Rettslig bevisteori 4

1. Rettslig bevisteori 4 Anders Løvlie

2. Betingelser for faktafastsettelse • Per Egil Hegge: «[E]t faktum er et faktum, og det kan pr. definisjon ikke være annet enn riktig. Faktagrunnlaget kan være feil, faktafremstillingen og vektleggingen også. Men ikke fakta. Høyesterett beveger seg her på samme intellektuelle nivå som en reklame for Pizza Grandiosa, som skryter av «total fullkommenhet». Det blir kolossalt fullkomment.»Hegge (2006).

3. Betingelser for faktafastsettelse • Visse formelle krav må være oppfylt før domstolene kan legge til grunn et faktum • Disse betingelsene er tema i prosessfagene. • Et eksempel er kravet om at det skal være kontradiksjon. • Et annet eksempel er at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fastslår at bevis fremskaffet med bruk av tortur «should never be reliedon as proofofthevictim’sguilt, irrespectiveofitsprobative value». Jalloh mot Tyskland, application 54810/00, dom 11.07.06, avsnitt 105.

4. Betingelser for rettslig faktafastsettelse • Det kan trekkes et skille mellom: • Betingelser knyttet til selve fastsettelsen av fakta – nødvendige og tilstrekkelige betingelser for å legge påstander om fakta til grunn ut fra det informasjonsgrunnlaget domstolen har adgang til å bygge på. • Betingelser eller krav som avgjør hvilket grunnlag fastsettelsen skal skje på, herunder for eksempel bevisforbud • Kategori a) kan igjen deles i to grupper ut fra formål og hva de omhandler: a1) Krav som sikrer at faktafastsettelse skjer på en måte som generelt fremmer sannhet. Et eksempel er at det som hovedregel skal være kontradiksjon knyttet til bevisførselen. a2) Krav som omhandler hvor sikre påstandene må anses å være før de kan legges til grunn. Et eksempel er at de må være «bevist utover enhver rimelig tvil» før de kan benyttes til å konstatere skyld i straffesaker.

5. Betingelser for rettslig faktafastsettelse • Poenget: Betingelsene for faktafastsettelse er uformet i lys av det institusjonelle formålet med faktafastsettelsen. - Kelsen har uttrykt forholdet mellom rettslige faktum og utenomrettslige faktum slik: « In thesphereoflawthefact ‘exists’, evenif in thesphereof nature thefact has not occurred ... As a ‘legal’ fact, that is as a fact to whichthelaw attaches certainconsequences (duties or rights), thefact and, accordingly, itsconsequencesare ‘created’ by thejudicialdecision; and it is only as a legal factthat it has significance.» Kelsen (1944) s. 218.

6. Betingelser for rettslig faktafastsettelse • Spenningen mellom disse to faktabegrepene lar seg blant annet spore til romerretten. • Utgangspunktet var der en presumsjon om at rettsavgjørelser var sanne og riktige: • «En giltig dom var sålunda till sitt väsen sann, både därfor att den uttryckte det verkliga förhållandetochdärfor att det verkliga förhållandetbestämdes av domen.» Olivecrona (1930) s. 32. • Økt bevissthet om at dommene ble avsagt i henhold til særskilte betingelser og derfor truffet på usikkert grunnlag, førte imidlertid til at det ble behov for å presisere at avgjørelsene kun var basert på det som var forelagt dommeren. • Poenget: Dette bidro til å opprettholde forestillingen om at rettsanvendelsen var korrekt, fordi det som var bevist og det som var virkelig, fra et rettslig ståsted, var det samme.

7. Betingelser for rettslig faktafastsettelse • Det er ikke alltid like lett å formidle forskjellen mellom de to faktabegrepene til aktører utenfor rettssystemet. • For eksempel kan det være vanskelig å forklare hvorfor én og samme handling kan resultere i erstatningsrettslig ansvar og likevel ikke i strafferettslig ansvar. • Poenget vis-á-vis sitatet fra Hegge innledningvis er: Domstolene har behov for et eget faktabegrep når de skal ta stilling til hvorvidt påstander kan legges til grunn vis-à-vis rettsregler, og da gir det mening å snakke om «feil faktum» ( slik det fastsettes formelt).

