Kjernen

1. Kjernen Arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar sammen (med god oppfølging fra trygd, aetat og bedriftshelsetjeneste) Arbeidstaker Arbeidsgiver

2. Nye muligheter • åpenhet om sykefravær • arbeidsplassen er den sentrale arena • trygd/aetat/arbeidstilsyn skal være serviceorgan for bedriftene • funksjonsvurdering fremfor diagnose - fokus på mestring • samarbeid arbeidsgiver - arbeidstaker - myndigheter • offentlige støtteordninger skal bidra til forebyggende arbeid på arbeidsplassen

3. Nye roller: Arbeidsgiver • dialog med arbeidstaker ved sykefravær • aktivt vurdere alternative oppgaver for arbeidstaker v/reduksjon i arbeidskapasitet • dialog med Trygdekontor, utløsing av støtteordninger

4. Nye roller: Arbeidstaker • ta del i dialog ved sykefravær • skal bidra med vurdering om egen funksjonsevne ved fravær • ta del i tilretteleggingen for å komme tilbake i arbeid/være i arbeid • ansvar for egen helse

5. Nye roller: Trygdekontoret • fokusskifte fra individ til bedrift • servicefunksjon overfor bedriftene om ulike støtteordninger/hjelpetiltak • fast kontaktperson på trygdekontoret for bedriften (IA-bedrifter) • ny sykmeldingsblankett

6. Nye roller: Fastlegen • redusert behov for sykmelding fra lege ved øking av egenmeldingsdagene • skal funksjonsvurdere for at sykmelding skal være gyldig • forventes å samarbeide med arbeidsgiver og arbeidstaker for å finne løsning i bedrift

7. Samarbeidsavtalen - arbeidsgivers ansvar • a. Ta initiativ til, og bidra positivt til dialog • b. Etablere rutiner for oppfølging av sykmeldte (innen • 12 uker) • c. Utarbeide individuell oppfølgingsplan innen 8 uker • d. Bidra til omskolering, etter- og videreutdanning • slik at den sykmeldte kan være i virksomheten • e. Legge til rette for arbeidstakere med redusert • funksjonsevne • f. Legge til rette for å kunne rekruttere og beholde • eldre arbeidstakere • g. Føre fraværsstatistikk, og oversikt over antall • personer innen ulike tiltak

8. Samarbeidsavtalen - arbeidstakers ansvar • a. Bidra positivt til dialog med nærmeste leder • b. Melde fra om forventet fraværslengde ved fravær • c. Levere egenmelding eller sykmelding • d. Opplyse om fraværet er relatert til • arbeidssituasjonen • e. Opplyse om egen funksjonsevne og tiltak for å • være i arbeid • f. Være aktivt med i utarbeidelsen av oppfølgingsplan • og bidra i dette

9. Samarbeidsavtalen - trygdeetatens ansvar • a. Gi tilbud om informasjon og veiledning • b. Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker • c. Utløsing av økonomiske virkemidler • d. Bistå med utviklingstiltak • e. Koordinere bistand fra offentlige instanser • f. Tilby statistikk over sykefravær fra • virksomhet/bransje • g. Samarbeide med BHT • h. Gjøre seg kjent med delmålene i virksomheten

10. Samarbeidsavtalen -status, prosess og forankring • Situasjonen i den enkelte bedrift • Beslutningsprosessen (ledelse, fagforening, samarbeidsorganer) • BHTs og andres rolle i prosessen • Synliggjøring av prosessen

11. Samarbeidsavtalen - mål • a. Redusere sykefraværet • b. Tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag • c. Øke den reelle pensjonseringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet • Egne delmål skal settes på virksomheten innen 12 uker.

12. Bedriftens beskrivelse av de enkelte delmål • Kort beskrivelse av situasjonen nå • Spesielle forhold, rammebetingelser for bedriften • Kort om tiltak • Konkrete mål, eller beskrivelse av mål 1.2.3 gir samlet en begrunnelse (forklaring) på de målene som er valgt

13. Delmål a Stikkord for delmål a) • Kan sykefraværet reduseres, hva er realistisk ? • Spesielle forhold, omorganisering etc. ? • Nevne spesielle tiltak, målgrupper • Konkrete mål (redusere sykefraværet med x % i løpet av y år), (beholde et allerede lavt sykefravær)

14. Delmål b Stikkord for delmål b) • Noe om bedriftens holdning eller policy ? Prioritere egne ansatte som taper arbeidsevne ? • Spesielle forhold (nedbemanning ?) • Muligheter for å finne tilpasset arbeid i bedriften • Oversikt over de som er på div. ”ordninger” • Konkrete mål eller mål for tiltak

15. Delmål c Stikkord for delmål c) • Beskrivelse av situasjonen nå, pensjoneringsalder • Spesielle forhold: nedbemanning, omorganisering, rekrutteringsbehov • Seniorpolitikk i bedriften ? Likebehandling ? • Kan det settes konkrete mål eller mål for tiltak ?

