280 likes | 588 Views
Urinlatingsplager hos MS – pasienten. FSU Konferansen 2014 Namsos Spesialsykepleier May Sissel Utvik, Nevrologisk avdeling, Sykehuset Namsos. Urinlatingsplager hos MS - pasienten. Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet
E N D
Urinlatingsplager hos MS – pasienten FSU Konferansen 2014Namsos Spesialsykepleier May Sissel Utvik, Nevrologisk avdeling, Sykehuset Namsos
Urinlatingsplager hos MS - pasienten • Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet • Sentralnervesystemet vil si hjerne og ryggmarg • Diagnosen stilles ut i fra • Klinisk undersøkelse • Andre diagnoser må være utelukket • MR- undersøkelse • Prøve av ryggmargsvæsken
Urinlatingsplager hos MS - pasienten • MS debuterer vanligvis mellom 20 -40 år • Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn • Totalt regner en med at 5- 7000 personer i Norge har sykdommen MS • Hva som nøyaktig er årsaken til sykdommen er ukjent, man antar en multifaktoriell genese (bl a genetikk, miljø) • Det forskes mye for å finne årsaken (e) til sykdommen
MS som autoimmun-betennelse • MS er en såkalt autoimmun sykdom • Kroppens immunforsvar går feilaktig til angrep på eget nervesystem, uten noen kjent årsak • Tidligere/forutgående infeksjoner kan f eks aktivisere immunforsvaret • Myelinet (en fettlignende substans) som omgir, beskytter nervetrådene, er hovedmålet for angrepene (men også selve nerveceller rammes) • Myelinet som omgir nervetrådene framskynder overføringen av nerveimpulser til og fra ulike deler av nervesystemet
MS som autoimmun-betennelse • Hver gang myelinet utsettes for inflammasjon (betennelse), dannes det små arr (”sklerose”) som fører til at overføringen av nerveimpulser svekkes • Multippel sklerose betyr altså ”mange arr” • Nervebaner sørger for at ulike deler av kroppen får kontakt med hverandre og fungerer som en helhet, ved å sende signaler i form av nerveimpulser til og fra resten av kroppen. • Sanseorganene fanger opp nerveimpulser både inni kroppen vår og fra omgivelse våre
MS som autoimmun-betennelse • Ved MS oppfatter immunsystemet ved en feil at myelinet er fremmed og farlig for kroppen • Bestemte forsvarsceller (T-celler) begynner da å trenge gjennom blod- hjerne barrieren og inn i hjernen, hvor de går til angrep. Når T- cellene angriper myelinet, sender de samtidig signaler til andre celler i immunforsvaret at de trenger hjelp til å bekjempe fienden • Attakkene utløser en betennelse – ”inflammasjon” på angrepspunktet i hjernen • Hvis inflammasjonen/skaden påvirker nervebanene som styrer urinblæra, oppstår vannlatingsproblemer
MS som autoimmun-betennelse • Noen ganger helbredes skaden og symptomene går tilbake • Andre ganger fører inflammasjonen til permanente skader, det blir et arr eller såkalt plakk med døde celler og nervecelleskader • Inflammasjonen i sentralnervesystemet kommer og går • Dette kommer til utrykk gjennom såkalte ”attakker ” • Pasienten kan få helt nye symptomer , eller opplever at de symptomene man allerede har blir forsterket
Vanlige symptomer ved MS • MS kan gi ulike symptomer • De vil være forskjellige fra person til person • Ved MS kan forskjellige områder i sentralnervesystemet være rammet. Av den grunn vil symptomene arte seg svært forskjellige • De vanligste symptomene er • dobbeltsyn/tåkesyn (synsnervebetennelse) • motoriske vansker (lammelser) • føleforstyrrelser • koordinasjonsvansker
Vanlige symptomer ved MS • Tretthet • Kognitive vansker • Vannlatings – og avføringsproblemer • Seksualfunksjonsforstyrrelser
Urinlatingsproblemer hos MS - pasienten • Blæresymptomer er vanlig hos MS – pasienter • Insidens: 52 -97 % • Hyppig og urgepreget vannlating: 31-86% • Inkontinens og obstruksjon: 34-72% • Med eller uten retensjon: 2-49%
Urinlatingsplager hos MS- pasienten • Hos bare 5-10 % er blæresymptomer debut symptom • Urologisk dysfunksjon hos 100% av alle med symptomer og hos 50% av asymptomatiske (Koldewjin) • Ca 75% av personer med MS opplever blæredysfunksjon i løpet av sykdommen • To nervesentre styrer blærefunksjon; det sakrale miksjonssenteret styrer fylling/lagring og det pontine miksjonsenteret styrer tømming av blæra • Alle forstyrrelser i overføring av impulser mellom disse sentrene kan føre til dysfunksjon
Urinlatingsplager hos MS - pasienten • Detrusor (blæremuskel) hyperrefleksi (overaktivitet) uten blære obstruksjon: • Disse pasienten har ofte plakk intrakranielt eller i cervical medulla • Symptomer hos pasienten • Hyppig vannlating • Urge • Nocturi • Inkontinens
