1 / 36

BREDBÅNDSMARKEDET Hva har vi av infrastruktur, og hvilken infrastruktur kan benyttes til hva

BREDBÅNDSMARKEDET Hva har vi av infrastruktur, og hvilken infrastruktur kan benyttes til hva. KABEL-TV NETT. Tradisjonelt koaks kabel-TV nett ble bygd fra slutten av 70-tallet til tidlig på 90-tallet Kun egnet til enveis distribusjon av TV-signaler ut til forbruker.

maura
Download Presentation

BREDBÅNDSMARKEDET Hva har vi av infrastruktur, og hvilken infrastruktur kan benyttes til hva

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. BREDBÅNDSMARKEDET Hva har vi av infrastruktur, og hvilken infrastruktur kan benyttes til hva

  2. KABEL-TV NETT • Tradisjonelt koaks kabel-TV nett ble bygd fra slutten av • 70-tallet til tidlig på 90-tallet • Kun egnet til enveis distribusjon av TV-signaler ut til forbruker. • Var ikke behov for noe annet heller fordi Televerket hadde • monopol på alle former for telekommunikasjon • Ved telemonopolets avvikling kunne ”enhver” levere • telekommunikasjonstjenester på en hvilken som helst • infrastruktur • Telekommunikasjonstjenester forutsetter toveis kommunikasjon

  3. NYTT HFC-NETT BLE BYGD I 1999/2000 Basert på en kombinasjon av fiber og koaks, derav navnet HFC-nett (Hybrid Fiber Coax) Egenskaper: Bygd for toveis kommunikasjon Nesten dobling av båndbredden Fiber på hovedstrekkene for å sikre god kvalitet på signalene Bygd med en struktur som muliggjorde ytterligere økning av båndbredden uten for store kostnader Kapasiteten deles mellom alle i en trestruktur

  4. TELEFONINETTET Multinett kjøpte telefoninettet fra Telenor i 2004 Delte nettet i 2 for å redusere lengden på kobberkabelen Denne delingen ga mulighet for å levere opptil 20 Mb/s bredbånd i hele nettet Ytterligere deling er foretatt på Ljan, noe som gir båndbredder på minst 80 Mb/s ned og minst 50 Mb/s opp, og mer er fullt mulig Nettet har stjernestruktur og kapasiteten deles ikke med andre I følge Universitetet i Oxford er fremtidens bredbåndsbehov 11,25 Mb/s ned og 5 Mb/s opp For TV-tjenester er det ca. 30 Mb/s ned

  5. BRUKES TELEFONINETT TIL BREDBÅND OG TV- LEVERANSER?? TeliaSonera bygger 100 Mb/s bredbåndsnett i Finland, basert på teknologien VDSL2 for levering av IPTV og bredbånd Telenor skal levere IPTV og bredbånd i Skandinavia basert på bl.a VDSL2 AlcatelLucent leverer VDSL2 systemer til TeliaSonera, Telenor og Multinett for samme formål Det er bare Inside Telcom som hevder at telefoninettene er døde

  6. FIBERNETT ÅPNE NETT VS LUKKEDE NETT KONKURRANSEMODELLER EIERSKAP TIL FIBERNETTENE FIBERBYGGEREN EIER NETTET UANSETT OM DET ER ET ÅPENT ELLER LUKKET NETT Kapasiteten deles i en trestruktur Maksimum båndbredde til den enkelte abonnent ved full belastning er 39 Mb/s

  7. HVA KOSTER DET Å BYGGE ET FIBERNETT Ca. kr. 23.000,- pr. husstand Fiberutbyggerne tilbyr tilkopling til fibernett for ca. kr. 2000,00 Hvem betaler de resterende ca. kr. 21.000,00?? Triple Play (TV, bredbånd og telefoni) Fra Viken Fibernett kr. 900,- pr. måned I HFC-nett ca. kr. 550,00 pr. måned Forskjellen er kr 4.200,- pr husstand pr. år

  8. STATUS FOR NETT OG INFRASTRUKTUR PÅ HOLMLIA • TELEFONINETTET Det er testet ut at det kan bygges om til et fullverdig bredbåndsnett basert på DSL-teknologi og ytterligere forkorting av lengden på telefoniledningene • KABEL-TV NETTET/HFC-NETTET Kan bygges ut til et fullverdig bredbåndsnett ved hjelp av CMTS/ED3.---, og segmentering Hvor langt vi er kommet forteller Øyvind om i morgen Begge nettene kan benyttes til alle former for tjenester Er det da behov for å bygge nytt fibernett og sette det vi har ut av drift