16. Nye roller: Bedriftshelsetjenesten • skal aktiviseres på bedriftenes premisser • økonomisk insentiv i Folketrygden for å bidra med å tilbakeføre langtidssyke (IA-bedrifter) • forventes å prioritere sykefraværs-forebyggende arbeid

17. BHT skal aktiviseres på bedriftens premisser • Bedriften må ha bestillerkompetanse • Bedriften må ”styre” gjennom avtaler og bruk • Behov for å revidere avtale

18. Refusjonstakst for BHT • Gjelder fra 1.juli i år, det vil komme en veiledning • Vil gjelde bistand fra BHT i enkeltsaker, for eksempel funksjonsvurdering, saksarbeid i forhold til trygdekontor, oppfølging på arbeidsplassen

19. BHT forventes å prioriteresykefraværs-forebyggende arbeid • Hva er det ? • Hva må da prioriteres ned ? • Individrettet v.s. Miljørettet arbeid

20. Kjernen Arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar sammen Arbeidstaker Arbeidsgiver Dette betyr at leder / ansatt får nye roller

21. Nye roller for leder / ansatt • Dette er en lederoppgave • Mandat • Rutiner • Kunnskap er nødvendig • Faktakunnskap • Trening • Rollene er akseptert av alle

22. Hva vil det si å være IA-bedrift • Det foreligger en avtale om delmål: • Redusere sykefraværet • Ansette (og ivareta) arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne • Øke pensjoneringsalderen • Bak avtalen om delmål ligger det en prosess om ledelse og ansatte har deltatt i

23. Hva vil det si å være IA-bedrift • Bedriften har egen kontaktperson ved det lokale arbeidslivssenter (gir assistanse og foretar saksbehandling) • Det blir gitt refusjon til BHTs arbeid med tilbakeføring av sykemeldte

24. Hva vil det si å være IA-bedrift • Rutinene er oppdatert og brukes (er knyttet til IK-systemet) • Bedriften har utvidet retten til bruk av egenmeldinger

25. Utfordringer i det å være IA-bedrift • Sykefraværsarbeidet må bygge på tillit og enighet • Lederne må skaffes opplæring • Holdningsendringer er ofte nødvendig • Delmålene som settes må være realistiske • IA-arbeidet må gi resultater

26. Alternativer • Arbeide som før • Ny arbeidsmåte (leder / sykemeldt, vil fremtvinge seg) • Bli IA-bedrift nå • Bli IA-bedrift senere

27. De viktigste aktørene må samarbeide: • NHO/Regionf./LF • LO/Fagforbund • Trygdeetatens Arbeidslivssentre • Bedriftene

28. PIL skolens IA kurs • Innhold og presentasjonsform • Vanskelig ? • Interaktivitet • Arbeidsheftet • Hvordan kan kurset brukes i egen bedrift • For hvem • Samlinger • Tekniske problemer ? Assistanse fra PIL-skolen

29. Nå-situasjonen • 20 prosent eller nesten 500.000 (=20%) av den yrkesaktive befolkning er • sykmeldt • på attføring • uføretrygdet • Uførepensjonister • ca. 30.000 i år 2000 • prognose: ca. 26.000 hvert år fremover

30. Nå-situasjonen (forts.) • Sykefravær • 200.000 årsverk tapt i 2000 • økningen i 2000 = 20.000 tapte årsverk • 24 dager/år i gjennomsnitt • ca. 35% høyere i Norge enn i Sverige • veksten flater ut • Kostnader • 40-45 milliarder kroner/år • bedriftene betaler halvparten

31. Utvalg og avtaler • Sandman utvalgets innstilling om endret sykelønnsordning er lagt tilside • Istedenfor er det inngått en intensjonsavtale mellom partene og regjeringen om 20% reduksjon av sykefraværet innen 2005 • Det er innført virkemidler for å nå dette målet: • Generelle virkemidler • Bedrifter som inngår samarbeidsavtale med det lokale arbeidslivssenter (og blir IA-bedrift) får spesielle virkemidler

32. Nye virkemidler • vesentlig mer penger til bedriftsintern attføring • økt støtte til lønnstilskudd for å få personer med redusert yteevne tilbake i arbeid • mer kjøp av helsetjenester for å redusere helsekøer (betalt av Folketrygden) • sykepenger til gravide er et offentlig ansvar • arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år reduseres med 4%-poeng fra 1.07.2002

33. Inkluderende arbeidsliv-bedrifter (IA-bedrifter) • aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontor (forutsetter at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige) • fast kontaktperson på trygdekontoret • BHT får refusjon fra Folketrygden ved bistand om tilbakeføring til arbeid • forplikter seg til å utvide egenmelding til inntil 24 dager/år, og inntil 8 dager hver gang

34. Den viktigste endringen Arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar sammen Arbeidstaker Arbeidsgiver Dette betyr at leder / ansatt får nye roller

35. Hva vil det si å være IA-bedrift • Det foreligger en avtale om delmål: • Redusere sykefraværet • Ansette (og ivareta) arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne • Øke pensjoneringsalderen

36. Hva vil det si å være IA-bedrift 2. Bak samarbeidsavtalen ligger det en prosess om ledelse og ansatte har deltatt i

37. Hva vil det si å være IA-bedrift • Bedriften har egen kontaktperson ved det lokale arbeidslivssenter (gir assistanse og foretar saksbehandling)

38. Hva vil det si å være IA-bedrift • Det blir gitt refusjon til BHTs arbeid med tilbakeføring av sykemeldte (og om en står i fare for å bli sykemeldt).

39. Hva vil det si å være IA-bedrift • Rutiner og prosedyrer for oppfølging av sykemeldte er om nødvendig endret

40. Hva vil det si å være IA-bedrift • Retten til bruk av egenmeldinger er utvidet til 24 dager (inntil 8 dager pr. tilfelle)