1 / 19

Kodeutfordringer i Palliasjon

Kodeutfordringer i Palliasjon. Anne Kvikstad Seksjon lindrende behandling Trondheim. NFPM kodegruppe. Anne Hilde Roaldset, Oslo Jan Henrik Rosland, Bergen Sigve Andersen, Tromsø Anne Kvikstad, Trondheim. Disposisjon. Litt bakgrunn Aktører Møtet med Helsedirektoratet 23.8.12

nuncio
Download Presentation

Kodeutfordringer i Palliasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kodeutfordringer i Palliasjon Anne Kvikstad Seksjon lindrende behandling Trondheim

  2. NFPM kodegruppe • Anne Hilde Roaldset, Oslo • Jan Henrik Rosland, Bergen • Sigve Andersen, Tromsø • Anne Kvikstad, Trondheim

  3. Disposisjon • Litt bakgrunn • Aktører • Møtet med Helsedirektoratet 23.8.12 • Hvor står vi i dag: • Formal krav • Sengepost • Poliklinikk • Dagopphold • Tilsyn ved annen avdeling • Ambulant virksomhet

  4. Innsatsstyrt finansiering - et system som må forvaltes med omhu H K Bakke Legene må ikke la seg presse til å handle i strid med etiske retningslinjer og lovgivning. Det må de budsjettansvarlige i helseforetakene respektere. Helseforetak og leger anklages for juks med innsatsstyrt finansiering (ISF) som er basert på diagnoserelaterte grupper (DRG). I mars ble det i Aftenposten og andre medier hevdet at diagnoser justeres med det formål å skaffe sykehusene større inntekter. Legene skulle angivelig være delaktige i slik virksomhet. Delvis stykkprisfinansiering av sykehustjenester ble innført i 1997 og avløste det tidligere rammefinansieringssystemet. Hensikten var å stimulere til høyere aktivitet, kortere ventetid for pasientene og bedre utnyttelse av ressursene. Aktiviteten er økt og ventetiden er blitt kortere. Det var ikke ukjent at et incentivsystem av denne karakter hadde sidevirkninger, blant annet i form av utilsiktede tilpasninger hos tjenesteytere. Man visste også at prissystemet slo ulikt ut for de ulike fagområder. Det var også kjent at et betalingssystem av denne karakter alltid innebærer en risiko for at tjenesteyter noen ganger får for lite betalt, andre ganger for mye! Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:979

  5. Aktivitetsbasert bevilgning er satt til 40 prosent av full enhetsrefusjon. 60% ligger i rammen. Enhetsrefusjon er av Stortinget fastsatt til 35.964 kr i 2012. Dette gir en ISF-refusjon på 15.284 kroner per DRG-poeng. Finansiering Innsats • DRG • NCMP

  6. «Aktører» Legene koder ISF-heftet ICD-10 for koding av diagnoser NCMP/NCSP, klinisk prosedyrekodeverk for medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren - ble med virkning fra 01.01.2012 innlemmet i Helsedirektoratet) Helsedirektoratet Analysesenteret ved Lovisenberg

  7. Møte med Hdir 23.8.12 - erfaringer • 4 byråkrater • 4 leger • Et viktig møte for å kunne komme til en felles forståelse. • Byråkratiet er langt unna den kliniske verden. • Formal krav: Organisatoriske enheter må være definert etter Handlingsprogrammet. • Vi ble berømmet for at vi ønsket en felles forståelse av kodeverket.

  8. Formal krav • Palliativt senter: • Palliativt team • Palliativ enhet

  9. Formal krav • Palliativt team:Skal bestå av en sykepleier (minst en full stilling) og en lege med palliasjon som hovedaktivitet. Det palliative teamet skal være tverrfaglig, og det forutsettes derfor også at andre yrkesgrupper er representert i teamet. Relevante yrkesgrupper vil være: fysioterapeut, sosionom og prest knyttet til deltidsstilling eller på konsulentbasis. Minimum to av disse yrkesgruppene skal ha fast tilknytning til det palliative teamet/enheten. • Palliativ enhet: Dette skal være en definert enhet hvor pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling. Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft.

  10. Det skal foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt team eller palliativt senter (palliativt team + sengepost) • For å kunne utløse tilleggsrefusjon skal det palliative teamet/senteret ha et behandlingsopplegg for pasienten

  11. Virksomheten må kunne dokumentere systematisk kartlegging av symptomer, f.eks. ved bruk av Edmonton Symptom Assessment system (ESAS) • Virksomheten må kunne dokumentere systematisk arbeid i forhold til inklusjon og ivaretakelse av pårørende • Virksomheten må kunne dokumentere systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten gjennom bruk av individuell plan ISF 2012

  12. Inneliggende pasienter • H-diagnose som oftest Z51.50 • C-kode hvis (C-koden som har brukt mest behandlingsressurser): • Alvorlige infeksjoner som krever utredning og iv behandling • Innleggelse av stenter/kateter/pleuratapping/ascites • Innleggelse pga: • Medullakompresjon • Vena cava superior syndrom • Hypercalcemi • Alvorlig delirium • Blødningstilstander • Husk prosedyrekoder.

  13. Dagpasienter • H-diagnose som oftest Z51.50 • kan i enkelte tilfeller være C-kode som ved innleggelse • B-diagnose = C-kode • Husk prosedyrekoder • Innhold: symptomkartlegging med behandlingsforslag, tverrfaglig tilbud og kommunalt samarbeid dvs «mer enn en vanlig poliklinisk konsultasjon» • Varighet ikke nødvendigvis 5 timer og mer

  14. Poliklinisk konsultasjon • H-diagnose = C-kode

  15. WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon sammen • WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon etter hverandre (behøver ikke være samme dag)

  16. Tilsyn ved palliativ team på andre avdelinger • Tilsynet utløser bidiagnose Z51.50 hvis følgende kriterier er oppfylt: • Symptomkartlegging ved for eksempel ESAS samt behandlingsforslag • Inklusjon og ivaretaking av pårørende • Systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten ISF 2012

  17. Tilsyn ved Palliativt team: • Utført av ………… • Årsak til tilsyn • Familie/sosialt. Pårørende tilstede +/- • Status: • Tumordiagnose og sykdomsstatus • Symptomkartlegging. ESAS hvis mulig. • Klinisk status (hvis relevant) • Informasjon • Hva er pasient og pårørende informert om? • Vurdering og videre plan • Lege i palliativt team skal ha vurdert pasienten ved minst et tilsyn i løpet av et sykehusopphold • Vurdering og plan for videre behandling • Samarbeid med kommunen om videre oppfølging; hjemmesykepleie, sykehjem osv • Pasienten blir vurdert av tverrfaglig team +/- • Individuell plan +/- • Opprette pasientjournal +/- • Åpen returavdeling +/- • Ansvarsfordeling: PAL/Palliativt team/fastlege (hvis relevant) • ”Tilsynet berettiger bruk av bidiagnose Z51.50” +/- • Hvis sykepleiernotat: diskutert med dr…………… • Kopi av notat til fastlege, hjemmesykepleien, andre aktuelle samarbeidspartnere

  18. Ambulant behandlingTilsyn av spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus • Registrering i pasientregistersystem: • Tilsyn i hjemmet • Tilsyn i institusjon • Tilsynet utføres av lege og/eller sykepleier i palliativt team • H-diagnose: Z51.50 • Ingen egenandel • Registreres via Norsk Pasient Register (NPR)

  19. Kodepraksis på Seksjon lindrende behandling

More Related