1 / 12

10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen

BOKMÅL. 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen. Norgesveldet på 1200-tallet omfattet:. – Det norske fastlandet (inkludert Båhuslen) – Island – Orknøyene – Shetland – Færøyene – Hebridene (Suderøyene) – Isle of Man Kongemakten styrket sin makt over samenes områder i nord

halia
Download Presentation

10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BOKMÅL 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen

  2. Norgesveldet på 1200-tallet omfattet: – Det norske fastlandet (inkludert Båhuslen) – Island – Orknøyene – Shetland – Færøyene – Hebridene (Suderøyene) – Isle of Man Kongemakten styrket sin makt over samenes områder i nord gjennom skattlegging og bygging av militære utposter.

  3. NorgesveldetBondesamfunnet Levekårene til bøndene: – Færre enn 30 % eide sin egen jord rundt 1300. – Kirken, kongemakten og adelen eide det meste. – Folk som ryddet nytt land i allmenningen, ble leilendinger.

  4. NorgesveldetBondesamfunnet Mann og kvinne: – Like viktige i dagliglivet på gården. – Kvinner arbeidet inne, menn ute. – Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem. – Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene. – Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.

  5. NorgesveldetBondesamfunnet Trellene: – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri. – Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet. – Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt.

  6. Norgesveldet Byer og byfolk – Byene avløste markedsplassene. – Byer som oppsto på 1000-tallet: Borg (Sarpsborg)   Oslo   Tønsberg   Bergen   Nidaros (Trondheim)

  7. Norgesveldet Byer og byfolk  – Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast). – Administrative sentra. – Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk

  8. Norgesveldet Kongemakten Lov og rett: – Kongemakten tok gradvis over dommernes rolle. – Iverksatte dommene og krevde inn bøter. – Overtok etter hvert retten til å lage lover. – Magnus Lagabøtes landslov av 1274 og byloven av 1276.

  9. Norgesveldet Forsvaret: – Leidangen ble omgjort til en skatt i fredstid. – Hirden, kongens elitesoldater, ble til en slags adel.

  10. Norgesveldet Kirken som statsmakt – Kirken samarbeidet med kongen i rikssamlingen. – Økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer. – Ledet av erkebiskopen i Nidaros. – Ca. 2000 «ansatte» (prester, nonner og munker). – Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk.

  11. Norgesveldet Kirken som statsmakt – Kirkelig umoral? – Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).

  12. Var den norske middelalderstaten «føydal»? Hva slags stat?  – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen. – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen.

More Related