Ugrasarter

1. Ugrasarter Bilder og beskrivelser laga til undervisningsopplegg i Integrert plantevern for Autorisasjonsordningen for bruk av plantevernmidler pr. august 2005

2. Floghavre (Avena fatua) • Sommerettårig (grasfamilien) • Ca. 50 frø pr. stengel • Kan spire fra 25 cm jorddyp • Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år • Alvorlig ugras i korndyrking • Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

3. Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder Frøet beholder spireevnen i flere tiår Kraftig pålerot tapper jorda for næring Meldestokk (Chenopodium album)

4. Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger Meldestokk (Chenopodium album)

5. Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

6. Sommerettårig Gjennomsnittlig 600 frø pr. plante God spiring fra ned til 1 cm jorddyp I alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer Åkerstemorsblom (Viola arvensis)

7. Pengeurt (Thlaspi arvense) • Vinterettårig • Gjennomsnittlig 900 frø pr. plante • Danner persistent frøbank • Pengeurt i fôret kan gi løksmak på melk og kjøtt • I poteter, rotvekster og grønnsaker, men også i korn og første års eng

8. Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord Tunrapp (Poa annua)

9. Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert Vassarve (Stellaria media)

10. Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

11. Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen Balderbrå (Matricaria perforata)

12. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 9000 frø pr. plante Skadde røtter, spesielt de øvre 5 cm, kan danne nye planter I eng og beite, men også i åker Høymole (Rumex longifolius)

13. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker Løvetann (Taraxacum officinale)

14. Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord Krypsoleie (Ranunculus repens)

15. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras Kveke (Elytrigia repens)

16. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager Åkerdylle (Sonchus arvensis)

17. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

18. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – danner tette matter Kan gi nyreskader hos storfe Kan gi ’alveld’ hos lam (hvite), forårsaket av svikt i leverfunksjonen I våte, næringsfattige lyngheier, og i gras- og sigevannmyrer Rome (Narthecium ossifragum)

19. Flerårig, svakt vandrende med greinet pålerot – som danner nye pålerøtter / lysskudd rundt den gamle rota Opptil 10 000 frø pr. plante Frøene har kort levetid, og danner ingen persistent frøbank Er vanskelig å kontrollere når den først har etablert seg I grasmark og åpen skog, i åkerkanter, langs vei- og grøftekanter Stor utbredelse i kyst-Norge Hundekjeks (Anthriscus sylvestris)

20. Rosettkarse (Cardamine hirsuta) • Vinterettårig • Modne skulper åpner seg ved berøring • Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

21. Kjempebjønnkjeks(Heracleum mantegazzianum) • Toårig – med enkeltstående stengler med skjermer • Ligner tromsøpalme (H. laciniatum), som er et flerårig stedbundet ugras i Nord-Norge, og er tuedannende • Innført som prydplante på 1800-tallet • Plantesaft (også av tromsøpalme) i kombinasjon med sollys kan gi alvorlige hudskader • Forvillet langs bekkefar, i skogkanter og i offentlige arealer

22. Små- og storborre(Arctium minus og A. lappa) • Toårige • Småborre, nedre bladskaft hule • Storborre, nedre bladskaft tette • Fire arter av borreslekten vokser vilt i Norge. Små- og storborre er vanligst, men artene kan krysse seg med hverandre • Som ugras i åker- og veikanter og annet uskjøtta areal.

23. Engsoleie (Ranunculus acris) • Flerårig stedbundet med trevlerot • Frøproduksjon: 150 – 900 frø pr. plante • Bitter smak – giftig for storfè i frisk tilstand, men ikke som høy • I kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng – brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord

24. Burot (Artemisia vulgaris) • Flerårig stedbundet med rotstokk • Frøproduksjon: 50 000 – 700 000 frø pr. plante • Kan spre seg vegetativt ved oppdeling av rotstokken, eller ved at nedre del av stengelen slår røtter • Problematisk for allergikere • I åker- og veikanter og annet uskjøtta areal. Gjerne på varm og næringsrik jord

25. Foto: E. Fløistad Vinterkarse (Barbarea vulgaris) • Flerårig stedbundet med pålerot • Rotstumper kan utvikle nye planter • Frøproduksjon: 1000 – 10 000 frø pr. plante • Husdyrene vraker planten – kan, dersom den kommer i fôret, sette vond lukt og smak på melk • I eng og beite, ofte i grøntanlegg – ellers bl.a. på ’skrotemark’

26. Tunarve (Sagina procumbens) • Flerårig vandrende med krypende, rotslående stegler • Kan danne store matter • På tun, ved veier, mellom heller og på annen åpen jord – gjerne fuktig og sandholdig

27. Parkslirekne og kjempeslirekne (Fallopia japonica og F. sachalinensis) • Flerårig vandrende med jordstengler • Parkslirekne: 1 – 2 m høy, blad med tverr bladgrunn. • Kjempeslirekne: 2 – 3 m høy, hjerteformete blad • Vegetativ spredning med hageavfall, jordmasser og langs vannløp • Innført som prydplanter, men er nå i rask spredning langs veier og skogkanter

28. Åkersnelle og skogsnelle (Equisetum arvense og E. sylvaticum) • Flerårig vandrende med jordstengler • Egne sporebærende vårstengler, og sterile sommerstengler. • I eng og beite og åker • Snelleartene sprer seg både med sporer og vegetativt med jord-stengler som forgreiner seg sterkt, og kan utvikle mange lysskudd • liten konkurranseevne med kulturplanter i god vekst

29. Skvallerkål (Aegopodium podagraria) • Flerårig vandrende med jordstengler • Gjennomsnittlig 2800 frø pr. blomsterbærende stengel • Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø • Jordstenglene følger lett med vekster som flyttes med jordklump • Ytterst brysom i hager, parker og planteskoler – liker næringsrik jord i halvskygge

30. Geitrams (Epilobium angustifolium) • Flerårig vandrende med formeringsrøtter • Gjennomsnittlig 20 000 frø (med fnokk) pr. plante • Konkurransekraftig plante • I dyrket mark, på åpne områder i skogen (hogstflater og brannflater) og langs skogkanter, veier og jernbaner

31. Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) • Flerårig vandrende med jordstengler og påleformete birøtter • Gjennomsnittlig 3200 frø pr. blomsterbærende stengel • Blomstrer først tredje året etter spiring fra frø – bare få lysskudd setter blomsterstengler • Ytterst brysom i hager og parker

32. Levermose/ tvaremose • Trives ved høy luftfuktighet, høyt næringsnivå (spes N og P) og høy jordfuktighet • Mangler røtter (rhizoider er festeorgan) • Formering ved sporer (særbu) og grokorn/yngleknopper • Bekjempelse, før sporehatter dannes, ved en kombinasjon av: • Gjødslingsrutiner • Vanningsrutiner • Drenering av overflaten • God lufting over potter • Herbicidbruk