Demenssykdommer

1. Demenssykdommer Demensforeningen i Haugesund 05.09.13 Målsetting: Gi grunnleggende kunnskaper om demenssykdommer fordi: • Kunnskap gir trygghet, det blir lettere å forstå symptomer og adferd. • All vurdering og endring av behandlingstiltak baseres på observasjon: vi må vite noe om hva som skal observeres • Kunnskap gjør det lettere å forstå og ta i bruk ulike metoder for miljøtiltak. ..

2. Demenssykdommer • Demensbegrepet • Ulike demenssykdommer • Forekomst av demens • Symptomer ved demens • Symptomer og sykdomsutvikling ved Alzheimers sykdom • Årsaker og patologi ved Alzheimers sykdom • Behandling ved Alzheimers sykdom • Litt om andre demenssykdommer

3. Demensbegrepet • Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som forårsaker mental svikt slik funksjonsevnen i dagliglivet reduseres.

4. Alle er ulik: personssentrert tilnærming • utvikling av symptomer og atferd ved demens er et samspill mellom: • demenssykdommene som er ulike, og hver sykdom har ulik utbredelse fra person til person • andre sykdommer hos personen, tidligere sykdommer • personens tidligere liv, erfaringer, mestringsevner, personlighet • miljøet rundt personen: samspill med pårørende, pleiere, og fysisk miljø.

5. Ulike demenssykdommer • Demens av Alzheimers type (dat): 50-70% • Vaskulær demens (vat): 20-25 % • Demens med Lewy-Legemer (dlb): 10-20 % • Frontotemporal demens (ftd): 5-10 % • Demens ved Parkinsons sykdom (pd): 2-5%

6. Forekomst av demens • Prevalens (totale antall tilfeller i en befolkn.): • Over 65 år: 5 %, over 75 år: 15 %, over 90 år: 30 % • 65 000 pas. med demenssykdom i Norge i dag • 9 000 nye tilfeller årlig i Norge (insidens pr.år) • Ca. 60 % hjemmeboende, ca. 40 % på institusjon • På sykehjemsavdelinger: ca. 70-80 % har en demenssykdom

7. Symptomer ved demenssykdommer • Kognitiv svikt: • reduksjon i hukommelse: gjenkalling svikter før gjenkjenning, planleggingshukommelse svikter tidlig. • språksvikt (ordmangel, forståelse), • visospatial svikt: svikt i å finne fram (orientering), romoppfattning, planlegging, • gjennomføring av sammensatte oppgaver (eksekutivefunksjoner), praktiske gjøremål (matlaging, påkledning) dvsapraksi • regning: for eksempel veksling av penger, tidsoppfattning • Dømmekraft • Adferds–og Psykiske symptomer ved demens: Oftest ved moderat demens • Motoriske symptomer: • Sent i forløpet: stivhet, sviktende gangfunksjon, falltendens.

8. Diagnosekriterier og symptomer ved demens • Demensdefinisjon • Svekket hukommelse og minst en av følgende kognitive funksjoner: tenkning, orientering, forståelse, regning, innlæringsevne, språk og dømmekraft • Klar bevissthet (viktig for å skille fra delir) • Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller endret atferd med en av følgende: emosjonell labilitet, irritabilitet, apati el. unyansert sosial adferd. • Skal gi merkbar nedgang i evnen til ADL-funksjoner (evne til å klare dagliglivets funksjoner). • Varighet > 6 måneder (skille fra forbigående tilstander)

9. Symptomer ved demens: • Depressive symptomer, depresjon: 25-30 %: ofte tidlig i forløpet • Delir: forvirringstilstand utløst av annen sykdom: • Angst: 20-30 %, ofte symptom på depresjon • Psykotiske symptomer: hallusinasjoner (ikke tidsforflytting), illusjoner, vrangforestillinger, storhetstanker: 20–30 % • Apati:tilbaketrekkning, nedsatt interesse: 70 % • Vandring • Agitasjon: uro, sinne, plukker på alt • Seksuell ukritisk oppførsel • Roping • Søvnvansker: endret søvnmønster

10. Mild kognitiv svikt Lett hukommelsessvikt • Kun svekket hukommelse er ikke demens!

11. Definisjon, kriterier Starten: • Mild kognitiv svikt: • Ingen helt klare, allment aksepterte kriterier, men vanligvis: • Subjektive minneproblem, skal være verifisert av komparent • Normal kognitiv funksjon ellers (MMS>26) • Normal ADL-funksjon • Objektiv hukommelsessvikt i forhold til alder og utdanningsnivå • Per definisjon ikke dement

12. Hvordan stilles diagnosen ? Sykehistorien viktigst • Sykehistorien (anamnesen) viktigst og må omfatte 3 forhold: kognisjon, adferd og ADL-funksjoner. Tegn til depresjon ? • Beskriv utviklingen av disse 3 områder over tid • Få opplysninger fra pårørende, pleiere, hjemmehjelp: gjerne skriftlig • Demensteam kan kartlegge sykehistorie • Må ofte følge pas. over flere år før sikker diagnose kan stilles

13. Hvordan stille diagnosen ? Hvilke undersøkelser ? • Full somatisk (kroppslig) undersøkelse • Blodprøver: for å utelukke andre sykdommer: eks.:anemi, hypothyreose, B-12 mangel • Cerebral CT event. MRI for å utelukke: hjerneinfarkt, tumor, subdural blødning, og normaltrykkshydrocephalus. • MMS: mini-mental status: tester generelle kognitive funksjoner (eller andre tester av kognisjon).

