Intellektuelle i middelalderen Le Goff

1. Intellektuelle i middelalderenLe Goff HIS2130 Høst 2008

2. Skoler og lærdomi tidlig middelalder • Klostre • Skoler og tenkning en bigeskjeft • Lærdom ikke et mål i seg selv • Karolingisk renessanse • Skole ved palasset – for adelssønner, prester • Renessanse for en liten elite (funksjonærer ved hoffet) • Manuskripter luksusgjenstander - mer for øyet enn intellektet • Ingen oppfordring til nye ideer • Kunnskap var en skatt, lesning ikke et redskap • Martianus Capellas syv frie kunster: trivium (grammatikk, retorikk, dialektikk/logikk), quadrivium (aritmetikk, geometri, astronomi, musikk)

3. Katedralskoler • Ved bispesetene • Utdannet kommende administratorer • Basis opplæring i grammatikk, retorikk, noe teologi • I tillegg: opplæring i mores • Mest kjente: Chartres, Rheims, Køln, Laon, Speyer, Liège

4. Gjenoppdagelsen av antikken • Gresk-arabiske verker oversatte – viktige kontaktpunkter i Spania og Sicilia • Antikke filosofer ansett som de fremste innen de syv frie kunster • Chartres • interesse for mennesket, naturen og kosmos

5. Nye skolemestere og studenter • Goliarder • studenter uten fast skole • Samfunnskritikk – mot pave, munker, prester, krigere – for livet på kroa • Abelard (ca. 1079-ca. 1142) • Riddersønn som velger studier • Oppsøker de beste lærerne – blir mester • Dialektiker – Sic et Non • Etiker - Sinnelagsetikk • Humanist – må forstå for å tro • Sterkt angrepet av Bernard av Clairvaux og andre

6. Intellektuell virksomhet • Bøker blir brukt som redskap/instrument • Raskere omsetning av bøker og tanker • Skolastisk metode • Grammatisk analyse (littera), meningsanalyse (sensus), utlegning av teksten (exegese), stiller spørsmål til andre tolkninger av teksten (questio), egen tolkning (determinatio) → skaper rom for debatt (disputatio) • Etter hvert er blir ofte skolastikken brukt for å forene tilsynelatende motsetningsfylte utlegninger av tekster (eks. Tomas av Aquinas) • Intellektuelle må kunne svare for sine egne meninger → miljø for kritiske spørsmål i tidlig fase av universitetene → store krav til kunnskap og tenkning

7. Universitetenes grunnleggelse • Organisering av de verdslige skoler i urbane korporasjoner • Bologna – korporasjon av studenter • Paris (privilegier 1200, statutter 1215) – korporasjon av skolemestere • Statutter formaliserer pensum og eksamener • Forsøkt kontrollert av biskop og konge, men kjemper seg til selvstendighet (særlig viktige er årene fra 1229 til 1231) • paven garanterer for deres uavhengighet

8. Intellektuelle som ny sosial gruppe • Ny type intellektuelle - spesialister/håndverkere • korporasjon av skolemestere kan sammenlignes med andre urbane gilder dannet av håndverkere • ny gruppe i middelaldersamfunnet; nært knyttet til byutviklingen • arbeid med skrift og kritisk tenkning skiller de intellektuelle fra andre geistlige • Årsaker: • Byutvikling, handel og folkevekst • Primogenitur(?) • Økt administrasjon og skriftbruk hos konge- og biskopsmakt – mulighet for sosial mobilitet • Gregorianske reformasjon – økt krav til lærdom • Den nye monastiske bevegelsen

9. Rammer for de intellektuelles uavhengighet • Økonomi • Kirkens ideal: Fri undervisning (flere katedralskoler) • Skolemestere betalt av studenter på 1100- og 1200-tallet • Vanligere med stipend til mestere, blir oftere i et økonomisk avhengighetsforhold til pavekirken (Le Goff: dette bidrar til å saktne en sekularisering av intellektuell virksomhet) • Studenter er som regel avhengig av midler fra velgjørere, f.eks. lokal domkirke eller familie • Studenter aspirerer ofte til ”trygge” stillinger – ved biskops- og kongeadministrasjoner, som rådgivere, jurister, kanslere, etc. Universitetene blir viktige utdanningsinstitusjoner, men mestre blir oftere ”politikere” snarere enn ”intellektuelle” • Tiggerordenenes inntog (særlig dominikanerne) • Dominikanere underviser uten å være mestere • Utkonkurrerer ofte andre mestere (gratis undervisning, er billigere i drift) • Er oftere illojale overfor universitetet som korporasjon → har uansett støtte fra paven

10. Renessansens humanister • ”Nasjonalisering” av universitetene → støttet av konger/prinser → motvirker internasjonal karakter av tenkningen • Økt skille mellom rasjonalitet og teologi ved universitetene → flere tenkere (eller mystikere) mener verden ikke bør studeres like grundig som det åndelige (verden er likevel forgjengelig) • Intellektuelle (særlig i Nord-Italia) blir store jordeiere og knyttes nærmere hoffene til sine patroner • Blir selv ofte noe nær en ”adel” → disse flytter oftere ut av byene i senmiddelalderen → kunnskap blir igjen en ”skatt” for en elite→ er i mindre grad lærere → mindre debatt i byene