1 / 133

1. Forelesningenes formål

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, våren 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett). 1. Forelesningenes formål. En teoretisk innføring i sentrale selskapsrettslige problemstillinger som oppstår i forbindelse med selskaper og deres rettsforhold.

kolya
Download Presentation

1. Forelesningenes formål

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forelesninger i selskapsrett3. avdeling, våren 2008Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen(Institutt for Privatrett)

  2. 1. Forelesningenes formål En teoretisk innføring i sentrale selskapsrettslige problemstillinger som oppstår i forbindelse med selskaper og deres rettsforhold

  3. 2. Den videre fremstilling – systematikk • Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. Avdeling • Forelesningene behandler ikke: • Konkurs • Inntreden, uttreden og utelukking • Mislighold • Oppløsning og avvikling • Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform

  4. 3. Området for selskapsretten • Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen? • Organiseringen av selskaper • Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker • Forholdet til selskapets kreditorer

  5. 3. Området for selskapsretten (forts.) • Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover (rammelovgivningen, se pkt 3.2) • Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver (virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen

  6. 3. Området for selskapsretten (forts.) selskapet selskapsdeltakerne Tredjemenn, eks. selskapskreditorene

  7. 3. Området for selskapsretten (forts.) • Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen) • Registreringslovgivningen • Regnskaps- og revisjonslovgivningen • Foretaksnavneloven • Konkurranseloven • Børsloven • Verdipapirhandelloven

  8. 4. Rettskilder 4.1 Ansvarlige selskaper • Lovgivning • Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) • Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) • Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)

  9. 4.1 Ansvarlige selskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1980:19 Lov om selskaper m.v. • Ot.prp.nr. 47 (1984 –85)

  10. 4. 1 Rettskilder (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger • Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007 • Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004 • Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007

  11. 4.2 Aksjeselskaper • Lovgivning: • Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper • (Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper) • Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.

  12. 4.2 Aksjeselskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper • Ot.prp.nr.36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper • Innst.O.Nr. 45 (1994-95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap • Ot.prp.nr.4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4.juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (EØS- tilpasning) • Innst.O.Nr. 23 (1995-96) • NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning • Ot.prp.nr.23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) • Innst.O. Nr. 80 (1996-97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om… • Ot.prp.nr. 55 (2005-2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. • Innst. O. nr. 12 (2006-2007)

  13. 4.2 Aksjeselskaper (forts.) • Annen lovgivning: • Foretaksregisterloven nr. 78/1985 • Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 • Regnskapsloven nr. 56/1998 • Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 • Revisorloven nr. 2/1999 • Børsloven nr. 74/2007 • Verdipapirhandelloven nr. 75/2007

  14. 4.2 Aksjeselskaper (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger: • Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 • Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 eller 1. utg., Oslo 1998 • Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004

  15. 4.2 Aksjeselskaper (forts.) • Nettsteder: - www.osloboers.no • www.tolkingsuttalelser.dep.no • Corporate Governance http://www.oslobors.no/ob/norskeselskaper, • 28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet (http://www.odin.dep.no/jd/) • http://eur-lex.europa.eu/en/repert/1710.htm

  16. 4.3 EU - selskapsretten • EU- rettens betydning for norsk selskapsrett • Etableringsretten i EF- artikkel 43 (EØS artikkel 34) • Betydning for selskapers mulighet til å drive virksomhet i forskjellige EU- land (selskapers mobilitet) • Selskapsdirektivene: • Hovedsakelig minimumskrav til selskaper av den typen vi i Norge kaller ”allmennaksjeselskaper” (eng: ”Public Limited Companies”)

  17. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • EU- rettens betydning som rettskilde • Aksje- og allmennaksjeloven er tilpasset EU- direktivene • Stiftelsesreglene, kapitalforhold, fusjon/fisjon, grenseoverskridende fusjoner • EU- retten som del av det norske rettskildebildet: • Hvordan blir EU-retten systematisk en del av rettsanvendelsen?

  18. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Oversikt over direktivene og forslag til direktiver: • Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger • Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper • Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap • Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper

  19. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap • Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer. • Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett. • Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner. • Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat. • Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper

  20. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet . Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap. • Utkast til fjortende selskapsdirektiv: Direktivet om grenseoverskridende flytting av hovedsete. Regulerer grenseoverskridende flytting av et selskaps registreringssted.

  21. 5. Corporate Governance • Tre hovedspørsmål: • Hva er corporate governance? (pkt. 5.1) • Status i Norge (pkt. 5.2) • Hvilken sammenheng er det mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler? (pkt. 5.3)

  22. 5.1 Hva er corporate governance? • Ingen enhetlig definisjon • Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which companies are directed and controlled” • Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company ... consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders.”