14. Cerebral CT i diagnostikken Frontal hjernetumor, MR Subduralblødning MRI CT

15. Gerd Olsen • 82 år, enke, tidligere arbeidet på butikk, 3 barn hvorav en sønn bor i Haugesund, de andre bor østpå. • Alzheimers sykdom i 3 år, for øvrig høyt blodtrykk. Hadde en depresjon for 3–4 år siden. • Moderat demens: svekket hukommelse, og vansker med å finne fram, tidsorientering svekket. God språkfunksjon, enkelte ord borte, og forstår ikke lange setninger. • Trenger hjelp til: å komme i gang med stell av seg selv, påkledning (må legge fram klær til henne), og litt hjelp under måltid. Går uten hjelp. Glad i å danse – glad i sang og musikk. • Innlagt sykehjem etter at hun begynte å gå ute om natten, snudde opp ned på døgnet, turde ikke være alene hjemme. Spiste dårlig.

16. Gerd Olsen • 85 år dvs. 3 år etter: • Alvorlig demens: hukommelsen svært svekket, kjenner ikke igjen sin sønn, og husker ikke navn på barna. Språket er ordfattig, gjentar ofte samme setninger. • Må ha hjelp til påkledning, nesten alt stell, og trenger hjelp under alle måltider. Går selv, men må ha hjelp opp av stolen, ustø, faller lett. Urinlekkasje. • Ingen tegn til depresjon, virker fornøyd, men blir fort urolig ved mye støy, trenger mye hvile. • Men danser fortsatt gammeldans om kavaleren er stødig.

17. Alzheimers sykdom - symptomer og sykdomsutvikling • Alzheimers sykdom: 50-70 % av alle demenssykdommer. • Demenssykdommene ofte ulik i startfasen av sykdommen, ved moderat og spes. langtkommen demens er symptomene ofte like. • Debut: oftest over 65 år (ned til 45 år) • Tidlig debut (før 65 år): raskere sykdomsutvikling, vanligvis utvikler sykdommen seg sakte over år. • Tidlig debut: lik kjønnsfordelig, sen debut: kvinner/menn: 3/1.

18. Alzheimers sykdom – symptomer og sykdomsutvikling • 1.fase: hukommelsesreduksjon, glemmer avtaler, vansker med benevning (anomi), vansker med å finne fram, tilbaketrekning, event. depressive sympt.: MMS: 26 –20, mild demens. • 2.fase: som over, men mer uttalt, ofte språkvansker, må ha daglig hjelp til ADL-funksjoner, ofte adferdsforstyrrelse (uro):MMS: 10-20, moderat demens. • 3.fase: krever kontinuerlig pleie-hjelp, ofte svekket motorikk, inkontinens, til slutt sengeliggende. MMS: 0-10, alvorlig demens.

19. Årsaker og patologi ved Alzheimers sykdom • Patologiske forandringer (sees mikroskopisk): • dannelse av proteinavleiringer (betaamyloid) rundt nervecellene, kalles plaque • Nervecellene skrumper inn, mister utløpere, dør, kalles nevrofibrillær degenerasjon • Kjemiske endringer: svikt i signaloverføring mellom cellene: liten produksjon av bl.a. acetylylkolin (ach), viktig signalstoff for kognitive funksjoner.

20. Årsaker og patologi ved Alzheimers sykdom • Frisk nervecelle Syk nervecelle

21. Årsaker og patologi ved Alzheimers sykdom Alzheimer hjerne Normal hjerne

22. Årsaker og patologi ved Alzheimers sykdom • Risikofaktorer: • alder • arv: komplekst forhold, svært få tilfeller skyldes arv alene • høyt blodtrykk • høyt kolesterol • diabetes mellitus

23. Behandling ved Alzheimers sykdom • Kun symptomatisk behandling mulig • Miljøtiltak: boenheter, miljøterapeutiske metoder: stimulere ADL-funksjoner, oppklaring/orientering, validering, skjerming, reminisens, grensesetting, sansestimulering. • Psykososial intervensjon: opplæring til pårørende, samtalegrupper: kan utsette innl. ved institusjon, minsker depressive sympt.hos pårørende, mindre uro hos pasientene. • Opplæring/veiledning av personalet ved institusjoner, hjemmetjeneste.: mindre adferdsvansker hos pas.

