Bestilling…. !

1. Bestilling…. ! Funksjonskontrakter – hva er det? Presentasjon – (lengde, mengde, omsetning - nøkkeltall) Byggherrens organisasjonen for kontraktsoppfølging Markedet i Vestfold – tilbydere… Praktiske eksempler: Etterslep Byggeledelse Kontroll Ressursbruk Avviksmeldinger Forholdet veimyndighet – byggherre – entreprenør, juridiske aspekter?

2. Statens vegvesen’s organisasjon er delt inn i 5 regioner Regioner • Nord • Midt • Vest • Sør • Øst

3. Region sør er delt inn i 7 distrikter Regionkontoret for Region sør ligger i Arendal. Distriktsvegkontoret i Vestfold distrikt ligger i Tønsberg.

4. Statens vegvesen’s organisasjon arbeider bl.a. med • Plan og forvaltning • Avkjørselsaker • Gravetillatelser • Reklame • mm • Prosjektorganisasjoner • Investeringsprosjekter over 50 mill • Byggherre • Investeringsprosjekter under 50 mill • Drift og vedlikehold

5. Type veger • Stamveg På disse tre vegtypene • Riksveg har Statens vegvesen ansvaret • Fylkesveg for drift- og vedlikehold • Kommunale veger • Private veger

6. Vestfold er delt inn i tre funksjonskontrakter (+ byene)

7. Byene Følgende bykommuner drifter deler av riks- og fylkesvegnettet i byen for Statens vegvesen. • Larvik (Stavern) • Sandefjord • Tønsberg • Horten • (Svelvik)

8. Hva er en funksjonskontrakt for drift og vedlikehold • Flerårig (4-5 år) kontrakt om drift og vedlikehold av rv+fv i et sammenhengende geografisk område • Kontrakten omfatter de fleste drift og vedlikeholdsarbeider samt ansvar for tilsyn og rapportering for vegene som inngår i kontrakten • De fleste arbeidsoppgavene er funksjonsbeskrevet (herav navnet funksjonskontrakt), men kontrakten kan også inneholde noen mengdebeskrevne oppgaver og bestillinger basert på ressursbruk (timeforbruk)

9. Prinsippet med funksjonsbeskrivelse • Byggherren bestiller funksjon/tilstand på vegen som skal opprettholdes i kontraktperioden, ikke mengder som skal utføresFunksjon: beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendige egenskap • Entreprenørens oppgave å finne ut når oppgaver skal utføres og hvordan • Forutsetter god beskrivelse av standardkrav og at byggherren har stor tillit til entreprenøren!

10. Fordeler med funksjonsbaserte kontrakter • Fokus på ferdig produkt, ikke på metoder, utstyr, materialer og mengder • Enklere for bestiller, mindre planlegging • Overlater ansvar for løsninger til utførende- større frihet => mer effektiv drift- større ansvar => større risiko hos entreprenør • Konkurranse også om gode løsninger • Utfordring: kravbeskrivelse og oppfølging

12. Oppgaver i funksjonskontraktene: • Innhold vil variere fra kontrakt til kontrakt avhengig av vegnett, trafikk, klima og tilstand • Ulike prinsipper for bestilling brukes i samme kontrakt: • Funksjonsbasert rundsumpris (mest vanlig) • Mengdebasert beskrivelse med enhetspriser • Bestilling basert på ressursbruk og timepriser • Utbedring av etterslep

13. Oppgaver som vanligvis ikke inngår i funksjonskontraktene: • Asfaltarbeider unntatt lapping av hull • Vegmerking • Større vedlikehold av bruer og kaier • Vegbelysning • Elektrotekniske installasjoner i tunneler • Trafikksignallys og utstyr for overvåking og styring, bortsett fra ytre renhold

14. Veglengder i Vestfold I tillegg kommer veger i by-kontraktene

16. Funksjonskontrakter • Hver kontrakt utlyses på anbud hvert 4 eller 5. år • Entreprenøren har ansvaret for all drift og vedlikehold etter angitt standard i kontraktsperioden • Byggherre (4 personer i Vestfold) følger opp entreprenørene og bykommunene

17. Planer som skal vedlegges tilbudet • Vinterberedskap og vinterplan periode, beredskapsordninger, roder, mm • Trafikkberedskap - ordninger, tilgjengelig utstyr, lagring av utstyr mm • Bemanningsplan for egne ansatte - antall personer, identifisering av funksjon/oppgaver • Oversiktsplan for hovedaktivteter (grov årsplan) • Tilbyders planer for helse, miljø og sikkerhet (HMS) • Oversiktsplan for håndtering av etterslep identifisere etterslepet, og grovt angi hvordan dette skal håndteres, også etterslep som ikke skal fjernes • NB: Tildeling av kontrakt innebærer ingen godkjenning av planer, og tilbyder er kontraktsmessig ansvarlig dersom planene ikke oppfyller kravene

18. System foroppfølging av drift og vedlikehold SOPP Hensikt: • Sikre at vi får den varen vi betaler for • Gjennom oppfølging av kontrakts-bestemmelsene • Dokumentere hvordan vegene er vedlikeholdt • Gjennom stikkprøvekontroller på veg

19. Oppfølgingen skjer ved: • Byggherren beskriver krav til dokumentasjon – dvs. hva og hvordan • Entreprenøren lager system for å skaffe denne dokumentasjonen • Byggherren kontrollerer om entreprenørens kvalitetssystem fungerer tilfredstillende • Stikkprøvekontroller på veg • Kontroll av at HMS- og andre administrative krav følges

20. Når skal det kontrolleres ? • Kontrollene tilpasses klima og værforhold • gjennomføres når det har vært behov for tiltak etter at tiltakstiden har gått ut for eksempel for vinterdrift • Hyppigheten tilpasses erfaring med kvaliteten på arbeidet. • holdes kravene, kan frekvensen reduseres • holdes ikke kravene, økes antallet kontroller • Minimum er 1 kontroll pr. måned pr. kontrakt

21. Generelle erfaringer….. ! • De fleste entreprenørene har en god trafikkberedskap. • Flinke til å fikse ting som ikke er som de skal være….. når de får beskjed av byggeleder eller VTS • Entreprenørene er skal registrere avvik, men vi føler at det kan de nok bli flinkere til….

27. Hva skaper konflikter • Ulik tolking av teksten i kontraktene. • Utydelige krav i kontraktene. • Manglende kompetanse, resurser og / utstyr hos entreprenørene. • Entreprenørene tjener ikke penger. • Ekstraordinære værforhold – regn – underkjølt regn – mye snø. • Skjev risikofordeling. • Manglende registrering av etterslep og vegelementer. • Manglende forståelse for helhetsansvaret for driften av vegen

28. Bedre samspill • Viktig at ”partene” lærer hverandre å kjenne på ”godt og vondt” så tidlig som mulig. • Oppstartmøtene kjøres over to dager • Byggemøter med korte intervaller det første halve året. • Oppståtte konflikter som ikke raskt lar seg løse i byggemøtene løftes ut til særmøter

29. Bedre samspill • Viktig at byggeleder og anleggsleder har nok myndighet • Byggeleder må lede byggemøtene, myndighet må være definert og lik i alle kontrakter • Kjøreregler for hvordan konflikter skal løses. Nivåene på begge sider av ”bordet” under forhandlinger bør avklares • Etablering av bransjeråd for prøving av evt. konflikter bør vurderes