370 likes | 636 Views
Selvmordsforebygging i alle faser av livet. Fagkonferanse mandag 10. september 2007. Grieghallen, Bergen. Bærumsmodellen . Oppfølging av selvmordsforsøkere / etterlatte . . Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol.
E N D
Selvmordsforebygging i alle faser av livet Fagkonferanse mandag 10. september 2007. Grieghallen, Bergen FHI/Dieserud 2007
Bærumsmodellen. Oppfølging av selvmordsforsøkere / etterlatte. Gudrun Dieserud • Forsker, dr.psychol. • Nasjonalt folkehelseinstitutt. Divisjon for psykisk helse. Avd. for selvmordsforskning • Psykologspesialist. Bærum kommune FHI/Dieserud 2007
Forebygging av selvmord - WHO 1993 • Bedre psykiatrisk behandling • Strengere våpenkontroll • Lavere giftnivå i husholdningsgass • Lavere giftnivå i eksos • Lavere giftnivå i legemidler • Mindre sensasjonspregete presseoppslag • Høyrisikostrategi – oppfølging av selvmordsforsøkere FHI/Dieserud 2007
Litterær Filosofisk Teologisk Demografisk Sosiokulturell Sosiologisk Juridisk Interpersonlig Psykiatrisk / sykdomsorientert Genetisk Biologisk/Biokjemisk Psykologisk Ulike innfallsvinkler til forståelse av suicidalitet Shneidman, 1985
Sykdomsmodellen • Suicidalitet er primært uttrykk for mental sykdom • Forebygge = Avdekke symptomer/forebygge videre sykdomsutvikling • Intervensjon etter problemutvikling • Intervensjon primært rettet mot individ med definert lidelse, og behandling av denne Upanne, 1999 FHI/Dieserud 2007
Alvorlig depresjon: 3 - 4% Schizofreni: 5-10 % Alvorlig personlig-hetsforstyrrelse: 5-10% Alkoholisme: 3% Den alminnelige befolkning i USA: 1.5% Bongar, 1992 Livstidsrisiko for selvmord ved psykisk lidelse
Interaksjonsmodellen • Samspill individ/omgivelse • Utviklingsprosess • Hemme/stoppe problemutvikling • Intervensjon individ og/eller omgivelse • Forebygging også på andre arenaer enn helsevesenet • Fokus på ”omstendighetene” -interaksjon mellom faktorer Upanne,1999 FHI/Dieserud 2007
Behov for spesiell oppfølging av selvmordsforsøkere • Høy gjentakelsesfare (20 - 50%) • Mange dropper ut av behandling ( 40-50%) • Angst for psykisk lidelse – spes unge • Skam / skyld /sosialt stigma / hemmelig • Spesielt behov for å inkludere signifikante andre • Behov for praktisk assistanse • Ustabilitet i suicidalitet /selvmordsprosessen • Behov for lengre tids støtte-system i tillegg til psykoterapi FHI/Dieserud 2007
Bærumsmodellen • Startet i 1983. Etablert som fast samarbeid mellom somatisk sykehus og kommunehelsetjeneste i Asker og Bærum 1. januar 1984. • Tidligere: • Ingen systematisk oppfølging av selvmordsforsøkere /etterlatte • Frustrasjon over mange gjentakelser av forsøk. • Initiativ fra sosionomtjenesten på sykehuset. FHI/Dieserud 2007
Selvmord E. Shneidman • For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en flerdimensjonell krisetilstand hos et individ med udekkede, sentrale psykologiske behov. Individet definerer selvmord som den beste løsningen på krisen (Shneidman, 1985). FHI/Dieserud 2007
Samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer • Grunnstammen i modellen er samarbeid. • Godt samarbeid krever stor innsats fra begge parter i forhold til: • Gjensidig kunnskap om og respekt for hverandres roller • Felles skolering i suicidologi • Åpenhet i kommunikasjon - tillit FHI/Dieserud 2007
Teamenes sammensetning • Sykehus: Ledende sosionom /sosionomer / konsultasjons-psykiater (CL) • Helsesøstre / psykolog i Bærum kommune • Ukentlig veiledning: felles / hver for oss • Hyppig kontakt FHI/Dieserud 2007
