370 likes | 1.06k Views
Retorikk. Sigrun Eckhoff, revidert januar 2010 TVS. Læreplanmål – hva skal du kunne?. Læreplanen sier at elevene skal kunne: Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangre
E N D
Retorikk Sigrun Eckhoff, revidert januar 2010 TVS
Læreplanmål – hva skal du kunne? • Læreplanen sier at elevene skal kunne: • Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangre • Analysere og vurdere argumentasjon i, og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken
Oversikt over emnet • Definisjoner • Kort historikk • Hva foregår bak, på den retoriske scenen? • Etos: 1-4 • Logos: 1-3 • Patos • Tekst og kontekst • Inventio (innhold) • Dispositio (oppbygging) • Vurder saklig argumentasjon • Usaklig argumentasjon • Elocutio (språklig utforming) • KILDER
1 Definisjoner • ”Læren om hvordan man former sitt språk på en sådan måte at man vinner tilhørerne for seg, og for den sak man ønsker å fremme”. (Lindhardt 1987:10) • ”Retorikk er verktøyet for å få tanken fra tenkerens hode og over til mottakerens hjerte”. (Ringdal 2009:14)
Flere definisjoner: • Fra Grip teksten (Dahl m.fl 2008:288) • ”Den vanlege, klassiske definisjonen på retorikk er ”talekunst”, eller ”læra om talekunst”. Men omgrepet ”retorikk” blir også definert som ”læra om argumentasjon” og ”læra om påverknad” eller enda vidare som ”læra om kommunikasjon”.
2 Kort historikk • I Antikken (Aristoteles) : Belære, fornøye, bevege – altså å påvirke menneskene (Lindhardt 1987:11) • I våre dager: Man ser med skepsis på politisk propaganda og de moderne retorikerne, nemlig reklamefolkene (Ibid). Disse ses på som løgnere, profesjonell uærlighet.
Troverdige aviser? • Journalistikk er også retorikk. • Aviser informerer (logos), MEN • Aviser gir videre både holdninger og synspunkter (Lindhardt 1987:12)
Kjente talere • Hitler – • Nelson Mandela • Obama?
3 Hva foregår bak, på den retoriske scenen? • Det er et korps av mennesker og tenkning bak alt som skjer på scenen. Der er en metodikk bak! (Ibid:19) • Retorikk brukes hele tiden: Noen bevisst, noen intuitivt.
4 Etos 1 • ”Retorikk er effektiv når den brukes av en god mann i det godes tjeneste! (Ringdal 2009:16) • MEN: ”Selv om han var en mester i retorikken, hadde ikke Obama blitt president uten en valgkampstrategi. ”En feilfri kampanje med tanke på strategi, organisering, timing, krisehåndteringer, bruk av nye medier, bruk av gamle medier – og en nesten uhyggelig effektiv pengeinnsamling”. (Ibid)
Etos 2 • ”Obama: Mediestrategien var demokratisert og folkeliggjort”. (Ibid:17) • ”Vi må forstå at det som ligger over det beviselige sanne, ofte er langt viktigere enn det at du kanskje har rett.” (Ibid :18)
Etos 3: Hva er etos? • Troverdigheten, personligheten, karakteren til senderen, er etos. Hvis vedkommende er til å stole på, blir innholdet i teksten mer troverdig. (Dahl m.fl2008:289) • Er noen mer troverdige enn andre? JA, autensitet og at man har et hjerte for saken er viktig for at vi tror på det. (Ringdal 2009:32) • God karakter, og dyder som mot og ærlighet skaper god etos.
Etos og organisasjoner • Når vi stoler på noen er det som regel fordi personen framstår forstandig, hun er en moralsk person og ser ut til å ville sine omgivelser vel. Man flyter på opparbeidet tillit. • Etos skaper følelsen av at en person eller organisasjon er klok, moralsk og trygg.(Ringdal 2009:37) En slik organisasjon gjør gode gjerninger for sine ansatte og for samfunnet. • Troverdighet: Kompetanse – moral - velvilje
Etos 4: For å finne appellformen etos: • Still deg følgende spørsmål om senders troverdighet: • Snakker, eller skriver personen sant? • Er hun en faglig autoritet på området? • Har personen gode kunnskaper og/eller erfaring om saken? • Hvor har han fått erfaring/kunnskap fra? • Er kildene pålitelige?
5 Logos 1 • Dette gjelder det saklige innholdet i teksten. • Faktisk innhold som beskrives. (Fagbøker, forelesninger, nyhetssendinger, statistikker, alt som er målbart, etterprøvbart). • Spør deg selv: ER tekstene objektive? • Handler teksten bare om fakta? • Hva slags utvalg av fakta får vi presentert? • Kunne andre fakta blitt nevnt i sammenhengen?
Logos 2 • I argumenterende tekster er ofte logos framtredende i argumentasjonen. En appellerer til fornuften gjennom et resonnement. • Slik argumentasjon kalles åpen, eller direkte argumentasjon. (Ikke argumentasjon mellom linjene). • Faktaopplysninger, eksempler, sammenligninger, kan være logos.
Logos 3 • En god logisk argumentasjon bør være relevant og holdbar (etterprøvbar med bevis). En påstand som ikke kan bevises er ikke holdbar. • En grundig argumentasjon tar også med motargumenter – den drøfter fram og tilbake for og imot saken, men motbeviser motargumentene. Eksempel: Det skal bygges motorvei på Vik. Mot? For?
