280 likes | 471 Views
Norske sparebanker og egenkapitalbevis Nytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebankene. Disposisjon. Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen Endringer i sparebanklovgivningen
E N D
Norske sparebanker og egenkapitalbevisNytt regelverk fra 1. juli 2009 gir styrket egenkapitalinstrument for sparebankene
Disposisjon • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen • Endringer i sparebanklovgivningen • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis • Muligheter for økt innflytelse • Eliminerer utvanning • Samme prioritetsrekkefølge
Norge: Kreditt fra innenlandske kilder per april 09 Kilde: SSB
Norske banker 2003-2009 Q103 Q109 Kilde: SSB
Innskuddsdekning i norske banker (1) Små banker (2) (1) Alle banker bortsettfrafilialer og datterselskapavutenlandske banker. (2) Skillet mellomsmå og mellomstore banker gårved en forvaltningskapitalpå NOK 10 mrd (per utgangenav 2006)(3) DnB NOR Bank ASA (morbank) og Nordlandsbanken. Kilde: Norges Bank Mellomstore banker (2)
Markedsandeler (basert på forvaltningskapital) alle banker per 31.12.08
Sparebanker ekskl DnB NOR 2004-08 (årstall) Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Nettoresultat Tap på utlån Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond
Sparebanker ekskl DnB NOR (kvartalstall) Netto rente- og kredittprovisjoner Tap på utlån Nettoresultat Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond
Kapitaldekning sparebanker * Følgende banker anvender IRB (InternalRatingBasedApproach-Foundation) i kapitaldekningsberegningen: DnB NOR, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, Sparebanken Vest og SpareBank 1 SMN. Kilde: Sparebankforeningen og Bankenes sikringsfond
Sparebankstrukturen 121 sparebanker 126 Savings Banks Alliansefrie DnB NOR og samarbeidende banker Terra-alliansen SpareBank1-alliansen • 78 banker • Hovedsakelig små • 14 egenkapitalbevis-banker • 20 banker • 3 av de 4 største • sparebankene (eks • DnB NOR) • 7 egenkapitalbevis-banker • 11 banker • inkl. DnB NOR • De andre er små • 12 banker • All størrelser • 5 egenkapital-bevisbanker
De fire største egenkapitalbevisbankene (markedsverdi i mill NOK, per 17. juni 09) Kilde: Oslo Børs
Disse eier aksjer og egenkapitalbevis (per mai 09) Kilde: Oslo Børs
Disposisjon • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen • Endringer i sparebanklovgivningen • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis • Muligheter for økt innflytelse • Eliminerer utvanning • Samme prioritetsrekkefølge
Finanskrise: Myndighetenes (hoved)tiltak Bankpakke II: Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner. Statens finansfond (50 mrd) skal bidra til å styrke kjernekapitaldekningen i bankene. Bankpakke I: Bytteordning for verdipapirer (350 mrd) og 2-års F-lån Søknadsfrist Finansfondet: 30. september 2009
Bankpakke 1, tildeling (*) (*) Allotment per bank under the swap arrangement. Percentage of total assets. Source: Norges Bank
Bankpakke 1: Interesse (*) og renteutvikling (*) Tildelt per 15/6: 138,95 mrd kroner
Disposisjon • Norsk bankvesen generelt og sparebankene spesielt • Norske myndigheters tiltak mot finanskrisen • Endringer i sparebanklovgivningen • Fra grunnfondsbevis til egenkapitalbevis • Muligheter for økt innflytelse • Eliminerer utvanning • Samme prioritetsrekkefølge
Endring i lovgivningen 1. juli 2009 • ”Grunnfondsbevis” erstattes av ”egenkapitalbevis” • Egenkapitalbeviset mer likt aksjer • Eierne av egenkapitalbeviset kan få økt innflytelse • Overkursfondet vil bli fordelt på grunnfondet og eierandelskapitalen • Prioriteringsrekkefølgen vil bli beholdt • Utvanningseffekter
Sammensetning av forstanderskapet som før, men.. Egenkapitalbevisbanker Tradisjonelle sparebanker Egenkapital- beviseiere 20-40 % Off. oppnevnte kunder Kommune Off. oppnevnte Kunder Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte 1/4 1/4
..egenkapitalbeviseierne kan (*) få økt innflytelse når det blant annet gjelder: • Nedsettelse og forhøyelse av egenkapitalbevis • Konvertering av grunnfondet til egenkapitalbevis • Hindre sammenslåing med annen bank • Hindre omdanning til aksjebank (*) Avhengig av vedtektene
Overkurs fordeles forholdsmessig • Overkurs oppstår ved nyemisjoner eller andre emisjoner til kurs over pari • Heretter skal eventuell overkurs deles forholdsmessig på to, overkursfondet som tilhører egenkapitalbeviseierne og kompensasjonsfond som tilhører institusjonen • Kredittilsynet kan gripe inn hvis tegningskurs avviker klart fra virkelig verdi
Prioritetsrekkefølgen ved underskudd eller avvikling beholdes Høy prioritet Egenkapital-beviseiere Lav prioritet
Gammelt regelverk og utvanning • Grunnfondsbevisbrøken er fallende når utbytteandelen som andel av grunnfondsbeviseiernes andel av overskuddet er høyere enn gavetildelingens andel av det resterende del av overskuddet • Gaveandelen er maksimalt 25 %. Ingen begrensning på utbytteandelen • Grunnfondsbeviset er oppfattet som et utbyttepapir • Normalt vil grunnfondsbevisbrøken avta • Dette kan motvirkes av emisjon • Fallende brøk kan føre til overkapitalisering i den forstand at banken ikke kan opprettholde egenkapitalavkastningen og dermed ikke kan opprettholde en høy tildeling til grunnfondsbeviseierne
Nytt regelverk og utvanning I: Overskuddsanvendelse • 2-delt egenkapital, tilordnet institusjonen (grunnfondet) eller egenkapitalbeviseierne(eierandelskapitalen) • Som tidligere tilfaller normalt en forholdsmessig andel av overskuddet hver av klassene • Nytt er at utbetalingsratene av årets overskudd til de to klassene er forholdsmessig like ved kontantutbytte og ved gaveutdeling. Det ”bør” legges vekt på at ”forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.” Større likhet med aksjemodell. • Tilbakeholdt overskudd fordeles forholdsmessig på utjevningsfond og grunnfondet • Eliminerer utvanningseffekt ved utbytte
Nytt regelverk og utvanning II: Endringer i eierbrøken • Tildeling utover 30 prosent og 60 prosent av årets overskudd til utbytte/gaver krever henholdsvis melding til og konsesjon av Kredittilsynet. Beveger seg bort fra utbyttebevismodellen • Resterende overskudd avsettes til utjevningsfond eller grunnfondet • Eierbrøken synker ved utbetalinger fra utjevningsfond (utvanning) • Eierbrøken øker ved emisjoner (innvanning) • Eierbrøken øker ved underskudd (innvanning)
Takk for oppmerksomheten arne.hyttnes@sparebankforeningen.no