  9. HVA KOSTER DET Å MODERNISERE DEN INFRASTRUKTUREN VI ALLEREDE HAR • HFC-NETTET - Foretatte investeringer hittil ca. kr. 45 millioner - Ytterligere behov ca. kr. 3 millioner - Da har nettet kapasitet opp til 200 Mb/s til den enkelte husstand når teknologien kommer i 2012 Kostnad pr. husstand ca. kr. 8.000,-

  10. Kostnader • Telefoninettet - Foretatte investeringer ca. 8 millioner - Ytterligere behov ca. 2,5 millioner - Da har nettet kapasitet på 100 Mb/s med dagens teknologi (VDSL2) Kostnad pr. husstand ca. kr. 2.300,-

  11. Utvikling i leverandør- og tjenestemarkedet Lukkede nett Tjenesteleverandør og netteier er ett og samme selskap Typisk: Canal Digital kabel-TV GET Multinetts HFC-nett LyseTele ”Alt I Boks” via fibernett Mange forbruker- og privateide nett Utpreget enerett til å levere alle typer av tjenester (monopol)

  12. Åpne nett Rollene som eiere av nett og tjenesteleverandører er adskilte Eieren av infrastrukturen leier ut til de tjenesteleverandørene som ønsker å levere tjenester Typisk: Åpne bynett Pronea Multinetts telefoninett Kunden har frihet til å velge mellom flere tjenestetilbydere

  13. HVORFOR ER GET ENELEVERANDØR I HFC-NETTET FREM TIL NÅ HAR DET VÆRT TEKNOLOGISK NESTEN UMULIG Å HA TO ELLER FLERE LEVERANDØRER I ETT OG SAMME KABEL-TV NETT/HFC-NETT I 2007 KOM DET NYE TEKNOLOGISKE SYSTEMER SOM ER TILRETTELAGT FOR AT FLERE OPERATØRER KAN LEVERE I KONKURRANSE I ETT OG SAMME KABEL-TV NETT(HFCNETT) DET BETYR AT MONOPOLET KAN AVVIKLES

  14. ALTERNATIVET TIL MONOPOL Etablere konkurranse i nettet men begrenset til duopol Fordeler: Er pris- og tjenesteregulerende Abonnentene får flere alternativer å velge mellom Bedre servicenivå

  15. HVA GJØR VI GET fortsetter å levere digital-TV OG TRIPLE PLAY som i dag En konkurrerende leverandør leverer IPTV (triple play) likt de konseptene som leveres på fiber IPTV KAN LEVERES BÅDE I HFC-NETTET OG TELEFONINETTET Multinett overtar service- og vedlikehold av kabel-TV nettet og distribusjonssystemene, tilsvarende det vi har gjort for telefoninettet

  16. Utviklingen fremover Krav om individuelt valg av TV grunnpakke Mer og flere tjenester tilgjengelig via bredbånd Både filmer PPV TV-kanaler WEB-TV på TVen Betalingsmåter: Pr. film eller TV-program Fast pris pr. måned og tilgang til alt. Typisk er tjenesten Voddler som kommer i 2010

  17. COMCAST SOM HAR 23 MILLIONER KABEL-TV KUNDER VIL KJØPE NBC-UNIVERSAL SOM ER ET TV OG FILMSELSKAP Hvorfor? COMCAST mister kunder fordi flere og flere henter TV-innholdet fra internett (Cable bypass) Ved kjøp av NBC kan COMCAST holde TV-innholdet borte fra internett

  18. I 2010 BLIR DET ”PRISFEST” Norsk TV-2 blir betal-TV Antydninger om opplegget: Enten tar du alle kanalene eller ingen Prisnivå ca. kr. 1.000,- pr år Skal dette ligge i en digital grunnpakke Skal det være en egen betal-TV pakke De andre kanalene følger trolig etter (nesten 100% sikkert) Valg mellom to alternativer: Grunnpakke som i dag til ca 70% høyere pris inkl. TV 2 Grunnpakke som dekker basisbehov til moderat pris

  19. INNKJØP OG ORGANISERING AV LEVERANSENE KOLLEKTIVT INNKJØP VIA MULTINETT DEN ENKELTE BOLIGSAMMENSLUTNING KJØPER INN DIREKTE Organisering av leveransene hos kunden • Alt kollektivt • Noe kollektivt og resten opp til den enkelte husstand • Alt overlates til den enkelte husstand

  20. KOLLEKTIVE ANSKAFFELSER • Historisk sett var dette smart • OK volum på grunnpakkene (15 – 17 kanaler) og det var stort sett det som fantes. Skulle du ha noe mer måtte du gå i videosjappa • Forhandlet med geografiske monopoler • Stort volum i forhandlingene ga gode priser