6 Patos 1 • Vekker teksten følelser hos mottakeren? Å vise følelser er effektivt middel for å skape følelser hos andre. • Mange saktekster appellerer til patos: avisinnlegg, diskusjoner, tv-debatter, blogger. Mange i dag kjeder seg hvis der ikke er med litt patos – vi vil underholdes. • Spør deg: Brukes patos i valg av bilde og tekst, hva med utforming? Skaper den følelser?
Patos 2 • Patos kan også brukes i argumentasjon for å overbevise. Kan være ”skjult” argumentasjon. Noe ligger ”mellom linjene”. • Uttrykksmåten skaper patos: • Muntlig: Stemmebruk, kroppsspråk, • Skriftlig: treffende bilder (metaforer), overdrivelse, gjentakelser, retoriske spørsmål eks: Er ikke Norge et fritt land? (Svaret sier seg selv), (ledende spørsmål: Hvor lenge skal vi finne oss i…)
Retoriske spørsmål • Spørsmål virker engasjerende på publikum. Saken angår dem, det skaper variasjon i framstillingen. • Retoriske spørsmål: Spørsmål som kan besvares med ja eller nei. (Man venter egentlig ikke noe svar.) Man fokuserer på det man er enig om. Svaret er opplagt. • Redigerende spørsmål: Man reiser sentrale problemstillinger, og løsninger drøftes. Slik kommer man mottakerne i forkjøpet og viser at vi har tenkt aktuelle sider ved saken.
7 Tekst og kontekst • Plassér teksten i kontekst (situasjon) • Hva slags sjanger er teksten? • Hvem er sender? • Hvem henvender teksten seg til (målgruppe)? • Hva er mediet? (Avis? TV) • Hvordan brukes mediet av mottakerne? • Kan konteksten forklare noe om helhetsinntrykket av teksten?
8 Inventio (innhold) • Først forklarer du hva slags sak det er snakk om • Forklar så hovedsynet til forfatteren med dine egne ord • Appellformer: Hvilke finnes (etos, logos, patos) – en blanding? Én mer enn de andre?
9 Dispositio - oppbygging • Inndeling i innledning-hoveddel-avslutning? • Er der ulike skrivemåter i delene? • Drøfting, logisk oppbygging, resonnement, fortellende innslag? Eksempler, sidesprang, humor eller ironiske innslag? (som kåseri) • Vurdér om oppbygging er en del av retorikken – hvordan påvirker oppbyggingen leseren?
Litt om ironi • Kan ikke oppfattes bokstavelig • Et vanlig virkemiddel i argumenterende tekster. • Brukes for å latterliggjøre og svekke motstanders synspunkter (men det er en forutsetning av mottakere forstår ironien) • Hvis du skal kommentere ironi, må du påvise hva senderen egentlig mente. Gjør også greie for hvilken virkning ironi har. • Ofte kan man oppdage ironi fordi man gjerne da overdriver mye
10 Elocutio (språklig utforming) • Språk og virkemidler: • Kan språket karakteriseres som akademisk, muntlig, byråkratisk, ironisk, sarkastisk, høflig, omstendelig, humoristisk, religiøs, • Hvordan er setningene bygget opp? • Hvordan er ordvalget? • De retoriske virkemidlene innbefatter alt vi rår over i språk og litterære virkemidler.
11 Vurdér logisk argumentasjon • Er de viktigste momentene for saken tatt med? • Er motargumenter tatt med og vurdert? • Er argumentene relevante og holdbare? • I hvilken grad er saken saklig? Hederlig?
12 Forskjellige typer argumentasjon • Konstaterende argumenter: Påstanden fastslår faktiske forhold: Brann tapte 3-0. • Vurderende argumenter: Påstanden gir uttrykk for meninger, for eksempel om noe er godt eller dårlig, rett eller galt: Brann spilte en dårlig kamp fordi forsvarsspillet ikke funka. • Handlingsfremmende: Påstand gir uttrykk for hva som må gjøres. (Brann trenger …) Reklame og politikk bruker ofte slike påstander.
13 Usaklig argumentasjon • Løgn, eller ubegrunnede påstander • Går på person heller enn sak • Villedende utenomsnakk • Irrelevante problemstillinger • Å tillegge motstanderen meninger han ikke har • Å bevisst utelate viktige moment • Å generalisere ut fra ett tilfelle • Omtrentligheter: Vitenskapen har funnet at.. • Knep som ”de fleste i bygda”..
Noen kloke ord til slutt • Det du blir rørt av, blir også andre rørt av. • Hvis du skal overbevise: Det gjelder om å finne det effektive punktet mellom saklighet og følelser. • Finn fram til punktet der publikum møter realitetene og følelsene og kunnskaper – samtidig! • Dimensjonen av troverdighet handler om hvordan du oppfattes av de som ser og hører på deg.
14 Kilder • Lindhardt, Jan (1987) Retorik. Munksgaard/LNU/Cappelen • Dahl, Brit Helene m.fl (2008) Grip teksten VG3. Aschehoug forlag. • Ringdal, Kjell Terje (2009) Kunsten å overbevise. Spartacus forlag. • Berge, Anne Lene m.fl (2006) Spenn VG1. Cappelen.