Stortinget som lovgiver • Odelsting og Lagting, grl §§ 49 og 73 • President, visepresident og sekretær • Loven må vedtas i begge ting, grl §§ 76 flg • Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

  11. Lovgivende myndighet forts. • Delegasjon av lover • Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ • To teorier: • Delegasjon tillatt i den grad det er behov • Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt • Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper • Domstolskontroll på to nivåer

  12. 2.2 Skattebeslutninger • Hva? • Beslutninger med pålegg om skatteplikt • Hvem treffer beslutning? • Stortinget i plenum • Hvorfor? • Folkesuverenitet og maktfordeling • Hvilket innhold? • Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

  13. Skattebeslutninger forts. • Hvilken trinnhøyde? • Foran formell lov ved motstrid • Hvor lenge varer en skattebeslutning? • Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år • Delegasjon? • Skill mellom delegasjon i lov og plenum

  14. 2.3 ParlamentarismeMistillitsvotum • Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit • Sedvanerett: Rettslig plikt til å gå av • Hvem må gå? • Den som får votumet mot seg; regj. el statsråd • Kan alle St. repr. reise mistillitsforslag? • Mistillitsvotum bør begrunnes

  15. Parlamentarisme forts • Kabinettspørsmål • Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker • Ingen rettslig plikt til avgang? • Når foreligger kabinettspørsmål? • Formuleringene må ikke være for løse • De to siste kabinettspørsmål: • Mars 2000: Bondevik I • November 2001: Bondevik II

  16. 3. Utøvende myndighet3.2 Kongelige prerogativer • Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen • Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26 • Direkte innblanding fra Stortinget • Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov • Generelle direktiver fra Stortinget i plenum • Stortingets kontrollfunksjoner

  17. Kongelige prerogativer forts. • Indirekte innblanding fra Stortinget • Stortinget som grunnlovstolker • Stortinget som bevilgningsmyndighet • Legalitetsprinsippet • Parlamentarismen

  18. Kongelige prerogativer forts.Provisoriske anordninger • Hva? • Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen • Hvem og hvordan? • Kongen i statsråd, grl § 28 • Hvorfor? • Tidligere var Stortinget samlet sjelden • Hvilket innhold? • ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

  19. Provisoriske anordninger forts. • Hvilken trinnhøyde? • Må ikke stride mot grl og formell lov • Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a. • Når? • Når Stortinget ikke er samlet • Hvor lenge? • Varer til neste Storting • Kan delegeres til utfylling

  20. Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd • Kongen er øverste leder av utenriksstyre • Stortingets innflytelse på utenriksstyre • Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite • Regler om organisering av utenriksstyre • Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 • Generelle direktiver og parlamentarisme • Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

  21. Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd • § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse • Traktat er en folkerettslige forpliktelse og/el rettighet mellom stater/internasj. org. • Kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

  22. Grl § 26, 2. ledd forts. • Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke • For traktatinngåelse • Ved traktater av særlig viktighet, OG • Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning • Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93 • Virkning av manglende forhåndssamtykke • Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme • Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

  23. Utenriksstyre, grl § 93 • Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon • EØS-avtalen 1992 • Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse • Ikke endre grl • Formålsbetraktning • ”internasjonal sammenslutning” • Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen • Saklig begrenset område

  24. 4. Dømmende myndighet • Domstolene, grl § 88 forutsetter • Domstolene er dømmende makt • Instanser under Høyesterett • Kan anke til Høyesterett • Unntak i § 88, 2. pkt. • Ingen domsmyndighet over Høyesterett • Ikke Kongen • Ikke EFTA-domstolen • Ikke EMD i Strasbourg

  25. Domstolenes prøvelsesrettmed lovers grunnlovsmessighet • Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta) • Prøver lover og forskrifter mot positiv rett • Prøver form • Personell kompetansemangel • Prosessuell kompetansemangel • Prøver innhold • Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v. • Økonomiske eller personlige rettigheter?

  26. Prøvelsesrett forst. • Høyesterett vil legge vekt på • Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet • ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig • Om lovene er vanskelige å endre? (Smith) • Virkning • Erstatning eller loven settes til side? • Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)

  27. 5. Menneskerettigheter5.1 Legalitetsprinsippet • Lovfestet vs ulovfestet • To tilnærminger til ulovfestet prinsipp • Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith) • Lovskravet i strafferetten, grl § 96 • Tilsvarende krav i EMK?

  28. Lovskravet i strafferetten • Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 • Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift • EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig • Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? • Ikke administrativ beslutning • Rett til kontradiksjon • Ikke nødvendig med norsk dom • Ikke adgang til ”privat” domstol

  29. Lovskravet forts. • Hva menes med ”straff”? • Et onde påført av staten • Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216 • Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? • Formålet og hensikten med reaksjonen • Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett • Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen • Hvor alvorlig er reaksjonen?

  30. 5.2 Tilbakevirkningsforbudet • Grl § 97; strafferett er kjerneområdet • Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 • Begrunnelse; rettferdighet og rettssikkerhet • To typetilfeller: • Legge nye byrder til eldre handlinger • Vern om bestående rettigheter • Rettsregelteori eller standardteori? • Urimelig tilbakevirkning som settes til side? • Rt 2005 s 855 (Allseas) og HR 10. mars 2006 (Arves trafikkskole)

  31. 5.3 Ekspropriasjon, grl § 105 • Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag • Hva er ”full erstatning”? • Se lov av 6. april 1984 nr 17 • Eldre dommer kan være tolkningsmomenter • Ekspropriasjon er eiendomsavståelse • Rådighetsinnskrenkninger • Begrensninger i eierens beføyelser • Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

  32. 5.4 Ytringsfrihet, grl § 100 • Sammenlikning EMK art 10 • Skiller ikke mellom formell og materiell • Formell ytringsfrihet • Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd • Unntak for barn og unge • Unntak for brevsensur

  33. Ytringsfrihet forts. • Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd • Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant • Politiske og ikke-politiske ytringer • Unntak i lov, (kontrakt), klart definerte grenser • Konkret interesseavveining • Gjelder både lovgiver og domstoler • Hva med lex superior-prinsippet?

More Related