8. Betingelser for rettslig faktafastsettelse • Det er på ingen måte tilfeldig at termen faktum benyttes i denne forbindelsen. • Siktemålet med rettslig faktafastsettelse i alminnelighet, og især kravene som ligger til grunn for det rettslig formelle faktabegrepet, er å regulere den faktiske virkeligheten. Husk fra tidligere: målsetting om sannhetssøken. • Dessuten har retten har retten behov for å opprettholde forestillingen om rettens korrekthet: «[K]anskje domstolen nettopp trenger begrep som ’bevis’ og ’faktum’, begrep som signaliserer sikkerhet og faktisitet...» (kursivert i original). Mathiesen (2003) s. 105. • Hensynet til sannhetssøken står dessuten sterkt ved tolkning av bevisregler. I Rt. 2007 s. 1409 som gjaldt bevisavskjæring, er det uttrykt slik: «[D]et å forlange at retten skal se bort fra lovlig fremlagte bevis, tvinge[r] retten til å avsi dommer som den vet er uriktige. Dette harmonerer dårlig med det grunnleggende målet å avsi materielt riktige dommer, med rettsfølelsen og med norsk rettstradisjon.»

9. Betingelser for rettslig faktafastsettelse Prinsippet om fri bevisbedømmelse - straffeprosess ansettselvsagt - Sivilprosess: tvisteloven 21-2 første ledd: ”Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.” Frihetfra – formelle og legale bevisteorier Frihet til – hva da?

10. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Frihetsbegrep 1 – fravær av hindringer - Frihetsbegrep 2 – fravær av mulige inngrep

11. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Prinsippet om fri bevisbedømmelse - Med prinsippet om fri bevisbedømmelse har det aldri vært ment å uttrykke at dommeren er uten bindinger. - Temaet nå er frihetens rettslige rammer. - Utgangspunket: Hensynet til rettssystemets legitimitet tilsier at faktafastsettelse må skje på en måte som borgerne forstår og aksepterer, selv om de ikke nødvendigvis er enige i den enkelte sak. Strandbakken (2003) s. 239 • Faktafastsettelse må skje på en måte som i alminnelighet antas å være sannhetskorrelerende. • Kravene må dessuten være mulige å etterleve, i den forstand at de må rette seg mot psykologiske og epistemiske betingelser som dommerne i en eller annen forstand er herre over.

12. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Poeng: Hvorvidt kravene til bevisbedømmelsen søkes, forstås og knyttes til prinsippet om fri bevisbedømmelse, det strafferettslige beviskravet eller andre bestemmelser, vil i noen grad være et spørsmål om systematikk, som blant annet vil bero på hvor vidt begrep om prinsippet om fri bevisbedømmelse og begrep om beviskrav man anvender. • Det kan skilles mellom to hovedkategorier rettslige bindinger for rettslig faktafastsettelse: - Generelle krav rettet mot dommerens psykologiske og epistemiske plikter. For eksempel når det strafferettslige beviskravet forstås som et krav om at dommerne «etter en totalvurdering av alle momenter i saken må være overbevist om skylden». Rt. 2004 s. 1063 avsnitt 8. - Spesifikke krav som omhandler spesifikk fastsettelse av faktiske fenomener; slike kommer blant annet til uttrykk når Høyesterett prøver faktafastsettelse. For eksempel krav til beregning av alkoholkonsentrasjon i saker om kjøring i påvirket tilstand,

13. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Psykologiske krav - Prinsippet om fri bevisbedømmelse hviler på en forutsetning om at dommerne er kunnskapsteoretisk kompetente til å bedømme holdbarheten av påstander gjennom slutninger fra bevis • Domstolloven § 70 at man må være «personlig egnet for oppgaven», herunder ha norskkunnskaper som er så gode at de forstår saken og kan gi uttrykk for sitt syn på den, se Rt. 2012 s. 1877. • Domstolloven §§ 141, jf. 100 første ledd: alle meddommere skal forsikre at de «... vil gi vel agtpaa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter». • Medlemmer av lagretten skal forsikre at de svarer på de forelagte spørsmålene slik vedkommende «... vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken», jf. straffeprosessloven § 360 første ledd. • Øvrige dommere plikter i henhold til domstolloven § 60 å gi skriftlig forsikring om at «... de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter».

14. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Psykologiske krav, forts. - Kravene retter seg mot den enkelte dommer – må forstås som uttrykk for at den enkelte er forpliktet til selv å bedømme bevisene. - Det innebærer for det første at man som dommer ikke kan ikke overlate til andre eller uten videre stole på andres faktafastsettelse, det kreves selvstendig stillingtaken. - Prosessuelt lagt til rette for at den enkelte dommer ikke skal påvirkes. Tydelig er det i lagrettesaker, hvor lagretten sitter isolert fra fagdommerne. I saken inntatt i Rt. 2002 s. 608 hadde rettsformannen uttalt seg fordelaktig om gjennomføringen av et barneavhør. Høyesterett uttalte at det må «... må visast varsemd slik at det ikkje blir gitt for sterke føringar, og slik at lagretten i tilstrekkeleg grad er klar over kompetansedelinga». - Men: det er også forutsatt at det det skal finne sted påvirkning gjennom at retten og lagretten er satt som kollektive organer.

15. Betingelser for rettslig faktafastsettese – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Epistemiske krav • Teorien: fri i bedømmelsen så lenge det ikke benyttes «allmäntförkastade metoder». Diesen (1993) s. 38. • Rammer allerede fra straffeprosessloven av 1887. For eksempel ble ordningen som gikk ut på at juryens kjennelse skulle kunne tilsidesettes av fagdommerne, begrunnet med at lagrettens bevisbedømmelse kunne komme i åpenbar strid med «almengyldigeGrundsætninger for enhver Bevisprøvelse». Dokument No. 1 (1885) s. 499. • To-instansreformen, hvor det ble ansett som et spørsmål om lovanvendelse å avgjøre om de «... ulovfestede reglene om bevisbedømmelsen er riktig anvendt». Ot.prp. nr. 78 (1992-1993) s. 45.

16. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Utgangspunktet er at faktafastsettelse a) skal skje på bakgrunn av erfaringsbaserte slutninger, og ikke på andre grunnlag. • Et uttrykk for denne siden av kravet finner man i Rt. 2001 s. 543. Saken gjaldt soningsutsettelse etter straffeprosessloven § 459, hvoretter domfelte må sannsynliggjøre at vilkårene for utsettelse er til stede. I saken hadde domfeltes personlige lege og politilegen avgitt to motstridende erklæringer. Lagmannsretten konkluderte med at domfelte ikke hadde sannsynliggjort at det forelå utsettelsesgrunner. Faktafastsettelsen ble blant annet begrunnet med at det kunne føre til forskjellsbehandling om politilegens anbefaling ikke ble fulgt, fordi langt de fleste av slike saker blir endelig avgjort av påtalemyndigheten. Denne avgjørelsen ble opphevet av Høyesterett fordi sannsynligheten skulle fastsettes i henhold til prinsippet om fri bevisbedømmelse, ikke ut fra generelle prinsipper for bedømmelse av bevis.

17. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Bevisbedømmelse forstått som erfaringsbaserte slutninger innebærer også at slutningene b) må bygge på et visst informasjonsgrunnlag og et visst erfaringsgrunnlag. Hvis slutnings- eller erfaringsgrunnlaget anses utilstrekkelig, vil dommen oppheves ved anke til Høyesterett. • Innenfor disse rammene – a) krav om bruk av erfaringsbaserte slutninger og b) krav om informasjons- og erfaringsgrunnlag – er det to ulike, men ikke uavhengige, mulige former for epistemisk frihet. - 1. Den ene er å innrømme bevisbedømmeren frihet med hensyn til hvilken metode som skal benyttes når bevisene bedømmes ut fra erfaringsbaserte slutninger. - 2. Den andre er frihet til å fastsette bevisverdien av bestemte typer av bevis.

18. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Når de generelle metodiske sidene ved prinsippet om fri bevisbedømmelse tematiseres av Høyesterett, er det som regel i tilknytning til redegjørelsen for beviskrav og hva de etterspør. • For eksempel er bedømmelsen under beviskravet beskrevet slik for straffesaker: «Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen.» Rt. 2005 s. 1353 avsnitt 14. • Fremstillingen gir assosiasjoner i retning av atomistiske slutninger fra enkeltbevis til bevistema og sammenholdelse av slike. • Andre formuleringer av beviskravet gir assosiasjoner i retning av mer holistisk bedømmelse. Et eksempel er følgende generelle uttalelse knyttet til narkotikasaker som gjelder kombinasjoner av flere overtredelsesformer: «Bevisvurderingen vil da være sammenvevd og utgjøre et hele – ikke minst når det gjelder tiltaltes troverdighet». Rt. 2009 s. 513 avsnitt 20. • Høyesteretts redegjørelser for det strafferettslige beviskravet, herunder angivelser av metodiske fremgangsmåter, tilsier at det som et utgangspunkt vil være stor frihet.

19. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – prinsippet om fri bevisbedømmelse • Temaet i det følgende er hvorvidt og i tilfelle i hvilken grad prinsippet om fri bevisbedømmelse er vernet etter EMK. • Tre sentrale avgjørelser: - Salabiaku mot Frankrike, application 10519/83, dom 07.10.88 forbud mot ukritisk bruk av presumsjoner • Rt. 2005 s. 833 innfortolket et krav om krav om subjektiv skyld i straffeloven § 195 tredje ledd • G mot Storbritannia, application 37334/08, avvisningsavgjørelse 30.08.11. «It is not theCourt'srole under Article 6 §§ 1 or 2 to dictatethecontentofdomesticcriminallaw, includingwhether or not a blameworthystateofmindshould be oneofthe elements oftheoffence or whetherthereshould be anyparticulardefenceavailable to theaccused.»

20. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – beviskrav • Utg. pkt: Christian Diesen ”Bevisbördaoch beviskrav” i Bevisprövning i brottmål 1994 s. 64 – 98 • Hovedpoeng 1 – det må skilles mellom faktiske og rettslige byrder: - Det som må påberopes - Det som fremskaffes av informasjon - Det som må konkretiseres - Det som må forklares • Hovedpoeng 2 – Beviskrav forstås tradisjonelt som en terskel som må forseres før et rettsfaktum kan legges til grunn. Men: Beviskrav kan samtidig benyttes til å angi en metode for bevisbedømmelsen. - derfor viktig om kravetformuleres: positivt/negativt, semantisk/numerisk ”…[V]alet av metodforbevisvärderingberoro av hur beviskravet formuleras.” (s. 24)

21. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – beviskrav • Derfor: Før man argumenterer for hvilken metode man skal benytte ved bedømmelsen av bevis,børbeviskravets uttrykk og innholdklargjøres. • Diesens tolkning av svensk Høyesterettspraksis: ”…[F]riande alternativ till åklagarensgärningspåståendekunnat elimineras” = Metoden er hypoteseprøving ( beskrevet i Strandbakken k1 s. 159 – 163)

22. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – beviskrav • Differensiert beviskrav –ulike terskler - må forstås i lys av bevisrettens grunner - moment 1: forholdets alvorlighet ( strengere krav desto mer som risikeres) - moment 2: tiltaltes holdning til tiltalen ( mer alvorlig å domfelle en som nekter straffeskyld, enn en som erkjenner skyld) - moment 3: Objektive vilkår: * Presisering av straffbar adferd i tid og rom ( jf. krav til tiltalebeslutning) - hvilke krav man stiller blir bestemmende for hva som må bevises. Et eksempel: Kravet om «straffbar handling» i heleribestemmelsen i straffeloven § 317: ”Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.” I Rt. 2006 s. 466 ble det fastslått at vilkåret ikke stiller krav om «... objektive holdepunkter for arten av den straffbare handling for at det skal kunne anses bevist at utbyttet stammer fra en straffbar handling». Forståelsen innebærer at det er tilstrekkelig å påvise at det som påstås å være utbytte fra en straffbar handling, i alminnelighet vil kunne knyttes til en straffbar handling. * Sivilrettslige forhold ( for eksempel prejudsiellle rettsforhold, eiendomsrett i en tyverisak.) *Bedømmelser av årskassammenhenger ( vil kunne være beheftet med usikkerhet som i praksis må aksepteres) Diesen mener temaene må kunne håndteres innenfor den alminnelige beviskravet i straffesaker, og begrunner det dels med at man kan differensiere i kravet til robusthet ( jeg skal straks forklare hva det betyr)

23. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – beviskrav • moment 4 bevistemaets bevisbarhet, subjektivevilkår Diesens premiss: ikke mulig å bevise med tilstrekkelig sikkerhet * Mulig tilnærming 1: presumsjon om forsett ved objektiv overtredelse * Mulig tilnærming 2: objektivert prøving - vise ytre forhold ”teller” som bevissthetstilstander * bruk av ”sløret forsett” ( ”det okvalificeradeuppsåtet). I rettspraksis er det lagt til grunn at en beslutning som faller inn under forsettsformen, kan anses tatt også i situasjoner hvor «avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet». * (Diesen: sannsynlighetsforsett, de har ikke det i Sverige) * Senket beviskrav ( Diesen: eneste ”ärliga” alternativ) - straffrihetsgrunner, jf. for eksempel tilregnelighet i Rt. 1979 s. 130: ”det kan ikke stilles de samme krav til bevisets styrke som når det gjelder spørsmålet om den tiltalte har foretatt handlingen.” - Straffeutmåling, jf. Rt. 1998 s. 1945 det strafferettslige beviskravet gitt anvendelse for spørsmålet om hvilket kvantum som skulle legges til grunn i en narkotika sak. Også uttalt at kravet varierer mellom straffbarhetsbetingelser, men at det er snakk om nyanser.

24. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Tekst: Bengt Lindell ”Lådan” i Sakfrågorochrättsfrågor 1987 s. 344-359. • Poeng- utredning har betydning for påstanders sikkerhet. • Liten, normal eller fullstendig grad av utredning = ulike grader av robusthet. Med robusthet siktes det til at slutningene som er trukket på bakgrunn av sakens beviser, i liten grad er sårbare for ny informasjon i form av ytterligere bevis. ( Se Lindell K2 s. 354)

25. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Om sannsynlighetsbegrepet: - Under overskriften «The Weightof Arguments» skriver Keynes følgende om forholdet mellom sannsynlighet og grunnlaget for sannsynlighetsanslag. «As the relevant evidence at ourdisposalincreases, the magnitude oftheprobabilityofthe argument mayeitherdecrease or increase, according as thenewknowledgestrengthenstheunfavourable or thefavourableevidence; butsomethingseems to have increased in either case, - we have a more substantial basis uponwhich to rest ourconclusion. I expressthis by sayingthat an accessionofnewevidenceincreasestheWeightof an argument. New evidencewillsometimesdecreasetheprobabilityof an argument, but it willalwaysincreaseits ‘weight’.» Keynes (1921) s. 71. ( Se Lindell i K2 s. 353). - I rettslig bevisteori skiller man på denne bakgrunn gjerne mellom en sannsynlighetsdimensjon og en vektdimensjon. - Hvorfor? Fordi målet er sannhet.

26. John Maynard Keynes, 1st Baron Keynes (1883 –1946)

27. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet Når man uttaler seg om sikkerheten for påstander, er det vis-à-vis informasjonsgrunnlaget to påstandskategorier å velge mellom: A) Enten kan man uttale seg om sikkerheten for påstanden i lys av og begrenset til den informasjonen som foreligger B) Eller man kan uttrykke sikkerheten ut fra at det kan finnes ytterligere informasjon om det fenomen påstanden omhandler

28. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Problem: informasjonsomfanget lar seg prinsipielt sett ikke måle. • Mulig løsning: Man kan gi et kvalitativt uttrykk for forholdet mellom den foreliggende informasjonen og et mulig ytterligere informasjonsgrunnlag. • ”Antaganden om utredningens fullständighet” Lindell s. 347 og 354 (K2 s. 142 og 149) • Metode: Identifisere og systematisere hvilke bevis som generelt har relevans for bestemte typer av påstander.

29. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Et eksempel på en slik beregning: bilulykke, bevistema= hastighet og påvirkningsgrad • Generelt: * bremsespor * skadeomfang * alkohol i blodet til føreren * vitneutsagn • Konkret: + skadeomfang + vitneutsagn - bremsespor - blodprøve

30. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Mulige måter å håndtere dette: • Innfortolke utredningskravet i beviskravet – samlet krav til sikkerhet • Separate krav 1 – et beviskrav og et robusthetskrav

31. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Robusthetskravet skal sikre at faktapåstander som legges til grunn for en dom, ikke bare er velbegrunnet i lys av foreliggende informasjon, men at informasjonsgrunnlaget i en eller annen forstand er tilstrekkelig kvalifisert. • Merk: Kravet om robusthet må holdes adskilt fra domstolenes eventuelle plikt til å opplyse saken. • Kravet om robusthet hviler på en annen begrunnelse enn begrunnelsen for domstolenes utredningsplikt. - Domstolenes generelle plikt til utredning er, som et utgangspunkt, begrunnet i hensynet til sannhetssøken. - Krav om robusthet er a) i straffesaker begrunnet i hensynet til å unngå uriktige domfellelser, b) i sivile saker krav om bevisadferd ( Se Zahle i K1 s 263) - Altså: Utredningsplikten, som altså stiller krav om et visst informasjonsgrunnlag før avgjørelse kan treffes av domstolen, sier derfor ikke nødvendigvis noe om hvor mye informasjon som kreves før en velbegrunnet påstand kan legges til grunn for en fellende dom.

32. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Ok. Vi kommer ikke unna regulering av robusthet, men hvordan bør det reguleres? - Enighet om at det i strafferetten stilles krav om at påstander skal være sikre før de kan legges til grunn for en fellende dom - Bevisteoretisk stridstema hvorvidt det strafferettslige beviskravet bør forstås og uttrykkes som ett samlet krav, eller som to separate krav. - Distinksjonen sannsynlighet/robusthet har tradisjonelt vært lite påaktet i norsk praksis og teori. Robusthetsdimensjonen knyttet til kravet om informasjonsomfang etter straffeprosessloven § 294. • Den teoretiske diskusjonen knyttet til hvordan beviskravet bør forstås, omhandler to spørsmål. • A) Er det er praktisk mulig å skille kravene? Enkelte har argumentert for at det ikke er psykologisk mulig, eller i det minste vanskelig og upraktisk, å skille bedømmelser av sannsynlighet fra robusthet. • B) Uavhengig av psykologiske forhold, er det ut fra formålet med det strafferettslige beviskravet hensiktsmessig å skille størrelsene?

33. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Ad A (Cohen): - I praksis ikke er mulig å ta stilling til hvorvidt det strafferettslige beviskravet er oppfylt uten, implisitt eller eksplisitt, å ta stilling til begge størrelser. • Det er fordi det å ta stilling til om en påstand er velbegrunnet, i praksis innebærer å ta stilling til utredningsomfanget. • Cohen argumenterer for at beviskravet bør uttrykkes som en samlet størrelse, nettopp for å etterspørre faktafastsettelse slik den faktisk foregår. • Støtte i studier og oppfatninger om hva bevisbedømmelse faktisk er. • Ad B ( Lindell): - Vanskelig å skille kravene: • Beviskrav som omfatter utredningsomfanget, vil innebære at dommeren baserer seg på antakelser om bevismaterialets fullstendighet, noe han mener vil innebære et brudd på regelen om at domstolene skal basere dommer på det som er bevisført • Antakelser om utredningsomfanget vil kunne påvirke bevisverdien av bevismaterialet som faktisk foreligger, og resultere i at det tilskrives «uriktig» bevisverdi ( Lindell s. 259) • For det tredje mener han at det å skille kravene best vil tydeliggjøre, og dermed sikre etterlevelse av, kravenes underliggende begrunnelser.

34. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – robusthet • Uavhengig perspektiv – kan følge av beviskravet. • Fordi: Valg av fremgangsmåte når man bedømmer bevisene, kunne innebære at kravet i praksis blir ett. • For eksempel gjelder det Diesens ”hypotesemodell”= - Tiltalte skal domfelles hvis og bare hvis alle rimelige, frifinnende hypoteser kan elimineres. - Poenget her er at teorien forutsetter at det ses hen til omfanget av informasjonsgrunnlaget, ettersom man også skal ta i betraktning hypoteser basert på ikke-foreliggende bevis.

