Prosjektoppgave i NTNU-studiet eGovernment våren 2010

1. Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT:Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave i NTNU-studiet eGovernment våren 2010 v. Pål Magnar Dahlø og Asle Brustad, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK)

2. Bakgrunn • STFK har en egen satsning på IKT-området innenfor fagenhet for regional utvikling kalt ”IKT-programmet” • Den har forankring i eTrøndelag som igjen har sitt utspring i eNorge-planen • I vår oppgave har vi valgt å ta for oss to konkrete prosjekter innenfor to av fire innsatsområder innenfor IKT-programmet • Innsatsområde: Digital forvaltning – IKT-utvikling i kommuneneProsjekt:Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag • Innsatsområde:IKT-infrastruktur/digital utviklingProsjekt:Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag

3. Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: FEIDE-prosjektet representerer etter vår meningen en hybird-tilnærming i henhold til Heeks definisjoner Delkonklusjon: • FEIDE-prosjektet nasjonalt har en meget god forankring fra både Kunnskapsdepartementet og i mange sentrale plandokumenter (statsbudsjett, eKommuneplaner) • Det har videre en ryddig organisasjon regionalt i Trøndelag og opererer på flere relevante arenaer. • Både forståelse, forankring og forpliktelse er relativt godt ivaretatt • Det er en utfordring at det for grunnskolen oppleves å ha form av ett utviklingsprosjekt med relativt lite gevinstpotensial • Videre er det en utfordring at det ser ut til at man ikke arbeider mot det samme målet på tvers av departementer og direktorater nasjonalt

4. Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: ????? Delkonklusjon: • Hovedkonklusjonen på gjennomføringen av prosjektet Full BREDDE 3.0 må betegnes som en suksess. • God forankret fra sentralt hold og forpliktet ift økonomi. Til tross for at kvantitet synes å overskygge kvalitet, så er dette forståelig opp mot å skaffe full dekning. • Kravet om teknologinøytralitet i sammenheng med lokalkunnskap har svekket gjennomføringen i mindre deler av prosjektet, og fikk dramatiske følger i en kommune. Der måtte gjennomføres nye runder påfølgende år. Men erfaringen gjorde da sitt til at målene ble nådd. • Da prosjektet ble avsluttet ble hele fylket definert til å ha en dekning på 98 % på fast/trådløst bredbånd og 100 % inkludert mobilt bredbånd.Dette iht en landsdekkende dekningsanalyse fra Teleplan. I realiteten har vi beregnet dekningen til 99,5 %. • Slik sett har vi ikke kommet helt mål etter prosjektets målsetning. • Men i tillegg til litt redusert måloppnåelse har prosjektet gitt oss mye når det gjelder nye prosjekter som gjennomføres.

5. Hovedkonklusjon sett under ett • Forankringen opp mot nasjonalt nivå er gjennomgående lik for begge prosjekter. • Det som i hovedsak skiller prosjektene er sluttbrukernes opplevelse av nytteeffekt. • I FEIDE-prosjektet er det vanskelig å se umiddelbare gevinster ved å gjennomføre prosjekter i kommunene. • I Full BREDDE 3.0 er det motsatte tilfelle, her er det en gjennomgående enighet om god nytteeffekt på alle involverte nivå. • I FEIDE-prosjektet er det en utfordring at det ikke er tilstrekkelig samhandling mellom departementene. • Når det gjelder Full BREDDE 3.0 kan man si at det motsatte er tifelle, her har 3 departementer dratt i samme retning fra dag 1 (samferdselsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet og fornyings- og administrasjonsdepartementet). • En hovedkonklusjon blir derfor at graden av samarbeid på departementsnivå får konsekvenser videre nedover i systemet.