MENA 1000

1. Materialer, energi og nanoteknologi MENA 1000 • Kurs-uke 1a • Kursinformasjon • Kap. 1; Materialer og energi (innledning) Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Universitetet i Oslo FERMIO Forskningsparken Gaustadalleen 21 N-0349 Oslo truls.norby@kjemi.uio.no MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

2. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi • Kurs • 10 studiepoeng (1/3 semester) • Pensum • Truls Norby: Materialer, energi og nanoteknologi kompendium 2013, ca. 370 sider. Kjøp i Akademika. • Laboratorieøvelser i MENA 1000, kompendium, ca. 40 sider. Deles ut. • Materiale om programmering. På web. • Kursansvarlig: Truls Norby (truls.norby@kjemi.uio.no) • Evaluering • Obligatorisk midtveisevaluering (deleksamen) • Teller 10% • Skriftlig eksamen • Teller 90% MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

3. Innhold MENA1000 er et introduksjonsemne i materialvitenskap og en obligatorisk del av bachelorprogrammet Materialer, energi og nanoteknologi. Emnet gir nødvendig bakgrunn i fysikk og kjemi og har stor vekt på materialer for miljøvennlig energiteknologi og på nanoteknologi. MENA1000 kan være et nyttig og interessant valgfritt emne i andre studieprogrammer. Vi skal Etablere VGS Fysikk 2 og Kjemi 2 nivå Dekke noe av innledende KJM- og FYS-emner for å forberede videre KJM- og FYS-emner. (Aktuell støttelitteratur er derfor pensumbøker i Fysikk 2 og Kjemi 2 og/eller innledende generelle kurs i fysikk og kjemi ved UiO) Lære en god del grunnleggende og litt mer avansert fysikk og kjemi som danner et grunnlag for materialvitenskap Se på mange anvendelser av materialer i bærekraftig energiteknologi og nanoteknologi Kursbeskrivelse; innhold og mål MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

4. Hvalærerdu? • Etter å ha fullført emnet skal du ha følgende kompetanse: • Grunnleggende kunnskaper i fysikk: bevegelse, krefter, energi, gravitasjon, elektrisitet, magnetisme, elektromagnetisk stråling. Grunnleggende kunnskaper i kjemi: grunnstoffene, periodesystemet, bindinger, noe uorganisk og organisk stoffkjemi, termodynamikk og kjemiske likevekter. • Innledende oversikt over viktige materialklasser, deres sammensetning, bindinger, struktur, defekter og bruksområder: konstruksjonsmaterialer og mekaniske egenskaper, funksjonelle materialer og fysikalske egenskaper (bl.a. optiske, elektriske, magnetiske og katalytiske). • Kunnskap om fossile og fornybare energikilder, om konvertering, lagring og transport av energi, og om teknologi for å redusere forurensning og utslipp av klimagasser. • Kunnskap om hva nanoteknologi er og eksempler på prinsipper, verktøy, nanomaterialer, og anvendelser, inklusiv en kort innføring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) og etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter (ELSA) rundt nanoteknologi. • Innledende praktiske ferdigheter i utførelse og rapportering av fysiske eksperimenter og kjemisk laboratoriearbeid inklusiv syntese av et avansert materiale (høytemperatur superleder). MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

5. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologiUndervisning • Forelesninger • 3 timer/uke; mandager 9.15-10.00 og onsdager 14.15-16.00, begge i Lille Fysiske Auditorium, Fysikkbygningen • Truls Norby (truls.norby@kjemi.uio.no) • + Gjesteforelesere • Øvelser (kollokvier) • Regneøvelser • 2 timer/uke • Gr. 1 onsdager 10.15-12.00 (FI Ø394) • Gr. 2 fredager 12.15-14.00 (FI Ø394) • Per Lindberg (p.f.lindberg@smn.uio.no), ansvarlig • Jonas Sottmann (jonas.sottmann@smn.uio.no) • Laboratorieøvelser (obligatoriske), 5 timer, erstatter regneøvelser i 4 av ukene • Lab 1 går i FV 225 • uke 39, 42, 44, 46 • Gr. 1 onsdager 8.15-13.00 (Første lab i FI FV225) • Gr. 2 fredager12.15-17.00 (Første lab i FI FV225). • Jonas Sottmann (jonas.sottmann@smn.uio.no), ansvarlig • Per Lindberg (p.f.lindberg@smn.uio.no) • SerenaMargadonna (serena.margadonna@kjemi.uio.no) englishspoken • Tekniker: Oddvar Dyrlie (oddvar.dyrlie@kjemi.uio.no) Innlevering og tilbakemeldinger via Fronter; fronter.uio.no Frister: 1 uke etter lab Kjenn din veileder! MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

6. Lab-øvelser • 1. Energi og varme • Termodynamikk (entalpi, entropi, varme) og lys • 2. Syntese • Syntese av en høytemperatur superleder YBa2Cu3O7-δ • Nanopartikler • 3. Funksjonelle materialer • Elektriske egenskaper m.m. • Teste superlederen • 4. Energikonvertering • Solcelle, elektrolysør, hydrogen, brenselcelle MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

7. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi; plan H13 MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

8. Bruk web • MENA1000 kurs- og semesterside http://www.uio.no/studier/emner/matnat/kjemi/MENA1000/ http://www.uio.no/studier/emner/matnat/kjemi/MENA1000/h13/ …eller bare google ”MENA1000”  • Fronter (for informasjon, kommunikasjon, innlevering av labrapporter etc.) fronter.uio.no https://fronter.uio.no MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

