Det lokale eltilsyn (DLE)

1. Det lokale eltilsyn (DLE) Orientering om fremtidig organisering av DLE Brannsjefkonferansen 2005 - 17.-18. juni, Levanger Tor Suhrke

2. Det lokale eltilsyn - DLE • Alle everk/nettselskaper er siden 1929 pålagt å ha et lokalt eltilsyn som fører tilsyn med alle elektriske anlegg og utstyr som er tilknyttet everkets nett. • Medarbeiderne i DLE er ansatt i everkene (ca 450 årsverk), men får sine faglige føringer fra DSB • DLE utfører ca 100 000 tilsyn/kontroller pr år • Kostnadene for DLE dekkes over abonnentenes nettariff med ca kr 100.- pr år • Det er den enkelte eier av elanlegg som er ansvarlig for at elanlegget er sikkert • Norge er det eneste landet i Norden som har en slik tilsynsordning hvor alle elektriske anlegg over et tidsrom kontrolleres

3. DLEs oppgaver pr i dag (antall kontroller/tilfeller) • ”Periodisk” tilsyn av elanlegg i boliger o.l 86 000 • Hendelsesstyrt kontroll/behandling av elanlegg • Tilsyn av virksomheter med tilhørende verifikasjon 7010 • Kontroll av utførte arbeid på elanlegg • Tilsyn av enkle helseinstitusjoner med verifikasjon 600 • Tilsyn av detaljhandel m/verifik. av utstyr og anlegg • Tilsyn av elkonsulenter og elreparatører • TIlsyn av installatører med verifikasjon 4350 • Tilsyn av landbruk med verifikasjon 4500 • Brannetterforskning 1200 • El-ulykker 150 • Informasjonsvirksomhet (ved kontroll, til grupper, veiledning) 40 årsverk • Koordinering med andre HMS etater 5 - 600

4. Siste års historikk • Høsten 1999 gjennomgikk Statskonsult Produkt- og Elektrisitetstilsynets organisering og anbefalte bl.a. at DLEs organisering ble utredet • Høsten/våren 2000/2001 gjennomførte et konsulentselskap (UPK) derfor på vegne av AAD en utredning ”Gjennomgang av PEs ytre apparat” • Utredningen konkluderte med at DLEs oppgaver burde konkurranseutsettes og myndighetsutøvelsen burde overføres til DSBs regionsapparat • I St.meld. nr.17 (2002-2003) ble det bestemt at DLEs myndighetsoppgaver skulle overføres til DSB, og videre at intensjonen er at det skal foretas en konkurranseutsetting av den tekniske tilstandskontrollen som i dag ligger i DLE.

5. UPKs konklusjoner og anbefalinger • DLE som myndighet hos nettselskapene videreføres ikke i dagens form • Fjerning av DLE-funksjonen anbefales ikke • Integrering av DLE i PE anbefales ikke • Overføring av DLE til kommunene anbefales ikke • DLE-funksjonen anbefales omgjort fra forvaltningsmyndighet til forretningsmessig tjenesteleverandør • som kan være eid av nettselskapene og / eller være selvstendige virksomheter godkjent av DBE (som også fører tilsyn med dem) • Anbefaler ”EU-modell” for kontroll av boliger (betalt av boligeier) • Anbefaler videreføring og –utvikling av regionene med styrking av ressursene • UPK bedømte forslagene til ikke å medføre vesentlige kostnader

6. St. meld. Nr.17 (2002- 2003) • ..for å rydde opp i mulige rollekonflikter og få dette tilsynet under nødvendig strategisk kontroll, ……utskilling av myndighetsfunksjonene fra DLE. Disse vil bli lagt inn i det regionale myndighetsbaserte eltilsynet i det nåværende DBE • Det gjenstår å se nærmere på hvordan man mest hensiktsmessig kan organisere den tekniske tilstandskontrollen som i dag ligger i DLE. Dept. intensjon vil være å foreta en konkurranseutsetting av denne oppgaven

7. DLE-historikk forts. • DSB fikk i januar 2003 i oppdrag av AAD å utrede saken videre. • DSB leverte to rapporter (Fase 1 og 2) i løpet av 2003 • Rapportene ble av Justisdepartementet (JD) sendt på offentlig høring i 2004, med svarfrist juni 2004 • JD presenterte sin avgjørelse i Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) 13. mai 2005

8. Fremtidig DLE - forutsetninger • Området skulle være lovregulert også i fremtiden, dvs at kontroll av elektriske anlegg skal være et statlig ansvar, men ikke nødvendigvis utføres av offentlig(e) myndighet(er). • Dette innebar at DLE-funksjonen ikke skulle privatiseres, men at enkelte tjenester skulle kunne konkurranseutsettes • Kostnadene ved myndighetsoverføringen til DBEs regionskontorer skulle finansieres gjennom økte gebyrer til everkene • Elsikkerheten skulle ikke svekkes dvs minst være på dagens nivå • Konkurranseutsetting av ”den tekniske tilstandskontrollen” vil gi en restportefølje av oppgaver som vil måtte ivaretas (brannetterforskning, informasjon, rådgivning etc.)

