AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING Mer enn en språktest

1. AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKINGMer enn en språktest Prøvens hensikt Prøvens form Prøvens innhold Prøvens krav Prøvenemnda Referanser og lenker OBS! Bruk piltast for å komme til neste side

2. Prøvens hensikt • Autorisasjonsprøven i tolking er et viktig ledd i kvalitetssikring av tolketjenester. • Målgruppen for prøven er virksomme tolker som gjennom erfaring som tolk og eventuelt også tolkeutdanning, har skaffet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i tolking fra og til norsk. • Gjennom autorisasjonsprøven kan en tolk få dokumentert sin generelle grunnkompetanse i tolking, både språkfaglig og tolkefaglig. • Bestått autorisasjonsprøve gir rett til å søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk. • Statsautorisasjon som tolk skal gi tolkebrukerne en garanti for at de får tilfredsstillende, profesjonelle tolketjenester. • Denne kvalitetsgarantien er nødvendig for å sikre den enkelte tolkebrukerens rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting. • Etter forskrift om statsautoriserte tolker gjelder tolkeautorisasjon kun for muntlige tjenester, og den kan ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.

3. Prøvens form • Autorisasjonsprøven består av en skriftlig og en muntlig del. • Den skriftlige delener hovedsakelig en silingsprøve som viser om kandidaten innehar de nødvendige basiskunnskaper for å kunne tolke nøyaktig og profesjonelt. • Bare kandidater som tilfredsstiller kravene på den skriftlige delen, får anledning til å avlegge den muntlige delen. • Den muntlige delen er en prøve i konsekutivtolking fra og til norsk. Den muntlige prøven skal vise om kandidaten kan overføre informasjon/meninger mellom språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelse. Dette innebærer bl.a. at kandidaten må • bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester, og • ha et adekvat ordforråd og tilstrekkelige kunnskaper i fagterminologi, og • ha gode tekniske ferdigheter, bl.a. i å stille oppklarende spørsmål, notere o.l., og • ha kjennskap til god tolkeskikk.

4. Prøvens innhold • Myndighetenes Retningslinjer for god tolkeskikkligger til grunn for autorisasjonsprøvens innhold. Det vil si at avgjørelser angående innholdet i både den skriftlige og muntlige delen tas på grunnlag av en vurdering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger som trengs for å kunne tolke i samsvar med de yrkesetiske regler for tolker. • Autorisasjonsprøven er innrettet på å teste tolkens kompetanse i tolking ved offentlig tjenesteyting. Kandidatens grunnkompetanse i tolking blir prøvet på flere kunnskaps- og ferdighetsområder: • Allmennspråk • Fagterminologi og realia innen aktuelle forvaltningsområder, dvs. Helse Jus og rettshåndheving Sosialforvaltning Arbeidsliv og sentrale forhold i samfunnslivet • Tolketeknikk og tolkeetikk

5. Innholdet i den skriftlige prøven • Allmennspråklige kunnskaper og ferdigheter testes gjennom 1) Oppgaver i oversettelse av ord og uttrykk i kontekst 2) Oppgaver i oversettelse av hele tekster • Kunnskaper om aktuelle samfunnsforhold og ferdigheter i oversettelse av relevante fagtermer testes gjennom 1) Oppgaver i oversettelse av fagord 2) Andre typer korte oppgaver som krever forståelse av ulike samfunnsordninger og fagterminologien tilknyttet disse, med utgangspunkt i det norske samfunnet

6. Innholdet i den muntlige prøven • Praktiske tolkeferdigheter testes i situasjonsspill som skal forestille reelle tolkesituasjoner. 1) Tolking av dialoger • Oppgaver i tolking av det som sies både på norsk og på det andre tolkespråket i simulerte samtaler basert på skriftlig utformede replikker • Samtaleemner innen helse/medisin, rettshåndheving og sosialforvaltning 2) Tolking av monologer • Oppgaver i tolking av en forlenget sekvens hvor bare én person snakker sammenhengende på norsk eller det andre tolkespråket • F.eks. en kort tale, en orientering på et møte, en møtedeltakers spørsmål eller kommentarer i plenum o.l. • Kandidatens kunnskap om god tolkeskikk kartlegges gjennom en samtale om konkrete spørsmål som gjelder tolketeknikk og tolkeetikk.

7. Prøvens krav • Generelle krav ved bedømming av kandidatens kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger • Gode ferdigheter i å formidle kommunikasjon mellom partene • Nøyaktighet i informasjonsoverføringen • Adekvate terminologikunnskaper • Korrekt språkbruk og stilnivå i forhold til originalen • God tolketeknisk utførelse, bl.a. • Taletempo i samsvar med talerens • Rasjonelle oppklaringsspørsmål uten å forstyrre kommunikasjonen • God arbeidskonsentrasjon, aktiv lytting og god hukommelse • Fornuftig bruk av hjelpemidler, f.eks. ordlister/ordbøker og notater • Kjennskap til de tolkeetiske reglene og utførelse av arbeid i samsvar med dem • Krav for å bli innkalt til muntlig del, og for å bestå autorisasjonsprøven og søke IMDi om tolkebevilling • For å bli innkalt til muntlig: minst 75% rett svar på allmennspråklig del og minst 80% gjennomsnittlig resultat på hele den skriftlige prøven • For å gå videre til monologtolking: minst 85% gjennomsnittlig resultat på dialogtolking (men ingen dialog under 80%) • For bestått autorisasjonsprøve: minst 85% på både dialogtolking (Del 1) og monologtolking (Del 2) samt tilfredsstillende resultat på eksaminasjonen i god tolkeskikk