9. Programmering i MENA1000 • Dataprogrammerogprogrammeringblirviktigereiforskningogundervisningirealfag; Derfor MAT-INF1100 og INF1100 • Programmeringi MENA100 kommertilerstatning for INF1100 • Mål: Fåallepå MENA opppå et minimumsnivåiprogrammering • Undervisning, lesestoff, oppgaver….integrerti MENA1000 • “Ikkepensum” eller “Pensum”? • Brukwebsidenetil INF1100! • Språk: Python Materialepå web! Programmerepå web! Logg inn! MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

10. Littomdetåstudere her…på UiO…ogpå MENA1000 • Hvemerdere? • Hvemerjeg? • Hvemer vi? • Hvaskal vi gjøresammen? • Hvordanskal vi gjøredet? MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

11. Deleksamen-resultatetH2012 iprosentavoppnåelig

12. Dersomdethaddeværtgittkarakter… Deleksamen Slutteksamen

13. Hvordanskal vi lære? • Læreboka • Les for åforberede deg tilforelesning, kollokvie, og lab • Forelesninger • Jegforeleserdetmeste, men prøveråfokuserepådetvanskelige • Læreboka • Les en gang til • Ikkesurfe, men pløye • Kollokviene • Kom!!! • Lab • Obligatorisk • Labhefte, forberede, gjøre, skrive journal Belastning på et materiale fører til deformasjon, d.v.s. endringer i volum, fasong eller begge deler. Endringene forekommer i tre former: elastisk deformasjon som går tilbake når belastningen fjernes, plastisk deformasjon som forblir etter avlastning, og brudd som deler materialet i to eller flere biter. Parameterne som beskriver forholdet mellom deformasjon og belastningen, og hvilken belastning materialet tåler før deformasjonen endrer karakter, utgjør materialets mekaniske egenskaper. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

14. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

15. Materialer og fremskritt • Materialer har alltid vært en viktig faktor for menneskets ”fremskritt”: • survival • of the fittest or • of the fattest? • Tidsaldre oppkalt etter den tidsalderens avanserte materialtype • Fremskritt og velferd er knyttet til • mat • helse&medisin • informasjon&kommunikasjon (IKT) • transport • energi • miljø….. Og mange av disse er i stor grad knyttet til nye materialer MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

16. Moderne samfunn og velferd krever energi. Hvor kommer den fra? MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

17. Energi (og miljø) for fremtiden • Bedre bruk av fossile energikilder • Bedre effektivitet • Mindre forurensning • CO2-håndtering • Overgang til fornybare energikilder • Direkte solenergi • Indirekte solenergi • Vannkraft • Bølgekraft • Vindkraft • Geovarme • Tidevannskraft • Kjernekraft? • Hydrogen som energibærer? • Tidsperspektiv? MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

18. Hva er et materiale? Et materiale er et fast stoff som kan brukes til noe MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

19. Konstruksjonsmaterialer (strukturelle materialer) Mekaniske egenskaper Styrke Utseende Funksjonelle materialer Fysikalske egenskaper Konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

20. Metaller, plast, keramer • Metaller • Metalliske grunnstoffer • Legeringer • Duktile, leder varme og elektrisitet • Metallglans • Plast • Polymere organiske forbindelser • Myke • Isolerende • Keramer • Forskjellige definisjoner • Moderne versjon: Ikke-metalliske uorganiske faste forbindelser. Inkluderer glass. • Typisk harde, sprø. • Stor variasjon i sammensetninger og egenskaper MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

21. Kompositt- og hybridmaterialer • Komposittmaterialer består av flere faser (oftest av forskjellig klasse; metall, plast, keram); • Bedre egenskaper enn enkeltfasene eller • Prishensyn/enklere fremstilling • Eksempler: • Fiberforsterket plast • Cermets (Ceramic+metal) • Armert betong • Hybridmaterialer • Organiske og uorganiske komponenter i samme molekyl eller struktur. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

22. Mikroteknologi • Miniatyrisert og tettpakket teknologi • føle (sensorer) • huske (datalagre) • tenke (prosessorer) • handle (motorer og mekanikk) • skaffe energi • Solcelle • Brenselcelle • Termoelektrisk generator MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

23. Nanoteknologi • Naturen har alltid hatt nanoskopiske strukturer • Mineralsk • Bergarter, leire, jord • Biologiske • Organismer, vev, ben, DNA… • Noen av de beste og sterkeste materialer som er kjent er naturens egne • Skjell og andre skall (kompositt av mineralske og organiske stoffer) • tre og andre plantefibre, • edderkoppens tråd, osv. • Nanoteknologi er å beherske kunstig fremstilling av og egenskaper til strukturer på nanometerskala • Nye egenskaper • Hybridisering (biologisk – uorganisk) • Miniatyrisering MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

24. Materialer og energi • Materialer er avgjørende for ny energiteknologi • Energi er avgjørende for naturen, og for materialer • Derfor skal vi • Starte med energi • Mekanikk • Termodynamikk • Lære om materialer • Sammensetning og bindinger • Struktur og mikrostruktur • Mekaniske egenskaper - konstruksjonsmaterialer • Funksjonelle egenskaper – funksjonelle materialer • Lære om energiteknologi • Fokus på ny teknologi og materialaspektet • Nanoteknologi – nye muligheter • ELSA og HMS MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi