1 / 57

Integrert plantevern

Integrert plantevern. i grønnsaker Bioforsk Plantehelse Januar 2006. Del 1 Ugrasbekjempelse. i grønnsaker. Tekst: Helge Sjursen. Vanlige ugrasarter i grønnsaker (eksempler). Frøugras Balderbrå Då-arter Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle

tyrell
Download Presentation

Integrert plantevern

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Integrert plantevern i grønnsaker Bioforsk Plantehelse Januar 2006

  2. Del 1 Ugrasbekjempelse i grønnsaker Tekst: Helge Sjursen

  3. Vanlige ugrasarter i grønnsaker(eksempler) Frøugras • Balderbrå • Då-arter • Haredylle • Hønsegras-arter • Jordrøyk • Klengemaure • Meldestokk • Stivdylle • Tunbalderbrå • Tungras • Tunrapp • Vassarve • Vindeslirekne • Åkersvineblom Rotugras • Kveke • Åkerdylle • Åkertistel

  4. Gulrot Konkurransesvak hele vekstsesongen Gode vekstforhold for ugraset Kålvekster konkurranseevne varierer mellom vekstene, mellom gulrot og potet Løk og purre Liten skyggeevne hele vekstsesongen Gode vekstforhold for ugraset Grønnsaker konkuranseevne

  5. Sanerende forkultur Mot rotugras Korn m/ god konkurranseevne (bygg/havre) – mot åkerdylle og åkertistel, kveke i moden bygg eller i stubben Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) – eller kjemisk tiltak på slutten av enga + dyp pløying Potet m/ god risutvikling – radrensing + kjemisk tiltak – mot flere typer rotugras Ved anlegging av såbedet Minst mulig jordklumper Falsk såbed ( såbed før kulturen er sådd) – noe økt såmengde – flamming eller kjemiske tiltak mot frøugras Evt. jorddamping (mot frøugras i frøbanken) Gulrot – forebyggende tiltak

  6. Fysiske Dekke med dødt materiale (planteavklipp, sagflis) Mekaniske og manuelle – børsterensing tett inntil planteradene (se bilde) – hakking/luking i radene – tørr jord Termiske – mot smått ugras: flamming mellom radene Kjemiske Delt sprøyting med redusert dose er nå vanlig Mineraljord => redusert dose Organisk jord => Sprøyting før spiring av gulrot eller økt dose etter spiring Tankblanding er aktuelt ved allsidig ugrasflora Mot grasugras: ’kvekemidler’ Mot tunrapp: eget spesialmiddel Kombinasjon mekaniske / termiske / kjemiske Gulrot – direkte tiltak

  7. Mekaniske Aktuelt i alle kålvekster – unntatt i sådde kulturer med liten radavstand Mot alle typer ugras: radrensing mellom radene og hakking/luking i radene – tørr jord Kjemiske Flere midler å velge mellom Mot grasugras: ’kvekemidler’ Termiske Mot smått ugras før spiring av sådde kulturer: flamming – i hvitkål også etter spiring / planting Ved tørt, nyspirt ugras => lav flammedose Ved fuktig, nyspirt ugras => økt flammedose Bruk av underkultur Kålvekster – direkte tiltak I

  8. Bruk av underkultur Reduserer ugrasutviklingen Øker nyttefaunaen, reduserer skadedyrangrep Aktuelle underkulturvekster Lodnevikke Såes i tidsrommet ettersommer til september Freses ned i jorda før planting av kålvekster (grønngjødsling) Legesteinkløver Under utprøving ved Planteforsk Landvik Kålvekster – direkte tiltak II

  9. Mekaniske Radrensing tidlig i sesongen, ikke for nær løkplantene (grunt rotsystem) – luking i radene Termiske Løkplantene tar liten skade av flamming På smått ugras ca. 6 – 7 uker etter setting Dyr metode Kjemiske Kjemisk metode har relativt stor plass i løk og purre En rekke ulike midler finnes mot frøugras og grasugras Tankblanding er aktuelt Det sprøytes mot nyspirt ugras både tidlig og seint i kulturen Kombinasjon mekaniske / termiske / kjemiske tiltak Løk og purre – direkte tiltak I

  10. Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen Balderbrå (Matricaria perforata)

  11. Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger Meldestokk (Chenopodium album)

  12. Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

  13. Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord Tunrapp (Poa annua)

  14. Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert Vassarve (Stellaria media)

  15. Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

  16. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras Kveke (Elytrigia repens)

  17. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager Åkerdylle (Sonchus arvensis)

  18. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

  19. Del 2 Plantesjukdommer i grønnsaker Tekst og foto: Arne Hermansen

  20. Foto: E. Fløistad Klosopp (Mycocentrospora acerina)

  21. Klosopp - biologi • Vertplanter: 90 arter innen mange familier av grønnsaker, prydplanter og ugras • Overleving: I jord som klamydosporer (ukjønna hvilesporer) og konidier • Spredning i felt: Vannsprut • Infeksjon • Fra jord via blad og til røtter • Fra jord på rotoverflata til røtter • Sårparasitt • Ikke spredning fra rot til rot på lageret

  22. Klosopp – integrert bekjempelse • Vekstskifte (testing av jord for smittenivå) • Godt ugrasrenhold • Kjemisk bekjempelse etter behov (testing av smittenivå i sesongen) • Innhøstingsforhold: Skånsomt med minst mulig jord og bladrester • Lagringstemperatur 0 °C

  23. Storknolla råtesopp(Sclerotinia sclerotiorum)

  24. Storknolla råtesopp - biologi • Vertplanter: Mer enn 400, angriper ikke korn, gras og løkvekster • Overleving: Hvileknoller i jord (5 –10 år) eller mycel i planterester • Hvileknollene kan spire direkte og infisere med mycel eller danne fruktlegemer (apotecier). Infeksjon med mycel fra sklerotier er vanligst i mange grønnsaker • I fruktlegemene dannes sekksporer som kan spres med vinden over store avstander og deretter infisere planter • 16-25 °C og 95-100 % RF er gunstig for sjukdomsutviklingen

  25. Storknolla råtesopp - integrert bekjempelse • Vekstskifte (korn, gras, løk og purre) • Ikke for tette plantebestand • Sprøyting (har ikke sikker effekt mot lagringsråte) • Skånsom høsting • Rask nedkjøling av grønnsaker på lager til 0 °C • Dyp pløying

  26. Foto: L. Semb Klumprot (Plasmodiophora brassica)

  27. Klumprot - biologi • Vertplanter: Korsblomstra vekster inkludert ugras • Overlevelse: Hvilesporer i minst 7-10 år • Spredning • Jord og vann • Utplantingsplanter • Husdyrgjødsel

  28. Klumprot – integrert bekjempelse • God drenering • Vekstskifte • Ugrasrenhold • Kalking • Gjødseltype (som virker pH hevende) • Friske småplanter (testmetoder er under utvikling) • Resistente sorter • Testing av jord (metode under utvikling)

  29. Foto. V. Hjønnevåg Gråskimmel (Botrytis cinerea)

  30. Gråskimmel - biologi • Vertplanter: Svært mange innen de fleste plantefamilier • Overlevelse: Sklerotier (hvileknoller) og mycel • Spredning i sesongen: Sporer med vind og regnsprut • Spredning på lager: Kontaktsmitte med mycel eller konidier • Svekkelsesparasitt

  31. Gråskimmel – integrert bekjempelse • Hygiene • Skånsom høsting • Streng sortering ved innlagring • Rask nedkjøling av lagervare til 0 °C, unngå frostskader • Hold høy relativ luftfuktighet på lager, unngå uttørking og kondens

  32. Løkbladskimmel (Peronospora destructor)

  33. Løkbladskimmel - biologi • Vertplanter: Ulike løkarter inkludert flerårig løk • Overleving: Oosporer (hvilesporer) i jord i mange år, eller som mycel i setteløk og løk som overvintrer ute (avfallsløk, flerårig løk) • Spredning: Sporer dannes på bladene og spres lett med vind • Klima som er optimalt for sjukdomsutvikling: ca 13 °C og > 95 % RF

  34. Løkbladskimmel – integrert bekjempelse • Hygiene – løkavfall • Vekstskifte • Frisk setteløk • Varmebehandling av setteløk ved mistanke om smitte (40 °C i 2 døgn – varm luft) • Fjern smitta overvintra planter • Moderat N-gjødsling • Godt ugrasrenhold • Kjemisk bekjempelse etter behov (varsling er under utvikling)

