IV. Rettslig globalisering

1. IV. Rettslig globalisering Kurs i rettssosiologi, 08. februar 2007 Karen-Sofie Pettersen k.s.pettersen@jus.uio.no

2. Globalisering • I-J. Sand: Hva er rettens rolle i dag? • K. Papendorf: Forretningsadvokater i globaliseringens tid – en sammenlikning av situasjonen i Norge og Tyskland • + Gjennomgang av oppgave

3. I-J Sand: Hva er rettens rolle i dag?(sand) • Forholdet mellom rett og politikk i et moderne samfunn • Samfunnsmessige endringer som forutsetning for endringer i retten • Innvendinger mot MDU

4. Utgangspunktet for forholdet mellom rett og politikk i et moderne samfunn(sand) • Frie individer, demokratisk samfunn • Makt kontrollert gjennom retten og domstolene • Konstitusjonen og de demokratiske vedtatte lovene kan betraktes som koblinger mellom den politiske og den rettslige kommunikasjonen Dette bidrar til • … omfattende gjensidig avhengighet og en løpende interaksjon mellom den politiske og den rettslige kommunikasjonen. Rett og politikk forutsetter og supplerer hverandre Demokratiske spilleregler og individuelle rettigheter er normer som både bidrar til å skape og organisere samfunnet, og gir organisering og styring av samfunnet en grunnleggende legitimitet

5. Luhmanns teori om forholdet mellom rett og politikk(sand) Utgangspunkt: Det moderne samfunn er sosialt differensiert og spesialisert uten et gitt sentrum som samfunnet kan forstås fra. Rett og politikk: To sentrale måter å kommunisere på om og i det moderne samfunnet. Politikk: Åpen kommunikasjonsform. Knyttes til utøvelse av makt Rett: Normativ og avgrenset funksjon i samfunnet. Fungerer i kommunikasjon med andre kommunikasjonsformer i samfunnet. Rett og politikk henger sammen

6. Habermas tilnærming til forholdet mellom rett og politikk(sand) Utgangspunkt: Retten aksepteres og oppfattes som legitim. Vektlegger de demokratiske og åpne prosedyrene for lovgivning. Demokratiske baserte og rettslige beslutningsmåter: - muliggjør en offentlig beslutningsprosess - retten ivaretar respekt for individets autonomi - er fleksibel i forhold til de ulike formål som skal reguleres Tre måter å løse sosiale konflikter på • Pragmatisk og interesseavveiende: fokus på kompromisser og delte løsninger. • Etisk-politiske måten: fokus på hvordan kompliserte og vanskelige spørsmål best kan løses. • Moralsk- universell måte: Fokus på løsninger som ivaretar alle interesser på en lik måte.

7. Samfunnsmessige endringer(sand) Tre utviklingstrekk: • Utvikling av kunnskap og teknologi • Globalisering • Utvikling av eksperimentell teknologi, dvs. teknologi en vanskelig ser konsekvensene av I tillegg beskriver Sand utviklingen knyttet til internasjonal migrasjon => mer heterogene samfunn

8. Kritikk av MDU (Sand) • MDU framstiller forholdet mellom folkevalgte organer og retten som et entydig og direkte motsetningsforhold (domstolens makt økes på bekostning av folkestyre) • MDU tar ikke inn over seg den gjensidige avhengigheten mellom rett og politikk (jf Luhmann) • I MDU omtales rettigheter som noe som begrenser demokratiet og ikke også som en forutsetning for å realisere demokratiet Rettsliggjøring kan ikke ses som et isolert fenomen. Det er en del av mer omfattende regulering av ulike områder i samfunnet. Et komplekst samspill med tiltakende politisering, markedsorganisering, rettsliggjøring og kunnskapsdifferensiering.

9. K. Papendorf:Forretningsadvokater i globaliseringens tid – en sammenlikning av situasjonen i Norge og Tyskland • Tema for artikkelen: Endringer i forretningsadvokaters rolle i en tid med økende globalisering. • Sammenligner endringer i rollen til forretningsadvokater i Tyskland og i Norge

10. ”Den nye jussen” (K. Papendorf) • Fra 1980/1990- tallet har advokatenes rolle endret seg fra være en tilbaketrukket og avventende profesjon til bli integrert i markedet. Utviklingen gir seg utslag i: • Sterk vekst i advokatfirmaene • Endret krav hos klientellet • En globalisert rettssituasjon hvor advokatene, mer enn dommerne, råder over globaliseringsmekanismene. • Dette kan oppleves en trussel mot statlig suverenitet både i forhold til rettsanvendelse, rettsproduksjon og lovgivning

11. Endringer i roller(K. Papendorf)

12. Problemer med utviklingen(K. Papendorf) I sin studie av fem advokatkontor fant Papendorf at endringene i størrelsen i advokatkontorene førte til: • Konflikter/uenighet i forhold til spørsmål om fordeling av det økonomiske overskuddet • Fratar de ansatte følelse av intimitet slik vi ser det i mindre foretak • Få muligheter til å trekke seg tilbake • Redusert karrieremuligheter

13. Endringer i kundenes krav(K. Papendorf) • Forlenget reaksjonstid • Større og mer kompliserte rettslige problemer gjør at advokatene må kunne tilby betydelig rettslig fagkompetanse • Globalisering av handelsforbindelsene • Vekst i det internasjonale advokatmarkedet • Spesialisering og krav om økt bransjeforståelse Dette innebærer at: Kunden står i sentrum (og i mindre grad de juridiske fagområdene)

14. Utviklingen i Norge og Tyskland (K. Papendorf) • Tyskland: Internasjonaliseringsprosessen tvinger fram en omstruktureringsprosess som består av: • Fusjoner • Oppkjøp • Nyetablering av filialer i inn og utland • Utveksling av spesialiserte advokater • De siste fem årene har det vært et stort angloamerikansk engasjement i det tyske markedet • Norge: Selv om utviklingen går i samme retning, ser vi ikke den samme graden av angloamerikanske interessen for å etablere seg her. Noen årsaker til det • Det norske markedet har ikke det samme økonomiske potensialet • Strukturelle særegenheter (språk og politikk)

15. Advokatmarkedet, globalisering og makt K. Papendorf • Den enkelte advokat har makt når hun/eller han gir rettsråd, det vil si kunnskapsbasert makt • Kilder til makt: • Kapitalsiden • Advokatfirmaets renommé • Klientens renommé • Advokatens kredittverdighet ses i lys av sosial kapital (Bourdieu). Fordrer at advokaten pleier og fornyer sin kontakter • Globale nettverk • Kollektiv makt: Kunnskapsbasert makt • Luhmann’s systemteori; rettsystemet som et lukket system ; bekjeftiget med autonomi og selvregulering. Samtidig som Luhamnn peker på: et system som er er normativt lukket og kognitivt åpent.