240 likes | 441 Views
Uførepensjon. Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3 - 2012. Ny uførepensjon – prinsipp – samme som arbeidsavklaringspenger.
E N D
Uførepensjon • Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. • Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene? • Stein Stugu • Forsvar offentlig pensjon • 19/3 - 2012
Ny uførepensjon – prinsipp – samme som arbeidsavklaringspenger Hva blir konsekvensene for tjenestepensjon? 66 % av lønn 6 G
Uføres alderpensjon Andel uførepensjonister etter kjønn og alder, NAV 31/3 - 2011
Samordningsreglene • Utfordring – hvordan samordne? Kilde: KLP, hentet fra Unio notat 5/2011
Hvordan samordnes med arbeidsavklaringspenger? • Samordningsfordel ivaretatt for tenkt grunnpensjon • Ingen samordningsfordel (fiktivfordel) for tilleggspensjon • Samme metodikk ikke tilstrekkelig for å ivareta verdien av dagens samordningsfordeler i offentlig uførepensjon
Uføretrygd og inntekt • I dag helt andre regler i offentlig uførepensjon og folketrygden • Folketrygden: • Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. • Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på 60 000)Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad.
Offentlig uførepensjon og arbeid • Arbeid i offentlig sektor: • All inntekt skal samordnes med pensjon, dvs. ikke fribeløp • Arbeid i privat sektor (ikke omfattet av OffTP): • Fribeløp som i folketrygden, men avkorting for uføregrad/tidligere stillingsprosent
Opptjening til ny alderspensjon - alleårsregelen • Regjeringen (prop 130 L, side 151): • Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år. • Men foreslår likevel opptjening i ny alderspensjon til 62 år
Overgang til alderspensjon ved 70 år • Uførepensjon G-reguleres – alderspensjon G – 0,75 % • Utsetter overgang til levealdersjustert alderspensjon – dvs. at uførepensjon er høyere • Er det rimelig at uføre har høyere pensjon? • Men – er levealdersjusteringen rimelig?
Fortsatt oppsatt rett • • Oppsatt rett reguleres med samme regulering som G, dvs. som med lønnsvekst i samfunnet. Fripoliser etter mønster fra privat sektor har mye dårligere regulering, slik at verdien over tid vil være mye mindre enn oppsatt rett. • • I privat sektor er det nå en tendens til at en også kutter fripolise for uføredelen i tjenestepensjon. En begynner altså på ny opptjening hver gang en begynner hos ny arbeidsgiver. Det er viktig å sikre seg mot en tilsvarende utvikling for de som er kommer fra offentlige tjenestepensjon. • • Også under utbetaling blir oppsatt rett regulert opp tilsvarende lønnsvekst for uførepensjonister. Regulering av utbetaling fra private tjenestepensjonsordninger er normalt lang dårligere.
Oppsatt rett vs. fripolise, uttak fra 67 år • Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift): • Oppsatt rett, 3,3 % opp i året • Fripolise, 1,5 % opp i året
Barnepensjon • 10 % tillegg i pensjon for hvert barn under 18 år • Maksimalt 90 % av pensjonsgrunnlag • Samordnes ikke med pensjon fra folketrygden
Noen andre momenter • Fortsatt basere seg på sluttlønn • Mulighet for utbetaling ved uføregrad under 50 % • Ingen nedre grense i offentlige uførepensjonsordninger • Uførepensjon ved alderdomssvekkelse etter 64 år • Mulighet til å ta opp forholdet til andre ytelser? • Bostøtte • Hjemmehjelp • Egenandeler, f.eks. barnehage, skolefritidsordninger
Press på ytelsespensjon • Innskuddspensjon – ingen forpliktelse etter innbetaling • Ytelsespensjon – tidligere arbeidsgiver har fortsatt ansvar • Ytterligere innbetaling hvis lønnstillegg – økte pensjonsrettigheter skal dekkes inn • Lavere avkastning – høyere innbetaling
Avkastning • Grunnlagsrente er senket etappevis fra 4 % til 2,5 % • Øker behovet for avsetninger til pensjon • KLP 16/11 – 2011: • Varsler 12 % stigning i pensjonspremie • Skyldes endring i grunnlagsrente • Lavere avkastning på kapital • Lønnsoppgjør – økt inntekt
Oppsatt rett vs. fripolise, 30 000 fra 67 år – dette skal betales • Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift): • Oppsatt rett, 3,3 % opp i året • Fripolise, 1,5 % opp i året
Nye regnskapsregler • Dagens Næringsliv 6/2 – 2012: • Fra januar 2013 skal hele verdien av pensjonsforpliktelsen inn i regnskapene i de børsnoterte selskapene. Da kommer smellen på egenkapitalen.Nye regnskapsregler tvinger børsnoterte bedrifter til å synliggjøre udekkede pensjonsforpliktelser. • Lav beregningsrente gjør at mye egenkapital forsvinner. Svenske bedrifter slipper unna med en høyere diskonteringsrente. Ytelsespensjonsordninger er i ferd med å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Kombinasjonen av fallende statsrenter og endrede regnskapsregler skaper en giftig effekt. Effekten er at egenkapitalen i flere selskap blir kraftig redusert.
Solvens 2 • EU direktiv om forsikringsordninger • Øker kapitalkravet til pensjon • Mål å redusere antall fripoliser (NOU 2012:3) • Nedre grense for fripolise kapital på 1,5 G (ca. 15 500 i årlig pensjon) • Midlene overføres til pensjonsordning hos ny arbeidsgiver eller IPA
Fristilte bedrifter • Bærer forpliktelsene fra pensjonister fra virksomheten • Slår spesielt uheldig ut for bedrifter/institusjoner med relativt mange pensjonister • Burde kollektivet tatt regninga?
Forsvar for ytelsespensjon • Offentlig pensjon er nøkkelen • Synliggjøre områdene der offentlig pensjon er bedre enn private pensjonsordninger • Forsterke diskusjoner om fordeling av vekst – lønn over livsløp – skatt • Er det mulig å spare opp til pensjon, vil ikke alltid pensjon betales av det som skapes av verdier i et samfunn?