1 / 11

språkhistorie: 1900 2007

språkhistorie: 1900 2007. Fra Knudsen-norsk og Aasen-norsk til Kebab-norsk på 3 timer. Språkhistorisk bakgrunn. SpråkEt i Fremtiden. Øyvind Rimbereid Solaris korrigert (2004): SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan, aig draumen ein simpl , silly draum .

mills
Download Presentation

språkhistorie: 1900 2007

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. språkhistorie:1900 2007 Fra Knudsen-norsk og Aasen-norsk til Kebab-norsk på 3 timer Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  2. Språkhistorisk bakgrunn Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  3. SpråkEt i Fremtiden • Øyvind RimbereidSolaris korrigert (2004): SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan, aigdraumeneinsimpl, sillydraum. SO er den: AIG imago meg self lefa innside einastroide ' vid hundre odder humans, reisen vekk fra Systm Sol, ne meirmoons. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  4. Noen Trekk Ved språket de siste 100 årene • Bokmålsdominans • Tilnærmingspolitikk • Rettskrivingsreformer • Impulser fra andre kulturer og ny teknologi • Teknisk utvikling – mange nye ord (bil, telefon, kringkasting) • Politikk, mat, idrett, økonomi • Kebabnorsk? • Talemålsnær syntaks Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  5. Noen Viktige Årstall Generelt Hva skjedde når? Tallordreformen innføres Språkrådet opprettes Stortinget vedtar at de to målformene skal hete bokmål og nynorsk NS-styresmaktene innfører en ny rettskriving som blir gjennomført i pressen Stortinget vedtar at de to skriftspråkene skal likestilles Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  6. Perspektiver på SpråkHistorie • Synkroni – utsnitt av tiden • Diakroni – forløp i tid • Indre språkhistorie - strukturell • Ytre språkhistorie - sosial Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  7. Hvordan Avgrenses et språk • Politisk spørsmål og spørsmål om landegrenser • Norsk, svensk og dansk kan betraktes som selvstendige (nasjonal)språk • Spørsmål om forståelse på tvers av landegrenser: • Norsk, svensk og dansk kan betraktes som ulike dialekter/varianter av samme språk (dialektkontinuum) Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  8. NOEN Rettskrivingsreformer med NoEN eksempler Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  9. SAMNORSK • Hvem? • Moltke Moe • Østlandsk reisning • Hvorfor og hvordan? • Hvorfor fikk ikke samnorsk gjennomslag? Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  10. OFFENTLIG SPRÅK- Diskusjon Ta utgangspunkt i sitatet nedenfor. • Hva er Helge Omdal bekymret for? • Gi eksempler på situasjoner der dere selv har hatt eller kommer til å få bruk for offentlige ansatte for å tolke lover eller andre regeltekster? • Er byråkratispråk en trussel for demokratiet? Hvorfor/hvorfor ikke? Når situasjonen nå er slik at mange ikke er i stand til fullt ut å forstå lover, forskrifter og annet regelverk som regulerer deres liv, kan en undres over om de aktivt er med i og er i stand til å påvirke den demokratiske prosessen. Overalt er de fleste av oss avhengige av profesjonelle lovtolkere, enten det er kommunale bygningssjefer, sosionomer, konsulenter på trygdekontor, likningskontor og i arbeidsmarkedsetaten, eller jurister. En som f.eks. blir arbeidslaus, kan ikke sjøl forstå hva slags rettigheter han eller ho har, ved å lese forskrifter og rundskriv. Det er populært å skylde på det offentlige språket når en på denne måten føler seg avmektig. Her har Språkrådet et klart ansvar, ettersom dette området har med sikring av folks språklige rettigheter å gjøre, jf. lov om Norsk språkråd § 1a (Helge Omdal, www.sprakrad.no) Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  11. HVORfor Trenger vi ADVOKATER? Ta utgangspunkt i utklippet nedenfor. • Hva slags tekst er det? • Hva gjør teksten vanskelig tilgjengelig? • Hva kan grunnene være til at man benytter en slik språkbruk? • Skriv om et av avsnittene slik at det blir lettere forståelig Kap. 9. Bortleie av boliger mot lån. Tilføyd ved lov 14 feb 1969 nr. 10 (endret tidligere kap. 9 til nytt kap. 10). § 42.Området for reglene i dette kapittel. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder enhver avtale om retten til leie av bolig og om lån fra leieren når leieretten er betinget av lånet. Avtale om leierett til bolig kan gjøres betinget av at leieren yter lån til finansieringen av oppføring, ombygging, innredning eller modernisering av boligen, eller til innfrielse av pantelån som hviler på boligen eller eiendom som boligen hører til. Avtale om lån til andre formål som vilkår for leieretten er ikke bindende for leieren. Er lånet helt eller delvis utbetalt, kan leieren kreve beløpet tilbake. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for avtale mellom borettslag og andelseier om rett til leie av bolig og om borettsinnskudd etter burettslagslova. De gjelder heller ikke for avtale mellom selskaper som nevnt i burettslagslova § 1-4 (boligaksjeselskap) og aksjeeier om rett til leie av bolig og om innskudd i selskapet. Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

More Related