9. Alternative modeller Arbeidsgruppen valgte 5 modeller å arbeide ut fra: • Modell for kontroll av nyanlegg • Modell for full konkurranseutsetting av alle DLE-oppgaver • Nettselskapsmodellen • UPK-modellen • Benchmarking-modell

10. Nettselskapsmodellen • Dette er en modifisering av dagens DLE-modell, men med myndighetsfunksjonen lagt til DSB-regionene. • Krever styrking av bestiller- og kontrollerkompetanse både på sentralt og regionalt nivå i DSB • Krever ikke anleggsregister i DSB, men felles saksbehandlersystem • Nettselskapets rolle blir som nå å være ansvarlig for at DLE-oppgavene blir utført, men de kan velge kjøpe tjenestene (innen sitt geografiske område) av eksterne virksomheter (som er akseptert av DSB) • Finansieringen foregår som i dagens ordning, men hjemlet i tilsynsloven (vår) og ikke i NVEs inntektsrammeforskrift. Dessuten skal ”elsikkerhetsbetalingen” fremkomme på kundenes nettfaktura.

11. Høringssvar Det kom inn 27 høringssvar • De fleste var positive til den anbefalte modellen, men hadde ulike endringsforslag • De fleste ville også ha mer presis ”bestilling” • Ingen mente det var mulig å unngå at kostnadene ble overført til kundene • Ingen mente myndighetsoverføring i seg selv ville øke elsikkerheten • Det var ulike syn på om konkurranseutsetting var hensiktsmessig

12. Justisdepartementets avgjørelse • DLE blir i hovedsak videreført som det er i dag (med noen forbedringer) • Nettselskapene blir – som i dag – myndighet og ansvarlig for at pålagte oppgaver utføres, men kan velge å utføre oppgavene i egen regi eller kjøpe dem fra andre • Kravene til virksomheter og/eller personer som utfører oppgavene fastsettes av DSB • Kravene til kompetanse fastsettes i forskrift (fke) og skal ikke være mindre strenge enn nå • Kravene til uavhengighet fastsettes i forskrift og skal være som angitt i forvaltningsloven

13. Justisdepartementets avgjørelse (forts.) • DLE-oppgavene skal – som i dag - finansieres innenfor inntektsrammen • Brannetterforskningen (assistanse til politiet) skal organiseres i etterforskningsgrupper (etter politidistrikter) • Betaling for utført etterforskning utenfor eget konsesjonsområde betales etter en timesats fastsatt av DSB i samråd med bransjen

14. Bakgrunn for JD s avgjørelse • Sterkere styring med DLEs aktiviteter • Skal hindre dobbeltroller hos virksomheter og aktører • Sterkere kontroll av/med alle aktørene i kjeden • Nettselskapene • DLEene • Kontrollselskapene • Kontrollørene/inspektørene • Mer DSB-kontroll av kontrollene • DSB gis sanksjonsmuligheter overfor alle ledd i kjeden

15. ”DLE-2007- modell” – konsekvenser • Juridiske: • Tilsynslovens § 9 endres, og det settes krav til uavhengighet og objektivitet. Dette utdypes i egen forskrift. • Administrative: • Nettselskapene kan bruke eksisterende IKT- og dataregistre • Innkrevingsordninger kan fortsette som nå • Nettselskaper som vil kjøpe tjenestene må skaffe seg bestillerkompetanse og kontrollordninger for innkjøp av tjenestene • DSB – sentralt og regionalt – må tilføres bestillerkompetanse etc., anslått til 5 – 6 årsverk • DSB behøver ikke etablere et landsdekkende anleggsregister

16. ”DLE 2007-modell” – konsekvenser Kompetanse og uavhengighet: • Kompetansekrav fastsettes i forskrift (fke), men kravene vil ikke reduseres i forhold til dagens • Uavhengighetskrav på nivå med forvaltningslovens, men hovedsaklig basert på prinsippene i EN-NS 45004. Kravene fastsettes i forskrift og vil gjelde uavhengig av hvem som utfører kontrollene • Det betyr at det blir strengere krav til hvilke oppgaver DLE-virksomheter og –ansatte kan utføre enn enkelte nettselskap praktiserer i dag

17. ”DLE 2007 – modell” – konsekvenser Økonomiske : • Finansiering av elsikkerhetsarbeidet som nå dvs ingen endring • Økt bemanning i DSB (5-6) vil føre til en mindre kostnadsøkning som dekkes gjennom gebyrordningen • De nettselskaper som velger ”utenforstående” kontrollselskaper vil få noe økte ”bestiller/kontrollkostnader”