  21. ER DET LIKE SMART NÅ?? • De geografisk monopolene forsvinner (har forsvunnet) • Grunnpakken har est ut til mellom 30 og 40 kanaler • Abonnentene vil ha større valgfrihet i sammensetningen av grunnpakken • De 9 kanalene 90% av abonnentene bruker 90% av TV-tiden på • Abonnentene henter tilpassede TV-tjenester på nettet (Populære serier kan hentes på nettet før de vises på TV) • VOD og PPV griper om seg • NRK starter med PPV i 2010 Det blir selvfølgelig mulig fortsatt å få kollektive avtaler

  22. Noe kollektivt og resten opp til den enkelte husstand • Boligsammenslutningen har ansvaret for den interne infrastrukturen (Multinett som tjenesteleverandør) • Leverer analogt de kanalene det er sendeplikt på: NRK 1, 2 og 3 (Multinett som tjenesteleverandør) • Er det behov for mer kjøper den enkelte husstand dette direkte fra ønsket leverandør Utnytter konkurransen og får større grad av valgfrihet, og tjenester skreddersydd for den enkelte familie

  23. Alt overlates til den enkelte husstand • Den enkelte husstand betaler for infrastrukturen direkte • Intet analogt tilbud • Husstanden kjøper direkte fra ønsket leverandør Dette er det samme som for enkeltkunder som bor i eneboliger

  24. Multinett som selskap • Etablert i 1984 • Overtok etter Oslo Kabelnett • Skulle bygge og vedlikeholde kabel-TV nett • Ivareta forbrukerinteressene mht levering av TV-grunnpakke • Strengt tatt hadde man ikke lov til å drive med noe annet • Relativt statisk frem til 1998/1999

  25. I 1998 var det helt sikkert at telemonopolet skulle avvikles • Multinett kunne velge mellom to alternativer: - Forbigå dette i stillhet og fortsette som før - Utrede hva denne nye friheten kunne brukes til • Valgte det siste - Bygde nytt HFC bredbåndsnett i 1999/2000 - Fremforhandlet ny analog TV-grunnpakke • Kjøpte telefoninettet i 2004 for å ivareta forbrukerinteressene primært for beboerne sør for Rosenholm • Ny analog grunnpakke i 2005 • Digitalisering i 2007 • Dvs ivareta forbrukerinteressene slik de ble formulert i 1984 HVA NÅ???

  26. TEKNOLOGI- OG TJENESTEUTVIKLING • Overta service- og vedlikeholdsansvaret for nettene • Videreutvikle eksisterende infrastruktur • Ekspandere ved å bygge nett frem til nye kundegrupper • Uttesting og implementering av nye teknologier • Utvikle nye tjenester og om nødvendig stå som leverandør • Påvirke tjenestetilbud • Påvirke prispolitikk • Rådgivningstjenester rettet både mot tjenesteleverandører og kundegrupper

  27. ALARM- OG SIKRINGSSYSTEMER STARTER MED KAMERAOVERVÅKNING I GARASJEANLEGG OG PÅ PARKERINGSPLASSER • Kamerateknologi - Høyoppløselige bilder - Tilstrekkelig kameratetthet Skal sikre gjenkjenning og sporing • Lagring av bildedata - Overføres til servere som står i Multinetts driftsmiljø - Ved behov kortsiktig bufring av data lokalt Systemet som er valgt dekker et stort utvalg av andre alarm- og sikringssystemer

  28. ALARM- OG SIKRINGSSYSTEMER • Tilgang til bildedata - Multinett skal ikke ha tilgang - Borettslagene skal ikke ha tilgang - Holmlia Nærmiljø skal ha tilgang (Skal også finne løsninger for de som ikke er med i HNM) • Når skal bildedata tas ut og analyseres - Kun etter henvendelse fra politiet basert på anmeldelse av straffbart forhold Datatilsynets lov- og regelverk skal følges

  29. ALARM- OG SIKRINGSSYSTEMER • FINANSIERING - Multinett anskaffer, setter i drift og finansierer systemene - Multinett eier systemene og leier dem ut til boligsammenslutningene - Årlig leie pr. husstand pr. år Komplett demoanlegg monteres og settes i drift i løpet av oktober/november i år

  30. ANDRE TJENESTER • Inngangskontroll til oppgangene • Sentral lagring av data for privatpersoner

  31. Oppsummering • Teknologi • Organisering • Økonomi (22)

  32. Økonomi GET Grunnpakke pr. år 1.526.- PVR og HD funksjonalitet 99X12 pr. år 1. 188.- Totalt pr. år 2.713.- (Standardpris til BRL fra GET er kr. 3.088,-) HB dekoder med HD og PVR funksjonalitet 1.399.- Årsavgift 498,- Grunnpakke med PVR og HD funssjonnalitet 3.108,- De 2 første er forhandlet bort. 3.108,- er ikke forhandlet for prisen her baseres på volum, og det vet vi ikke noe om enda

More Related