Kommuneteam– intervensjon i forhold til selvmordsforsøkere • Selvmordsforsøk – avgrensning mot: • aksidentelle overdoser narkotiske stoffer • habituell selvskading, • villet egenskade uten suicidal intensjon, f. eks. rusintensjon • Innlagte psykiatriske pasienter (30%) • Alle kvalifiseres av psykiater/psykolog • 2006 Bærum: rus = 65personer (smf: 60) FHI/Dieserud 2007
Selvmordsforsøk-Villet egenskade (parasuicid) • Et forsøk på egenskade som ikke ender med døden. Individet har med vilje utført en ikke-vanemessig handling som uten hjelp eller intervensjon fra andre ville skadet ham eller henne, eller med vilje tatt et stoff i mengder utover det som er foreskrevet, eller ellers er vanlig anerkjent terapeutisk dose, hvor målet er å oppnåforandringer som han eller hun ønsket å oppnå ved hjelp av de forventede fysiske konsekvenser (WHO/EURO: Platt et al.,1992)
Bærumsmodellen • Epidemiologi: • Overvåke utviklingen av selvmordsforsøk (årlig publikasjon) og selvmord. • Selvmordsforebyggende arbeid på ulike arenaer: • f. eks. skole (etter selvmord eller selvmordsforsøk, forebygge ”smitte”) • Opplæring: • Lærere, sosial-og helsearbeidere. Media. Politikere. Administrasjon. • Tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og tiltak for etterlatte etter selvmord FHI/Dieserud 2007
Antall selvmordsforsøk i Bærum, 2005 (N= 72) FHI/Dieserud 2007
Problemløsnings- og interpersonlig perspektiv: E. Shneidman • Ombudsfunksjon - helsesøster • Selvmordsforsøkere og berørte parter • Familie, også ut over kjernefamilien • Kjæreste / eks-kjæreste • Venner • Lærer, arbeidsgiver, kolleger FHI/Dieserud 2007
Effective Health Care, 1998.Retningslinjer for behandling av selvmordsforsøkere i somatisk sykehus • Alle selvmordsforsøkere må tilbys oppfølging, selv der forsøket medisinsk sett ikke vurderes som alvorlig. • Bærum: Alle tilbys kontakt som er tilpasset de selvmordsrelaterte konfliktområdene FHI/Dieserud 2007
Effective Health Care - Guidelines - 2 • Vurderingen skal inkludere en grundig kartlegging av motiver for handlingen • Ingen sykehusbehandlete selvmordsforsøkere skal skrives ut før det er foretatt en grundig psykososial vurdering. • Bærum 2006: • Samtale med sosionom: 57% • Samtale med psykiater: 30% FHI/Dieserud 2007
3)Oppfølging planlegges før utskriving • Utskriving fra akuttmottak skal kun skje dersom en plan for oppfølging er etablert. • (2006: 92% innl. sengepost) • Bærum: De ca. 10% av pasientene som ikke legges inn mottar et brev få dager etter akuttoppholdet, med tilbud om kontakt med kommuneteamet. Evt. telefon. FHI/Dieserud 2007
4) Opplæring av primærleger • Styrke opplæringen av primærleger i suicidologi. • Ca. 50-60% har vært hos sin primærlege i løpet av siste måned før selvmord. • Bærum:Etablere samarbeid med fastlegene FHI/Dieserud 2007
5) Contact with drop outsEffective Health Care, 1998 • Oppfølging må inkludere ”drop outs” (50%). Bærum: Avtale om tilbakemelding fra terapeut. • Oppfølging må starte umiddelbart etter utskriving, på grunn av gjentakelsesfare. Bærum: meldes kommuneteam før utskriving. • Kontaktperioden må ikke være for kort. Bærum: Kontaktperioden min. 1 år. FHI/Dieserud 2007
6. Intervensjon baseres på suicidologisk kunnskap • De færreste fagprofesjoner har tilstrekkelig suicidologiundervisning i sin grunnutdanning. Bærum: Systematisk opplæring ved veiledning, fagmøte annenhver måned + årlig heldagsseminar • Suicidologikunnskapen tilpasses yrkesutøvelsen. FHI/Dieserud 2007
