Skole for digital kompetanse Om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren

1. Skole for digital kompetanseOm fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren ITU-konferansen 2003 Prosjektleder: Tove Kristiansen, TK Kompetanse Sekretariatsleder: Vibeke Kløvstad, ITU www.itu.no

2. Mandatet • BRUK av nettbasert undervisning om 5-6 år • Grunnskole og videregående skole • Sammenheng med pedagogiske læringsomgivelser Mulige kvantitative anslag for fremtidig bruk. Hvilke bredbåndskapasiteter og nettstrukturer vil det være behov for? www.itu.no

3. Skolen 2008-09- hva ser vi?Fokus på: • Utvikling av digital kompetanse og dannelse • Individ-tilpasset læring • Elevaktiv læring • Samarbeidsrettet læring IKT og bredbånd kan bidra til å realisere arbeids- og læringsformer der eleven står i sentrum www.itu.no

4. Visjon Norsk skole er i 2008 anerkjent for å ha utnyttet bredbåndskrevende IKT til å skape varierte og fleksible læringsformer som fremmer individualitet, elevaktivitet og samarbeid, og bidrar til utviklingen av digital kompetanse og dannelse.

5. Utvikling av digital kompetanse og dannelse Skape fortrolighet til bruk av digitalt innhold og digitale verktøy - speile tiden vi lever i og forberede for aktiv yrkes- og samfunnsdeltakelse MÅL:Skolen har integrert bruk av IKT i alle fag som støtte for utviklingen av digital kompetanse og dannelse hos elever og lærere. www.itu.no

6.   Intervjuet med "Short Cut"| 58 Kbps | 109 Kbps | 548 Kbps | Individ-tilpasset læring Multimediale virkemidler kan bidra til økt differensiering: - alternative presentasjonsformer, - stimulere bruk av ulike sanser i tilegnelse av stoff og i eget arbeid, - legge til rette for funksjonshemmede, ”universal design” MÅL:IKT blir brukt målrettet i tilrettelegging for individtilpasset læring, med sikte på å oppnå økt differensiering www.itu.no

7. Elevaktiv læring Tilgang på digitale verktøy for produksjon av eget innhold; - digitale kameraer og lydopptakere, - programvare for - å lage animasjoner og simuleringer - å komponere musikk, form og farge - å redigere lyd, foto og film MÅL:Varierte og medierike digitale ressurser er tatt i bruk til elevaktive læringsformer i alle faglige sammenhenger og på alle nivåer. www.itu.no

8. Samarbeidsrettet læring Nettet muliggjør nye former for samarbeid mellom elever og lærere ved ulike skoler - nasjonalt og internasjonalt, - asynkront og synkront, - med bruk av ulike kommunikasjons- og formidlingsformer. MÅL:Nettbasert læring blir brukt aktivt for at barn og unge skal lære gjennom samarbeid og lære å samarbeide på nye måter. www.itu.no

9. Forventede arbeidsformer • Variert bruk av nettet: • Innhenting/nedlasting av digitalt innhold • Produksjon, distribusjon og deling av digitalt innhold • Samproduksjon og samhandling i sann tid • Omfattende bruk av multimedia; tekst, lyd, foto, video, animasjoner, simuleringer • Mange SAMTIDIGE brukere Behov for symmetrisk båndbredde www.itu.no

10. Arbeidsgruppens definisjon av bredbånd Bredbånd i skolesammenheng er nett med tilstrekkelig kapasitet til overføring av variert og krevende digitalt innhold i begge retninger, samarbeid over avstand med lyd og video i sann tid og et stort antall samtidige brukere.

11. Den norske tilstand • Tilgang på datamaskiner • Fortsatt få maskiner – antallet må økes • Mange gamle maskiner – trengerordninger for utskifting • Maskinene for lite spredt – må gjøres mer tilgjengelig • Tilgang på Internett og bredbånd • Norge ligger bak mange andre land • 20% av barneskolene har ikke Internett-tilgang (10% ungd.skole) • 1 av 3 barneskoler og 1 av 4 ungdomsskoler har ISDN-tilknytning Tilgangen må bedres!!! www.itu.no

