380 likes | 621 Views
utholdenhetstrening. Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006. pulssoner. Hva er utholdenhet. Utholdenhet defineres som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid
E N D
utholdenhetstrening Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Hva er utholdenhet • Utholdenhet defineres som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid • Evnen til å motstå tretthet i forbindelse med FA o.a • Utholdenhetstrening blir da evnen til å forbedre eller vedlikeholde organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid • Utholdenheten kan være viktig både for prestasjonen i en idrett og for mestring av dagligdagse aktiviteter
Mål med utholdenhetstreningen • Økt utholdenhet/kondisjonen • Redusere tid til tretthet – økt prestasjon • Generelt tåle en stor treningsmengde • Vedlikeholde eller bedre helsen • Forebygge sykdom • Redusere sykdomsaktivitet • Ruste kroppen til å takle hverdagslige fysiske utfordringer • Forebygge skader, opptrening • Sosialt, holde kontakt med venner • Andre? (dans på kroa)
Virkninger av utholdenhetstrening: • Maks O2-opptak øker • Utnyttingsgraden øker • Anaerob terskel øker • Slagvolumet på hjertet blir større • Hjertets slagkraft øker • Hjertets hvilepuls går ned • Ventilasjonen blir mer effektiv • Trivselen øker • Større overskudd • Holde vekta • Motivasjonen blir bedre • Viljen blir sterkere
Aerob utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob og anaerob utholdenhet Ut fra den måten kroppen skaffer seg energi til det arbeidet som skal utføres snakker man om
Aerob utholdenhet • Organismens evne til å arbeide med høy intensitet over lengre tid ved hjelp av aerobe energiprosesser i musklene • ”pay as you go” • Ingen opphopning (akkumulering) av laktat • Treningen har som mål å bedre det aerobe energisystemet • Lav og moderat intensitet • Spesielt viktig under arbeid som varer mer enn 1 min
Anaerob utholdenhet • Organismens evne til å arbeide med høy eller svært høy intensitet i forholdsvis kort tid ved hjelp av anaerobe energiprosesser i musklene • Har som mål å bedre det anaerobe energisystemet • Høy intensitet • Spesielt viktig under arbeid som varer under 1 min
Treningsprinsipper • Overbelastning • Kreves for å få en treningsrespons. Kroppen vil være mer effektiv neste gang den utsettes for samme utfordring • Man kan overbelaste et system ved lav intensitet også • Frekvens, intensitet, varighet • Gjelder for alle grupper
Treningsprinsipper forts. • Variasjon • Periodisering • Kontinuitet • Spesifisitet • Mengde
Treningsmetoder.To former for utholdenhetstrening: • Kontinuerlig arbeid – Langtur, Langkjøring, hurtig langkjøring • Intervallarbeid – naturlig intervall, fartslek, lang intervall, pyramideintervall og kort intervall
Langkjøring;Kontinuerlig arbeid • Gjennomføres med lav, svært lav og moderat intensitet • Pratetempo • Sone 1 (av fem) • Jevn intensitet gjennom hele treningen • 20 minutter til flere timer • Utøveren bør drikke mye undervegs
langtur 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95
Hurtig langkjøring: • Trening med høy intensitet • Treningen må oppleves som anstrengende • Sone 3/4 (av fem) • Treningen bør foregå i flatt terreng • 10 minutter – 1 time
Hurtig langkjøring: 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95
IntervallarbeidNaturlig intervalltrening: • Moderat til høy intensitet • Treningen drives i kupert terreng • Pulsen er på 160 – 180 slag i minuttet • 20 – 90 minutters varighet
Naturlig intervall 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95
Langintervall trening: Moderat og høy intensitet • Pulsen sone ¾ (av fem) • Systematisk veksling mellom arbeid og hvile • Arbeidsperiodene er på 2-15 minutter • Pausen er halvparten av treningsperiodene 20 - 60 minutters varighet • 2-10 arbeidsperioder • Løping, ski, sykling, roing og svømming egner seg godt til denne arbeidsformen
Langintervall 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 15 20 25 30
Kortintervalltrening: Veksling mellom arbeids og hvileperioder • Arbeidsperioder : 10-60 sekunder • Hvile: 5-20 sekunder • 5-40 drag • Høy intensitet • 170-200 slag i minuttet (sone 5 / 5) • Denne treningsformen kan utføres som hinderløype i sal og sirkeltrening
kortintervall 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 10 15 20 25
Pyramideintervall: Variant av langintervalltrening
pyramideintervaLL 200-- 190-- 180-- 170-- 160-- 150-- 140-- 130-- 120-- 5 10 15 20 25 30 35 40
Restitusjonsfasen • Økt hvilestoffmetabolisme • Inntak av vann og næringsstoffer • Karbohydrater, proteiner, fett • Gjenoppbygging/ombygging av muskelcellen • Reparere skaden • Adaptasjon
Restitusjonsfasen forts. • Sørge for lang nok restitusjonstid • Laktat • Glykogen • muskelfiberskade • Ikke tren hardt før konkurranse!! • Hvil når du hviler
Detrening • Alle adaptasjonene er reversible! • Etter 2 uker er det en betydelig endring! • Astronauter • Tren derfor litt i ferier!
Utrente/inaktive • Mål: trene jevnt, øke fysisk form • En liten økt risiko for hjertestans under aktivitet • Begynn rolig • Lav intensitet, flere pauser, 1-2 ganger i uken • Gradvis økning av mengde, så intensitet • Motiverende øvelser • Godt skotøy • Tren til faste tider i uken • Tren sammen med andre
TreningsmengdeTreningsmengde – treningsintensitet * treningstid; • Regelmessig trening og gradvis økning av treningsmengde over tid er nødvendig for fremgang • Yteevnen øker med treningsbelastningen • Først øker man tidsmengden , så øker man intensiteten • Folk i 20-35årsalderen tåler mye utholdenhetstrening
Oppsummering utholdenhet • Viktig med god utholdenhet • To ulike energisystemer • Kontinuerlig- og intervallarbeid • Treningsformen setter store krav til kroppen • Fysiologiske adaptasjoner til treningen • Forebyggende effekt på flere sykdommer • Testing av hjertefrekvens, VO2maks, prestasjon