EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet

1. EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet Professor dr. juris Finn Arnesen

2. Fra politikk til juss? EØS-avtalens føringer • Innholdet i offentlig finansierte velferdsytelser • Vilkårene for å være berettiget til ytelsene • Hvem skal levere ytelsen?

3. De aktuelle EØS-reglene • Reglene om det offentliges anskaffelser • Tjenestereglene • Etableringsreglene • Statsstøttereglene

4. Reglene om det offentliges anskaffelser • Regulerer prosessen etter at man har bestemt seg for å henvende seg til markedet • Egenregi-situasjonen • Sak C-573/97, Sea. • Kontroll som svarer til den det offentlige har over egne tjenestegrener • Ikke krav om ”individuell kontroll” • Egenregi selv om det utføres enkelte oppdrag for andre • Velferdsrelaterte tjenester – uansett beskjedne krav • Krav til utformingen av tekniske spesifikasjoner • Krav om underretning til ESA om kontraktstildelinger • Reell skranke: De alminnelige reglene om de fire friheter

5. Tjenestereglene • Utgangspunktet om fri bevegelighet for tjenesteytelser • Er offentlig finansierte velferdstjenester ”tjenester”? • EØS art. 36: Tjenester som vanligvis ytes mot betaling • Det er ikke noe vilkår at det er mottakeren av tjenesten som betaler • Rettspraksis: Tjenester som ytes av det offentlige, finansiert over offentlige budsjetter, er ikke ”tjenester” • Skille mellom de situasjonene der det offentlige selv yter tjenesten, og de der andre betales for å yte den

6. Når tjenesten kjøpes i markedet • Anskaffelsesreglene i EØS-avtalen legger få føringer • Rettspraksis: EU-rettens grunnleggende prinsipper gjelder like fullt (se f. eks. sak C-226/09) • Gjennomsiktighet i tildelingsprosedyrene • ”Passende grad av offentlighed” – har kontrakten interesse for foretak i andre land? • Likebehandling av tilbydere • Frihet i utformingen av krav til leverandør • Ytelsesrelaterte krav • Statusrelaterte krav - etableringsreglene

7. Etableringsreglene • Utgangspunktet om fri etableringsadgang • Profittmål som (dis)kvalifiserende omstendighet • Rettspraksis – sak C-70/95, Sodemare. Adgang til å kreve at de leverandører som bidrar til å realisere velferdsordninger ikke driver med profitt for øyet

8. Statsstøttereglene • Utgangspunktet om forbud mot statsstøtte • Forbudet gjelder statsstøtte til foretak • Rettspraksis: Virksomhet som drives av det offentlige, finansiert over offentlige budsjetter faller utenfor • Linje til tjenestebegrepet • Kort om egenregiforetak som også henvender seg til markedet

9. Sammenfatning • Der det er vilje, er det vei • Å henvende seg til markedet fordi man er redd for EØS-brudd, er ikke svært rasjonelt • Det er ingen plikt til å henvende seg til markedet • Hvis man først gjør det, kommer EØS-retten inn, og risikoen for regelbrudd øker • Begrunnelsen for å henvende seg til markedet må søkes på annen kant