24. Medikamentell behandling ved Alzheimers sykdom • Acetylkolinesterasehemmere: ved mild til moderat sykdom: øker tilgang til ach (avetylkolin). eks.: ARICEPT (donezepil), EXELON (rivastigmin), REMINYL (galantamin) • NMDA-reseptorantagonist: eks.:EBIXA (memantin): ved moderat til alvorlig demens, regulerer glutaminerg aktivitet. • Begge grupper: bedring av kognisjon og ADL-funksjoner, bremser sykdomsutvikl.

25. -Vaskulær demens • 20-25 % av demenssykdommene, ofte samtidig med Alzheimers sykdom (blandingsdemens) • Nokså lik sykdomsutvikl., ofte mer trappevis utvikling. • Som regel hjerte-karsykdom i tillegg: atrieflimmer, TIA, hjerneslag, hypertensjon • Mange ulike typer vaskulær demens avhengig av hvor skaden sitter i hjernen.

26. Vaskulær demens • Årsaker: • Småkarsykdom: små hjerneinfarkter som gir vaskulær subkortikal demens • Infarktdemens: dvs. demens etter større hjerneinfarkter: må være en tidsmessig sammenheng.

27. Sverre Pedersen • 70 år gammel mann, enkemann, utviklet dårligere gangfunksjon siste året, faller lett. Ellers frisk, klarer seg i egen leilighet. Trengt hjelp til handling siste ukene grunnet ustøhet. • Innlagt 2 ganger sist året grunnet besvimelse, der han ikke har vært kontaktbar noen minutter. Normal CT og nevrologisk undersøkelse. Konkludert med ”drypp”. Satt på ALBYL-E • Hans enste sønn forteller at han er blitt noe glemsk, men det er ”sånn det er”, men at han er i fin form ellers. • Siste 2-3 uker oppe om natten, roper om hjelp, påstår at ser fremmede mennesker i leiligheten. Nattpatruljen har funnet han totalt forvirret, angstfull og vandrende om natten ved flere anledninger. Fått sovemedisin, men bare blitt mer ustø og mer forvirret av dette. • Undersøkelse hos fastlegen viser ikke noe sikkert galt bortsett fra stivhet i armer/legger, skårer 27 p på MMS (husker ikke dato, klarer ikke tegning, og glemmer 2 av 3 ord. ), vansker med klokkestesten.

28. Demens ved Lewy-legemer • 15-20 % av demenssykdommene • Ofte debut noe yngre: 60-70 år • Kjennetegnes av: tidlige hallusinasjoner spes. synshall., tidlig utvikling av parkinsonistiske symptomer, vekslende forløp, vekslende bevisthetsnivå (våkenhetsgrad-falltendens) • Overfølsom for nevroleptika: delirsympt..parkinsonisme • God effekt av acetylkolinesterasehemmere

29. Berit Edvardsen • 62 år gammel kvinne, enke, uføretrygdet grunnet kroniske ryggsmerter, 3 barn, bor alene. Tidligere arbeidet på regnskapskontor som sekretær. • Frisk bortsett fra ryggplagene, og klarer seg uten hjelp i det daglige inntil siste året da hun har havnet i konflikter med nærbutikken, trygdekontoret, og banken. Nekter å gå dit, og eldste sønn må hjelpe henne med gjøremålene på disse stedene. Hun har truet og kjeftet grovt. • I samme tidsrom angir familien at hun er mer irritabel, rastløs, interesseløs og har fått vansker med å snakke i hele setninger. Talen er opphakket og ufullstendig. Hun henter seg ofte opp i detaljer og klarer i samtaler ikke å komme videre fra disse. • Hukommelsen er god, men hun har vansker med å gjennomføre sammensatte oppgaver som å følge en oppskrift, planlegge og gjennomføre middagselskaper som hin hadde mye glede av tidligere. • Hun oppfatter seg som frisk, og blir svært sint og ved et par anledninger slått etter sønnen når han har tatt konfrontert henne med forandringen. Dette er etterhvert blitt sårt og vondt for familien som kvier seg for å ha noe med henne å gjøre. Hun har mistet kontakten med barnebarna.

30. Frontotemporal demens • 5-10 % av demenssykdommene. Fellesbetegnelse for flere demenssykdommer som spes. rammer frontallappene (fremre hjernelapper) • Kjennetegn: ofte noe yngre pas. (55-70 år), manglende impulskontroll, ukritisk, apati, ofte primitivt gjentatt handlingsmønster, bra hukommelse i startfasen. • Språkvansker, gradvis tap av språk ved enkelte typer, kan være et debutsymptom. • Behandling: strukturert miljøterapi, skjerming. Dårlig effekt av acetylkolinesterasehemmere.