  23. 5.2 Status i Norge • Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)” • Seneste reviderte versjon: 4.desember 2007 • Hovedformål: • Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 7) • Retningslinjene er ikke rettsregler

  24. 5.2 Status i Norge (forts.) • Normadressaten: • Selskaper med aksjer notert på norsk regulert marked, jfr. anbefalingen side 6 • Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3 • Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper • Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse • Sedvane?

  25. 5.2 Status i Norge (forts.) • Comply or explain (følg eller forklar) • Anbefalingen gjelder ikke absolutt • Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen

  26. 5.3 Sammenhengen mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler • Oversikt over det materielle innholdet i anbefalingen • Ulike typer regler: • Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven • Eks pkt om valgkomite

  27. 6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på • SAMMENSLUTNINGSBEGREPET • flere personer utøver en virksomhet rettet mot et felles mål, og at virksomheten har et visst omfang og en viss varighet • Realiseringen av formålet må skje gjennom en form for fellesaktivitet, og ikke ved at deltakerne utveksler ytelser seg i mellom • Eksempel • Selskap • Forening

  28. 6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.) • Enkeltpersonforetak • en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko (sel. § 1-1 tredje ledd) • Ikke en sammenslutningsform, og derfor heller som hovedregel ikke et selskap. • Unntak : Enpersonsaksjeselskap (asl. § 2-1)

  29. 6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.) • DEN RETTSLIGE REGULERINGEN AVHENGER AV SAMMENSLUTNINGSFORM • Hvilken organisasjonsform man velger, får betydning for den rettslige reguleringen av virksomheten • Eks ansvarlig selskap – selskapsloven • Aksjeselskap – aksjeloven • Stiftelse - stiftelsesloven • Forening - ulovfestet rett • Samvirkeforetak - samvirkeforetaksloven

  30. 6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.) • Hovedregelen om organisasjonsfrihet • Partene står i utgangspunktet fritt med hensyn til valg av organisasjonsform • Jfr. avtalefriheten • Unntak: Krav om særlig organisasjonsform som vilkår for oppstart av en særlig virksomhet • Eiendomsmeglingsloven § 2-4 • Børsloven § 9 • Verdipapirhandelloven § 9-8

  31. 6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.) • Valget av organisasjonsform binder: • Når partene har valgt en organisasjonsform, er de bundet av de rettsreglene som gjelder for denne formen

  32. 7. Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap7.1 Innledning • Hvorfor er det nødvendig med kunnskap om begrepene? • Ansvarlig selskap og aksjeselskap reguleres av ulike rettsregler • Avgrensning mot andre sammenslutningsformer som reguleres av andre særlige regler • Valg av form for derfor betydning for organiseringen av virksomheten, og dermed for virksomhetsutøvelsen

  33. 7.2 Selskapsdefinisjonen • ”Selskap” er en særlig sammenslutningsform • Ulike selskapsformer • Defineres etter deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene • Ansvarlig selskap • Selskaper med ubegrenset (personlig) deltakeransvar (ANS) • Selskaper med delt deltakeransvar (DA) • Aksjeselskap • Allmennaksjeselskap • Selskap med blandet deltakeransvar (KS/ Stille selskap) • Innholdet i selskapsbegrepet er i utgangspunktet likt

  34. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”? • Sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1) • Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap” • ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko”

  35. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Sel. § 1-2 (1) (a) jfr. § 1-1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår: • Virksomhet • Virksomheten må ha økonomisk karakter • To eller flere deltakere • Deltakernes felles regning og risiko

  36. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Virksomhet • ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet, i motsetning til enkelthandlinger eller mer avgrensede handlingskomplekser.” • Angir selskapsbegrepets nedre grense • Avgrenser selskapsbegrepet mot det rene tingsrettslige sameiet • Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet

  37. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap: • Eks flere rettssubjekter leier ut enheter i en bygård de eier sammen • Det økonomiske omfanget av leievirksomheten • Hva slags innsats kreves det av deltakerne i rettsfellesskapet? • Traktoreksempelet • Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?

  38. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Økonomisk karakter • Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne økonomiske fordeler • Ikke krav om overskudd • Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt og annet ikke-økonomisk formål.