8. Kriterier ved bedømming av den skriftlige prøven • Informasjonen som gis på det ene språket overføres til det andre språket med innholdet korrekt, helst med ekvivalente uttrykk og i en naturlig språkform. • Det forekommer ikke grammatikalske eller ortografiske feil som er til hinder for riktig forståelse av meningsinnholdet. • Fagtermer oversettes med ekvivalente termer på det andre språket, eller de omskrives/omformuleres på en dekkende måte dersom ekvivalente former mangler på det andre språket. • Kandidaten viser god forståelse av aktuelle samfunnsbegrep og kan skille mellom ulike, men beslektede samfunnsordninger.

9. Språkfaglige kriterierved bedømming av den muntlige prøven • Den språkfaglige bedømming • Informasjonsinnholdet i talerens utsagn er korrekt overført. • Nonverbale signaler som styrker/formildner utsagnet er formidlet. • Det legges ikke til eller utelates noen informasjon under tolkingen, verken verbalt eller nonverbalt. • Kandidaten behersker fagspråket/terminologien som blir brukt, og oversetter til ekvivalente former på det andre tolkespråket eller omformulerer på en dekkende måte når ekvivalente termer ikke finnes på det andre språket. • Kandidaten har god uttale og intonasjon og korrekt grammatikk på begge tolkespråk. • Kandidaten har et godt og aktivt ordforråd på begge tolkespråk. • Eventuelle grammatikalske feil eller feil i uttale og/eller intonasjon er mindre vesentlige og virker ikke forstyrrende for forståelsen av budskapet. • Språket er naturlig i den sammenhengen tolkesituasjonen er hentet fra. • Stilnivået er i samsvar med det samtalepartene bruker.

10. Tolkefaglige kriterier ved bedømming av den muntlige prøven • Den tolkefaglige bedømming • Taletempo og stemmebruk er i samsvar med talerens. • Kandidaten avbryter ikke den som taler, men utnytter naturlige pauser for å ta ordet. • Hvis nødvendig gir tolken tegn for å slippe til uten å forstyrre kommunikasjonen. • Tolken sikrer sitt mottak, når nødvendig, ved å stille et kort, oppklarende spørsmål med nøkkelord og uten diskusjon, slik at det ikke forstyrrer kommunikasjonen. • Bruken av hjelpemidler er smidig og forstyrrer ikke flyten i kommunikasjon. • Kandidaten arbeider konsentrert og engasjert, uten å trekke oppmerksomhet til seg eller virke dominerende. • Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet. • Kandidaten behersker adekvat notatteknikk. NB! Grove tolketekniske mangler og feil vil være tilstrekkelig til å stryke, for eksempel: - feil teknikk eller forstyrrende tempo, - overdrevet oppstykking av informasjonen i meget korte sekvenser, - behov for stadig gjentagelse av det som blir sagt

11. Prøvenemnda • Prøvenemdas sammensetting • Ved arrangering av autorisasjonsprøven i tolking blir det oppnevnt en prøvenemnda i det aktuelle minoritetsspråk. • Prøvenemnda består normalt av: En administrativ prøveleder(skriftlig og muntlig del) To språkfaglige sensorer (skriftlig og muntlig del) En tolkefaglig sensor (muntlig del) To rollespillere (muntlig del) • Prøvenemdas ansvar og funksjon • Autorisasjonsprøven i det aktuelle språket utarbeides av de språkfaglige sensorene i samarbeid med den administrative prøvelederen. • Vedskriftlig del blir kandidatens prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene. • Ved muntlig del blir kandidatens språkfaglige prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene og den tolkefaglige prestasjon av den tolkefaglige sensoren. Sensorene samarbeider om å komme fram til et fellesresultat for kandidatens prestasjon som tar hensyn til både de språkfaglige og de tolkefaglige kriteriene for bedømming. Rollespillerne har til oppgave å spille tolkebrukere i situasjonsspillene. Det er rollespillerne som sier replikker på henholdsvis norsk og det andre tolkespråket som kandidaten skal tolke under muntlig prøve.

12. Referanser og lenker • Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven • Dato: 06.06.97, sist endret 10.04.06 • Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsavdeling • Korttittel: Forskrift om statsautoriserte tolker • Se: http://www.lovdata.no • Informasjonshefte om autorisasjonsprøven i tolking, eksempelsamling, kunngjøring av prøver, oppmeldingsskjema - Se: http://www.hf.uio.no/iln/studier/tolkeautorisasjon • Retningslinjer for god tolkeskikk: Yrkesetiske regler for tolker • 1997 • Se:http://www.tolkeportalen.no(Tolking/Lover og konvensjoner) • Norsk grammatikk for internasjonale studenter: Interaktive grammatikkoppgaver med forklaringer og fasit - Se: http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/index.php [dokument verifisert juli 2008]