1 / 15

Folkebibliotekene som møteplass

Folkebibliotekene som møteplass. PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag. Kort om bakgrunnen for PLACE-prosjektet.

meryle
Download Presentation

Folkebibliotekene som møteplass

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag

  2. Kort om bakgrunnen for PLACE-prosjektet • Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer, interesser mv. på tvers • Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant • Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk, kulturell, aldersmessig mv. tilhørighet • Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter? • NFR støtter prosjektet med 6 millioner aug.2007 – 30.4. 2012 • Samarbeidsprosjekt mellom HiOA, Arkitekthøyskolen og UiT • En PhD-student og en rekke masterstudenter knyttet til prosjektet

  3. Grunnbegreper i prosjektet • Sosial kapital • Høyintensive møter og møteplasser: Møter der vi lever ut våre primære interesser og verdier. Viktig for identitet og mening – viktig for sosial kapital båndtypen. • Lavintensive møter og møteplasser: Møter der vi eksponeres for andre verdier og interesser enn våre egne. Viktig for brokapital • Lyn Lofland og begrepene publicrealm, parochialrealm og private realm • Lave og Wenger: Legitim perifer deltakelse • Offentlighetsteori

  4. Empiriske undersøkelser i prosjektet • To kvantitative survey-undersøkelser: 2006 og 2011 • En større observasjonsstudie2009-2010 • En studie av innvandrerkvinner og bibliotekets rolle • En nasjonal survey om effekten av folkebibliotek i innbyggernes hverdagsliv gjennomført september 2011, finansiert av Nasjonalbiblioteket • I tillegg: undersøkelsene til andre prosjektmedarbeidere og masteroppgaver

  5. Forskningsspørsmål før surveyundersøkelsen • I hvilken grad blir biblioteket brukt som møteplass? • Hva slags møter finner sted og hvem deltar i dem? • Hva kan forklare hvorfor noen opplever mange slags møter i biblioteket, mens andre ikke gjør det?

  6. Tre lokalsamfunn i Oslo • En sentrumsbydel, Sagene/Torshov • 34 000 innbyggere • Arbeidertradisjoner, men nå bor nye befolkningslag der • Stor andel unge voksne med høy utdanning • 16 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn • En middelklassebydel, Røa • 25 000 innbyggere • Husholdningsinntekten er høyere enn gjennomsnittet • 6 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn • En flerkulturell bydel, Holmlia • 36 000 innbyggere • Drabantby ferdigbygd i 1980-åra • Andel under 20 år høyest i Oslo, utdanningsnivået lavere enn gjennomsnittet • 40 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn

  7. Kategorier av møter i biblioteket • Torg • Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv • Offentlig sfære • Felles aktiviteter • Meta møter • Virtuelle møter

  8. Konklusjoner fra spørreundersøkelsen • Personer med: • Lavere husholdningsinntekt • Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn • Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass • Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller

  9. Nye spørsmål før observasjon i tre filialer • Hvordan er balansen mellom høy-intensive og lav-intensive møter i biblioteket? • I hvilken grad er biblioteket et offentlig, lokalt eller privat område eller domene? • Hvilke livssfærer og livsroller er biblioteket knyttet til – et første sted (familien), andre sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)?

  10. Noen hovedfunn fra observasjonsstudien • Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private prosjekt • Biblioteket som arena der man eksponeres for annerledeshet – men også et sted man kan være en bruker blant andre brukere • Biblioteket som del av den offentlige sfære • Biblioteket som arena for felles aktiviteter • Biblioteket som integrasjonsarena – både etnisk og sosialt • Mangfold i bruksmåter • Vandring mellom livssfærer

  11. Konklusjoner fra observasjonene • Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. • Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule sin annerledeshet og eventuelle marginalisering • I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som arbeidsledig, pasient eller klient – de er alle bibliotekbrukere. Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. • Observasjonene viste hvordan man vandrer mellom ulike roller og livssfærer • Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell bibliotekbruk øker med høyere utdanning. Det er et kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom med mulighet for å være en vital aktør i lokalsamfunnet.

  12. Hva skal vi gjøre framover? • Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte biblioteket brukes som møteplass • Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og «citizenship» på den andre? • Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at biblioteket er/bør utvikles som?

  13. Aktivitet i prosjektet • 12 fagfellevurderte artikler – de fleste (9) i kategori 2 • Vitenskapelige publikasjoner i alt (fagfellevurderte artikler, konferansepaper, bidrag i antologier m.v. Mellom 25 og 30 • Et antall masteroppgaver: 5 (6) • Formidlingstiltak – artikler foredrag – til prosjektets målgrupper: 24 • Populærvitenskapelige publikasjoner: 5 • Artikler/oppslag i massemedia: 8

  14. Noen av de viktigste artiklene • Audunson (2005). Public libraries and thenecessityoflow intensive meetingplaces: http://www.emeraldinsight.com/journals.htm?articleid=1465043&show=abstract • Aabø, Audunson&Vårheim (2010). How do publiclibrariesfunction as meetingplaces? http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/3099/article.pdf?sequence=5 • Audunson, Essmat&Aabø (2011).Public Libraries – a meetingplace for immigrant women? https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/807292.pdf • Aabø&Audunson, (2012). Useofthelibraryspace and thelibrary as place. Library&InformationScience Research, 2, 2012 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818812000023

More Related