  39. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • ”To eller flere deltakere” • For at et rettsforhold skal omfattes av selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere • Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak • Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven • Unntak: sel. § 1-1 tredje ledd

  40. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • ”Felles regning og risiko” • Kravet til ”felles” aktivitet avgrenser mot enkeltstående avtaleforhold, andre aktiviteter deltakerne utøver utenfor fellesskapet og mot alminnelig sameie • ”Regning og risiko” • Deltakerne er forpliktet til å dekke underskudd på driften og underbalanse i formuesstillingen • Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen • Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling • Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser

  41. 7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.) • Flere ulike selskapstyper-/grupper • Selskapene deles inn i ulike grupper etter ansvarsformen • Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved rettsforholdet • Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen

  42. 7.3 ”Ansvarlig selskap” • Legaldefinisjon i sel. § 1-2 (1) bokstav (b) ” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ” • Tre vilkår: • Selskap (jfr. ovenfor punkt 7.2) • Ubegrenset personlig ansvar • Opptreden som selskap overfor tredjemann

  43. 7.3 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1-2 (1) (b)) • Eks med ”Eiendomlux ANS”: Selskapsforpliktelser 3 millioner Deltaker B Hefter med hele sin personlige formue Deltaker C Hefter med hele sin personlige formue Deltaker A Hefter med hele sin personlige formue

  44. 7.3 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Selskapsdeltakernes ubegrensede og personlige deltakeransvar kan være udelt eller delt (”[…] udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser”) • Udelt deltakeransvar: Hver deltaker hefter for hele de totale selskapsforpliktelsene (ANS, jfr. foretaksnavneloven § 2-2) • Eks med Eiendomlux : Deltaker C hefter for 3 millioner Samlede selskapsforpliktelser: 3 millioner Deltaker B hefter for 3 millioner Deltaker A hefter for 3 millioner

  45. 7.3 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Delt deltakeransvar: Hver deltaker hefter bare for en (brøk-)del av selskapsforpliktelsene slik disse er til enhver tid (DA, jfr. foretaksnavneloven § 2-2) • Eks med ”Eiendomslux”: Deltaker C: 1/3 Dvs: ansvarlig for 1 million Samlede selskapsforpliktelser: 3 millioner Deltaker A: 1/3 Dvs. ansvarlig for 1 million Deltaker B: 1/3 Dvs. ansvarlig for 1 million

  46. 7.3 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Selskapet må opptre som sådant overfor tredjeperson • Selskapet må opptre som selskap i forhold til tredjemann, dvs. at selskapet må fremtre som rettssubjekt overfor medkontrahenter og det er det ansvarlige selskapet som sådant som erverver rettigheter og pådrar forpliktelser • Avgrenser ansvarlig selskap mot indre selskap og stille selskap, se selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c og d. Et indre selskap er et selskap ”som ikke opptrer som et selskap overfor tredjemann”

  47. 7.4 ”Aksjeselskap” • Legaldefinisjon i aksjeloven § 1-1 annet ledd: ”[.. ] ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.” • Tre vilkår: • Selskap, jfr. ovenfor punkt 7.2 • Med begrenset deltakeransvar • Som ikke er særskilt unntatt ved lov

  48. 7.4 ”Aksjeselskap” (forts.) • Selskap • Utgangspunkt: sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1) • Modifikasjon: unntak fra det alminnelige kravet om at et selskap må ha to eller flere deltakere, jfr. asl. § § 3-1 annet ledd første punktum: ”Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer” • Modifikasjon: innskrenkende tolkning av virksomhetsbegrepet i særlige situasjoner • Rt.1999 side 1147 ”Oslo Daminvesteringsselskap AS”: ”[…] det forhold at aksjeselskapets hovedformål er å inndrive et ervervet krav, [er] ikke til hinder for at selskapet har partsevne i saken” • Startfaseselskaper / skuffeselskaper

  49. 7.4 ”Aksjeselskap” (forts.) • Begrenset deltakeransvar • Ingen av selskapsdeltakerne (aksjeeierne) har ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelsene • Aksjeeiernes ansvar overfor selskapskreditorene er begrenset til det de har skutt inn i selskapet i form av betaling for aksjer • Jfr. også asl. § 1-2 (1): ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.” • Dersom kreditor ikke får dekning i selskapsformuen kan han ikke kreve at aksjeeierne gjør ytterligere innskudd eller gå på aksjeeieren personlig

  50. 7.4 ”Aksjeselskap” (forts.) • Som ikke er særskilt unntatt ved lov • Unntak i aksjeloven, jfr. § 1-1 tredje ledd (se nærmere like nedenfor) • Unntak i særlovgivningen • Aktieselskapet vinmonopolet, jfr. lov 19. Juni1931 nr.18 § 3 tredje ledd • Sparebanker, jfr. lov 24. Mai 1961 nr.1 § 1 fjerde ledd • Boligbyggelag, jfr. lov 6. Juni 2003 nr.38 § 1-1 annet ledd

More Related