Effective Health Care - 7 • Det er ikke påvist en dokumentert effektiv behandling for suicidalitet. Tendensen er at ulike former for kognitiv terapi ser ut til å redusere gjentatt selvmordsatferd. • Bærum: TAU: Den psykoterapi behandlingsapparatet er skolert i • Shneidman: OMBUD=helsesøster i kommuneteamet FHI/Dieserud 2007
Bærumsmodellen omfatter og: • Tiltak for etterlatte etter selvmord • Psykologen i kommuneteamet ansvarlig • Individuelt tilpasset. • Forebygge PTSD og utvikling av komplisert sorg. FHI/Dieserud 2007
Selvmord sees som den beste mulige løsning på problemer som skaper intens lidelse, og som synes uløselige. Ved forsøk er hensikten primært å redusere spenning og få reaksjon fra andre. Rop om hjelp. Kartlegge problemene Problemsortering Prioritert rekkefølge Mulig /”umulig” Her og nå Problemløsning-strategier 1) Det er alltid en hensikt bak selvmordsatferd FHI/Dieserud 2007
Få slutt på plagsomme tanker, en "pause" Få fred, ikke nødvendigvis dø Få en forandring i livet Ønsker støtte og hjelp fra omgivelsene Problemkartlegging, med hovedfokus på relasjoner til andre mennesker Evt. Familiesamtale Gi støtte og hjelp, strukturert! Mobilisere nettverk/støtte Vær realistisk 2) Mål: Opphør av lidelse / opphør av bevissthet. Forandring i livet
Ønsker at smerten ved å leve må ta slutt Uten smerte - intet selvmord Smerten er subjektiv Respekt for den subjektive opplevelse av psykisk smerte Unngå bagatellisering Selvmord = død Skaff adekvat hjelp Vennlig, omsorgsfull og ryddig 3) Uutholdelig psykisk smerte FHI/Dieserud 2007
Allmenne behov: Tilhørighet Trygghet Omsorg Kjærlighet Respekt Akseptering Utfordring Motivere for å få hjelp til bearbeiding av underliggende psykiske problemer. Psykoterapi 4) Utilfredsstilte sentrale psykologiske behov FHI/Dieserud 2007
I tillegg til hjelpeløshet/håpløshet: Ensomhet Aggresjon Skam Skyld Depresjon Følelse av tap og avvisning Tenne håp -realistisk Fokusere på noe personen kan gjøre selv eller få hjelp til å gjøre Være ”strukturert” hjelpsom OMBUD 5) Hjelpeløshet / håpløshet FHI/Dieserud 2007
Ta en overdose / skade seg og samtidig påkalle hjelp, Det er alvorlig ment Leve / dø Leve / lide / dø Tiltak: Allianse med den delen av mennesket som vil leve. Ikke feiltolke som useriøst 6) Ambivalens FHI/Dieserud 2007
Innsnevring av tenkning og oppfattelsesevne Innsnevring av følelser Totalløsning på alle smertefulle problemer Magisk løsning - mer eller mindre Utvide kikkertsynet Allianse med ønsket om hjelp, men ikke magisk hjelper Unngå moralisering 7) Kikkertsyn FHI/Dieserud 2007
Flukten fra lidelsen kan bli flukten fra livet Selvmordsforsøket ment som en pause - kan bli endelig. Ønsker egentlig å få igang kommunikasjon Snakk om det å flykte fra problemløsning Fjern midlene: piller, våpen Gi konstruktiv støtte til problemløsning i stedet for å gi opp, unngå moralisering 8) Selvmordshandlinger = flukt FHI/Dieserud 2007
Ved fare for selvmord formidles som oftest, direkte eller indirekte selvmordshensikt Ca. 80% varsler Ved fare for selvmordsforsøk formidles rop om hjelp Ta varsling alvorlig Still direkte spørsmål 9) Selvmordsatferd varsles FHI/Dieserud 2007
Mestringsstrategier Tidligere løsnings-forsøk i livskriser Toleranse for psykisk smerte Svart/hvitt tenkning Flukt fra problemer Kartlegge tidligere vellykkete problemløsnings-erfaringer Bruke konstruktive strategier i aktuell livskrise 10) Mestringsstil FHI/Dieserud 2007
Viktige aspekter ved Bærumsmodellen • Godt samarbeid • Bredspektret • Godt koordinert • Langtidsvirkende • Teoribasert: Ombud • Systematisk videreutvikling FHI/Dieserud 2007
Selvmordsforsøksrater (per 100 000) Bærum 1984-2004 (alder 15+) FHI/Dieserud 2007