12. Bruk av datamaskiner • TIDEN norske elever bruker datamaskiner i skolen er LITEN • Mye bruk av PC, og mer avansert bruk, skjer i hjemmet • Liten bruk av bredbåndskrevende anvendelser i skolen • Lærere bruker PC til forberedelser og adm. oppgaver • Liten bruk av PC integrert i fagene • Fare for digitale skiller mellom • ”Haves and have-nots” • Tettbygde og grisgrendte strøk Nødvendig med tiltak for å motvirke digitale skiller www.itu.no

13. Elevers og læreres vurdering av i hvilken grad skolen bør satse på ulike bredbåndskrevende anvendelser (ganske stor eller svært stor grad, prosent) www.itu.no

14. Forventet samtidig bruk (N=1000 skoler) www.itu.no

15. Forventet kapasitetsbehov (N=1000 skoler) www.itu.no

16. Teknologiske forhold • Valg av nettløsning: • Overordnet: symmetrisk båndbredde • SDSL/SVDSL, radio, fiber, kombinasjoner • Skalerbarhet og forberedt for oppgraderinger • Skoleeier må ta ansvar • Samarbeide flere aktører for synergieffekt, kostnadsbesparelser og volum på bestillingene • Behov for privat-offentlig samarbeid • Nødvendig for å sikre bredbånd til alle • Markedet fungerer ikke i alle deler av landet www.itu.no

17. Viktig for dimensjoneringen • Tykke eller tynne klienter? • Tykke nødvendige for å kjøre multimedia • Lokal eller sentral drift? • Sentral drift nødvendig for kostnadseffektivitet og sikre profesjonalitet mht stabilitet og sikkerhet (kombinert med lokal IKT-kompetanse for veiledning i bruk) • Nettverksstruktur • Drifting av servere krever særskilt kompetanse • ”Stordriftsfordeler” ved deling av ressurser • Kombinasjon av lokale servere for lagring av eget innhold, fellesservere hos skoleeier for deling av ressurser • Kapasitetssparende løsninger: videokomprimering & caching Behov for egen utredning omkring ulike nettverksstrukturer www.itu.no

18. Noen forutsetninger for å nå målene • Utformingen av læringsomgivelsene - fleksibilitet • Skolens arkitektoniske utforming; • retningslinjer, samle og formidle erfaringer • Organisering av undervisningsvirksomheten - tid, sted og form • kompetansetiltak for ledere, identifisere suksesskriterier og barrierer • Skolen som samarbeidende aktør; • nødvendig med bredbånd • Skolen integrert i det lokale og internasjonale samf. • viktig i etlivslangt læring perspektiv www.itu.no

19. Flere forutsetninger….. • Lærernes kompetanse: • systematisk og kontinuerlig, individuelle kompetanseplaner • Nye dokumentasjons- og evalueringsformer: • digitale mapper • Tilgang på digitale læringsressurser: • tilrettelegging for lokal og nasjonal produksjon, samarbeid mellom utviklere, felles standarder, avklare rettighetsproblematikk og personvern www.itu.no

20. Skolen 2008 = en moderne arbeidsplass • En fleksibel organisering, åpen mot omverdenen • Profesjonell drifting av nett og maskinvare • God tilgang på digitale læringsressurser • God tilgang på multimediale verktøy • Symmetrisk båndbredde • Always on 2Mbit/s ikke nok Foto fra Dalane vgs www.itu.no

21. ”Beregningsgrunnlag” for kapasitetsbehov • Tykke klienter • Sentralisert drift • Mulig å laste ned og formidle film/streamet video • 50% av elevene påkoplet til enhver tid • 50% av de påkoblede elevene arbeider med bredbåndskrevende anvendelser til enhver tid www.itu.no

22. Konklusjon mht kapasitetsbehov • En skole med mindre enn 50 elever uten fjerndrifting av tykke klienter/med fjerndrifting av tynne klienter vil trenge 2 – 10 Mbit/s • En skole med 50 elever og fjerndrifting vil trenge 10 – 32 Mbit/s • En skole med 100 elever og fjerndrifting vil trenge 32 – 100 Mbit/s • En skole med 300 elever og fjerndrift vil trenge 100 Mbit/s + www.itu.no

23. OPPSUMMERT: Alle norske skoler har behov for bredbånd • for å kunne gi barn og unge den kompetansen de selv og samfunnet trenger • for å motvirke utviklingen av digitale skiller • for å være på høyde med utviklingen internasjonalt www.itu.no