Detrusor – sphincter - dyssynergi • Detrusor hyperrefleksi med utløpshindring = • Detrusor – sphincter - dyssynergi • Disse pasientene har plakk mellom pons og det sakrale senteret • Symptomer hos pasienten • Manglende blære tømming- resturin • Urge inkontinens
Detrusor hyporefleksi • Disse pasienten har plakk sacralt • Symptomer hos disse pasientene • resturin • overflow inkontinens
detrusor hyperrefleksi • Svikt i lagringsfunksjonen (detrusor hyperrefleksi) er den vanligste form for blære dysfunksjon ved MS med rapportert hyppighet 26%- 50% • Svikt i lagringsfunksjonen forekommer når blæren ikke tolerer økende volum av urin og det oppstår ufrivillig kontraksjon av blæren (hyppig vannlating og urge-inkontinens). • Svikt i tømming er mindre hyppig, 10% - 40%, men dette kan føre til mer alvorlige komplikasjoner enn lagringsvikt
Urinlatingsproblemer hos MS- pasienten • Årsaken til svikt i tømming kan være: • Atonisk (slapp) blære • Detrusor hyperrefleksi, men for kortvarig kontraksjon til å tømme blæren • Detrusor- sfinkter dyssynergi • Symptomer på tømmingsvikt er blant annet retensjon, overfyllingsinkontinens og urinveisinfeksjon • Kombinasjon av lagringssvikt og tømmnings-svikt forekommer hos 24%- 46% av personer med blære-dysfunkjson
MS – sykepleiers rolle • Hovedtyngden av pasienter i sykepleierpoliklinikken ved nevrologisk avdeling Sykehuset Namsos er MS – pasienter • Når pasientene kommer til konsultasjon hos MS- sykepleier, er det bl. a. viktig å kartlegge om det er problemer i forhold til vannlatingen • Har pasienten problemer må vi kartlegge typen blæreproblem
MS- sykepleiers rolle • Kartlegge typen av problemer ved hjelp av sykepleier- vurderingsskjema • Viktig å få pasienten til å beskrive symptomene: • Hyppig vannlating • Urgency (hastetrang) • Hesitans (treghet i å tømme) • Sviende smerter og ubehag • Inkontinens • Retensjon • Sjekke ut med pasienten debut og varighet av symptomene
MS- sykepleiers rolle • Bruke symptomene til å klassifisere blæredysfunksjonen som: • Lagringssvikt (symptomer som hyppig vannlating, urgency og inkontinens) • Tømmingssvikt (symptomer som hesitans, dårlig stråle, lekkasje, retensjon og følelse av ufullstendig tømming) • Eller en kombinasjon av symptomene over
MS – sykepleiers rolle • Finne andre faktorer som kan være medvirkende i vannlatingsproblematikken: • Andre medisinske lidelser (for eksempel urinveisinfeksjon, andre infeksjoner) • Legemidler • Nedsatt mobilitet, fysisk trening • Kosthold og lite væskeinntak
MS – sykepleiers rolle • Vurdere effekten av blæredysfunksjonen på følgende områder: • Arbeid • Fritids – og sosiale aktiviteter • Seksuell aktivitet
MS – sykeleiers rolle • Vurdere om noen av følgende sekundære komplikasjoner er tilstede: • Infeksjon • Hud problemer • Nyrestein • Vurdere effekten av blæredysfunksjonen på andre MS- relaterte symptomer • Følge opp med urodynamisk undersøkelse (vanligvis vil nevrologen henvise pasienten til urodynamisk utreding)
MS – sykeleiers rolle • Vurdere aktuelle strategier for behandling og mestring • Behandling • Utelukke urinveisinfeksjon med: • Stixundersøkelse og mikroskopi • Urindyrkning • Hos en MS – pasient kan en UVI føre til betydelige komplikasjoner (”pseudoattakk”, urosepsis). • Mange pasienter merker ikke at de har UVI (asymptomatisk) • Viktig å informere om hvordan de kan kjenne symptomer på infeksjon.
MS – sykeleiers rolle • Få pasienten til å føre en 24 –timers miksjonsliste • Sjekke resturin • Informere pasienten om hvordan legemidler og intermitterende kateterisering kan bedre symptomene • Instruere pasienten i å utføre ren intermitterende kateterisering • Hjelpe pasienten til å utvikle et drikke – og tømmingsprogram • Overveie blærestimulator
MS – sykepleiers rolle • Lære pasienten om faktorer som kan påvirke symptomene: • Koffein • Aspartam( irriterer blæra) • Alkohol • Infeksjon • Obstipasjon • Enkelte legemidler (for eksempel antibiotika)
MS – sykepleiers rolle • Legen henviser pasienten til urolog dersom symptomene er for sterke, eller om det er komplikasjoner • Mulige behandlinger: • Botuliniumtoxin (Botox) injeksjoner • Suprapubisk kateter • Urostomi
MS – sykepleiers rolle • Overveie å gi tilbud til blæretreningsprogram • Vurdere fortløpende behandlingsstrategier for blære dysfunksjon • Ønskede resultater for pasienten • Reduksjon eller bortfall av blæresymptomer gjennom tilpasningsstrategier • Kontinens • Hindring av komplikasjoner