35. Betingelser for rettslig faktafastsettelse - bevisteorier • Strandbakken, Asbjørn ”Bevisteorier” i Uskyldspresumsjonen ”Indubio pro reo” 2003 - gir en beskrivelse av norsk-svenske sannsynlighetsparadigmet og enkelte andre bevisteorier ( herunder Cohens induktive teori og Diesens teori om hypotesetesting som er berørt tidligere) - sannsynlighetsparadigmet går i korthet ut på å ta stilling til om et krav til en bestemt grad av sannsynlighet er oppfylt. Dette gjøres ved å tilskrive bevis bevisverdi i form av frekvenser som på ulike måter sammenholdes i henhold til regneregler. - poeng1 : teoriene systematiserer erfaringssetninger på ulike måter i form av forskjellige vurderingsmønstre ( K1 s. 166-167). Selv går Strandbakken inn for en teorisammenblanding som gir ”retningslinjer for bevisbedømmelsen” - poeng 2: hvis bevisbedømmelsen hviler på en rasjonell vurdering, vil avgjørelsen ha legitimitet. - underforstått poeng: Dommeren bør holde et åpent sinn, men et åpent sinn i betydningen et sinn uten teorier vil ikke være i stand til å ta inn over seg bevismassen på rasjonelt vis.

36. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – bevisteorier • Kolflaath, Eivind ” Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger” - Poeng: Teorier om frekvensbaserte sannsynlighetsbedømmelser og teorier om forklaringer, herunder fortellinger, betraktes gjerne som to bevisteoretiske ytterpunkter - Det som skiller teoriene: *Deskriptive vs. normative teorier ( Men merk: deskriptive bevisteorier avhenger av hvilke forutsetninger man legger til grunn for forståelsen av bevisbedømmelsen, og normative bevisteorier må forholde seg til beskrivende teorier hvis de skal klare å utforme anbefalingene slik at det er mulig å gjennomføre dem) * Realistiske vs. ikke-realistiske teorier -

37. Betingelser for rettslig faktafastsettelse – bevisteorier * Atomistiske vs. holistiske teorier Atomistiske bevisteorier kjennetegnes ved at informasjonsgrunnlaget for bevisbedømmelsen, forstås som et sett av sammensatte deler, og at bevisbedømmelse er en psykologisk prosess som går ut på å sammenstille disse Holistiske teorier kjennetegnes ved en mer helhetlig tilnærming til informasjonsgrunnlaget og bedømmelsen. Teorienes poeng er at bevisene forholder seg til hverandre og at bevisbedømmeren vurderer bevisene i lys av hverandre: «[T]ankeprosessen [har] ikke ... et definitivt startpunkt. I en holistisk bevisbedømmelse blir hvert enkelt bevis betraktet i lys av de øvrige bevis...» (Kolflaath 2008) Poenget med fortellingsteoriene er at enkeltbevis ikke har mening i seg selv, men bare relativt til en fortelling, og på at en fortelling må vurderes som en helhet. Enkelte teorier kombinerer det atomistiske og holistiske. For eksempel teorien om «Anchored narratives», som i stor grad på bygger på teorier om fortellinger. Denne teorien har to ledd. Først tas det stilling til kvaliteten og plausibiliteten av påtalemyndighetens fremstilling forstått som en fortelling.Deretter vil bevisbedømmeren søke å knytte fortellingen mer atomistisk til bevisene i saken, «anchored», ved bruk av et mer atomistisk slutningsperspektiv.

38. Lekse • Redegjør for og sammenlign minst to ulike bevisteorier • Forkar hvilken relevans vitnepsykologisk forskning kan ha for rettslig bevisbedømmelse • Forklar hva man i rettslig bevisteori mener med at en påstand er robust og hvordan man kan avgjøre om den er det. • Redegjør for hvilken betydning bruk av tortur hadde for rettslig faktafastsettelse i perioden med legal bevisbedømmelse. • Gi eksempler på verdibaserte/moralske grunner og epistemiske/kunnskapsteoretiske grunner for utforming av beviskrav.