  35. Foto: L. Semb Løkgråskimmel (Botrytis allii)

  36. Løkgråskimmel - biologi • Vertplanter: Kepaløk, sjalottløk og andre løkarter • Primære smittekilder: Frø, setteløk, løkavfall, jord (hvileknoller) • Vindspredning av sporer • Latent smitte i bladene (uten symptomer) • Soppen vokser ned i løkhalsen når bladene visner • Dårlig vær i modnings- og høstetida kan gi kraftig infeksjon på lageret

  37. Løkgråskimmel – integrert bekjempelse • Vekstskifte • Kontroll med løkavfall • Friskt frø og frisk setteløk • Moderat N-gjødsling • God ugrasrenhold • Skånsom høsting til riktig tid • God tørking, kjølig og luftig lagring • Kjemisk bekjempelse ved behov • Beising av frø og setteløk • sprøyting i veksttida

  38. Del 3Skadedyr i grønnsaker Tekst: Heidi Heggen

  39. Gulrotflue (Psila rosae) I Utbredelse • Hele landet Biologi • 1-2 generasjoner i året • Overvintrer som puppe i jorda • Voksne fluer oppholder seg i vegetasjonen og flyr ut i åkeren for å legge egg 4 - 5 mm Foto: INRA

  40. Gulrotflue II Skade • Juni – september • Rustrøde ganger i røttene • Små røtter dør, større røtter stagnerer i veksten • Gulnet og vissent bladverk • Mest skade nær vegetasjon Foto: INRA

  41. Gulrotflue III Kortvinge Bekjempelse • Fjerne planterester i åkeren • Vekstskifte • Fiberduk • Kjemisk bekjempelse (Skadeterskel 4-5 fluer/felle/uke) Løpebiller, kortvinger og edder-kopper spiser egg!

  42. 3 mm Gulrotsuger (Trioza apicalis)I Utbredelse • Østlandet, Trøndelag, deler av Møre og Romsdal Biologi • Overvintrer som voksen i grantrær • 1 generasjon per år

  43. Gulrotsuger II Bekjempelse • Tilpasset såtid • Dekking med fiberduk • Kjemisk bekjempelse ved innflygingen Skade • Juni - juli • Krusesjuke • Voksne fluer gjør mest skade • Unge planter skades mest

  44. Kålgallmygg (Contarinia nasturtii)I Biologi • 2 generasjoner per år • Overvintrer som larve i kokokong i jorda • 1. generasjon klekker fra siste halvdel av juni • 2. generasjon klekker i juli-august • Korsblomstra vekster

  45. Kålgallmygg II Skade • Vabler og sammensnøringer på unge blad • Oppsvulmede bladstilker • Ødelagt vekstpunkt • Bakterieråte • Ingen hodedannelse (blomkål, kinakål) • Mange småhoder (hodekål) • Mange bladfester (kålrot)

  46. Kålgallmygg III Bekjempelse • Tidlig såing • Vekstskifte – minimum 150-200 m fra fjorårets kultur • Kjemisk bekjempelse ved begynnende larveangrep

  47. Liten og stor kålflue (Delia radicum, D. floralis) I Utbredelse • Hele landet Biologi • Overvintrer som puppe i jorda • 1-2 generasjoner i året • Egg på eller ved rothalsen av korsblomstra vekster 6-8 mm Stor kålflue

  48. Liten og stor kålflue II Skade • Mai - september • Larvegnag i røtter og nedre plantedeler • Larvene kan også gnage i hodet av kinakål • Råte • Unge planter kan visne og dø

  49. Liten og stor kålflue III Bekjempelse • Fysiske bekjempelsesmetoder: Fiberduk, gjerder o.l. • Naturlige fiender: F.eks. snylteveps, løpebiller, kortvinger og soppsjukdommer • Planteresistens • Samplanting • Kjemisk bekjempelse • Varsling av angrepstid: VIPS, sandfeller

  50. Kålfly (Mamestra brassicae)I Utbredelse • Sør Norge Biologi • Overvintrer som larve i jorda • 1 generasjon per år • Korsblomstra vekster

More Related