Forelesninger i familierett vårsemesteret 2009 professor Tone Sverdrup

1. Velkommen til Forelesninger i familierettvårsemesteret 2009 professor Tone Sverdrup Familierett: 6 ganger Arverett: 4 ganger 10 ganger ( 20 timer)

2. Forelesninger i familierett I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

3. Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 6. utgave 2009. Alternativt med 5. utgave. Fra nettet: Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

4. LæringskravDet kreves god forståelse av følgende emner: • Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. • Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie • Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. • Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. • Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. • Oppgjørsreglene når partene har særeie • Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. • Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

5. Det kreves kjennskap til følgende emner: • Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning • Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet • Bruksrett til bolig

6. Familierett - lover • Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) • Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) • [Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 er opphevet] • Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 • Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) • Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) • Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 • Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

7. Rettskildebildet ellers • Lovforarbeider • Rettspraksis • Litteratur • Reelle hensyn

8. To motstridende hensyn: Selvstendighet og fellesskap

9. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld gjeld 1/2 1/2

10. I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND) Ektefelle B’s felleseie (giftorätt) Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide førekteskapet 1/2 1/2 Samlet nettformue 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2

11. Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven endret 27. juni 2008.Trådte i kraft 1. januar 2009 § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Tidligere § 1 har blitt ny § 1 a og tidligere § 1 a blir ny § 1 b. • Partnerskapsloven er opphevet • Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden • Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 • Men kan - ved enighet - også omgjøres til ekteskap, el. § 95 fjerde ledd

12. Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1a (18 år), § 3 (nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v. • Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse vilkårene ikke er oppfylt. • Prøving av vilkårene - el. kap. 2 • Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

13. Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

14. § 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises 5 innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne. Det samme kan en hjelpeverge som er oppnevnt etter vergemålsloven 8 § 90 a flg, dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag.

15. 2. Oppløsning av ekteskapet • Ekteskapet kan oppløses på tre måter: • dødsfall • skilsmisse • oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

16. § 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.        En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 .        Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

17. 2.1 Skilsmisse • Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: • etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 • etter samlivsbrudd (to år) § 22 • direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) • direkte etter § 24 tredje ledd

18. Virkningene av skilsmisse • Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt • Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

19. 2. 2 Separasjon - § 20 • også kalt legal separasjon • må kreves (av den ene eller begge) • ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører • Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

20. §20. Separasjon.        En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.        En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

21. Sentrale virkninger av separasjon • Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. • Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. • Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd. • Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 • Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". • Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

22. §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting

23. Sentrale virkninger av samlivsbrudd • Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 • Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 • Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" • Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. • Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

24. Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Peders felleseie Martes felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: Gjeld gjeld 1/2 1/2

25. I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Peders felleseie Martes felleseie Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½ ½

26. I dag: Ved ekteskapets opphør Skjevdelingsregelen Peders eiendom som er felleseie Martes eiendom som felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før ekteskap Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet deles likt 1/2 1/2 1/2

27. BEGREPER • Felleseie • Særeie • Sameie • Eneeie • Formuesordning • Rådighetsdel (brutto og netto) • Boslodd

28. Familierett og formuerett To regelsett styrer i familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og delvis lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd. bl. a Hva eier hver av ektefellene? Hvor mye får hver ved delingen ? Brutto rådighetsdeler = utgangspunktet for delingen

29. Karis felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling Brutto rådighetsdel § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

30. EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

31. - Vet vi nå hvem som eier hytta på Geilo?

32. Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie” • Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 • Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

33. Felleseie Nettoformuen skal i utgangpunktetlikedeles viktige verdier deles normalt ikke – blant annet skjevdelingspostene arv og gave – de er likevel ”felleseie”

34. Hva er særeie?

35. Særeie: Formuen deles ikke liktved opphør, § 42.1 dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

36. Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie/ Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

37. Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige: Særeie Felleseie

38. Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

39. Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

40. Eierforhold og formuesordning • Eierforhold: Hvem eier hva? • Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene • Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel hver • Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? • Felleseie: Nettoformuen deles i utgangspunktet, § 58.1 • Særeie: Formuen deles ikke, § 42.1, hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

41. Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd: “Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

42. Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Hustruen eier 2/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

43. Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling Brutto rådighetsdel § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

44. Flere begreper • Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie • Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra • Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel) • Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

45. Underholdsplikt under ekteskapet§ 38 • Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse • Yter etter evne • Bare under samlivet, jf. § 79

46. Underholdsbidrag etter samlivet§ 79 flg. • Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 • Utmåles etter evne og behov, § 80 • Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

47. Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

48. I dag tar vi for oss Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

49. Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie/ Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

50. I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt Gjeld gjeld 1/2 ½ ½ 1/2