Politisk geografi

1. Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at) sgeo.uio.no

2. Mål for forelesning • Sentrale emner i politisk geografi: • Globalisering og politikk • Geopolitikk • Staten, nasjonalisme og sosiale bevegelser • Demokratisering og desentralisering • Skala: koblinger mellom det lokale og det globale

3. Hva er politisk geografi? • Konvensjonell inndeling etter skala: • Internasjonalt/globalt (geopolitikk og globalisering) • Nasjonalt (nasjonalisme og demokratisering) • Lokalt (sosiale bevegelser og desentralisering) • Geopolitikk dominerende i tidlig politisk geografi • Nå: interaksjon mellom globale og lokale politiske prosesser (glokalisering)

4. Politikk og geografi • The politics of geography (geografi påvirker politikk) • Politisk regionalisme: territorielt forankrete etniske bevegelser (baskere, kurdere) • Sectionalism: lokalt forankrete interesser som påvirker politikk (som skattebetaling og kommunesammenslåing) • Rurale vs urbane interesser påvirker politikk (jordbruk, migrasjon, investeringer) • The geography of politics (politikk påvirker geografi) • Geografisk forankret politisk representasjon (kommunevalg, stortingsvalg): påvirker befolkningens muligheter • Gerrymandering: redefinering av valgdistrikt for å fremme et parti/en kandidat eller for å hindre at en befolkningsgruppe mister representasjon

5. Politisk geografi i Oslo • Sosiale bevegelser • Marianne Millstein: sosiale bevegelser og lokale styringsformer i Sør-Afrika • Formell/uformell makt og nabolagspolitikk • Elin Selboe: nabolagspolitikk i Dakar + politisk islam i Senegal • Politikk og diskurs • Elin Sæther: fremveksten av kritisk presse i Kina • Demokratisering, desentralisering og lokalpolitikk • Øivind Hetland: desentralisering og lokalpolitikk – eksempel fra Mali

6. Geopolitikk - begreper • Stat: uavhengig politisk enhet med anerkjente grenser • Nasjon: gruppe mennesker som deler visse kulturelle elementer som religion, språk og historie (felles identitet) • Nasjonalstat: en idealform der en homogen gruppe har sin egen stat (sammenfall mellom stat og nasjon) • Samsvar: Danmark? • Stater med flere nasjoner: Kamerun • Nasjon uten stat: tuareger, kurdere • Suverenitet: utøvelsen av statsmakt over en befolkning og et territorium, anerkjent av andre stater og nedfelt i internasjonale lover

7. Den geopolitiske statsmodellen • Geopolitikk: staters makt til å kontrollere sitt territorium og å utforme utenrikspolitikk/internasjonale relasjoner – resultat av interaksjon makt – territorium • Kalde krigen eksempel på geopolitikk, både som studiefelt og politisk strategi (for stater): hjørnestein i 20. århundrets utenrikspolitikk og i faget politisk geografi • Relevans i dag: store geopolitiske endringer i Europa siden 1989: • Murens fall og det kapitalistiske systemets triumf • Grenseendringer i Øst-Europa • Demokratisering i Afrika (ikke lenger sterke allierte i USA eller SU)

8. Geopolitikk og nasjonalisme • Nasjonalisme: ”Følelse av tilhørighet til en nasjon og en overensstemmende ideologi om territoriell sameksistens mellom nasjon og stat”. Mange former: • Arisk nasjonalisme i Europa (negativ) • Uavhengighetsbevegelser i baltiske land (positiv) • Minoritetsnasjonalisme (20- årh.): baskere, kurdere, tsjetsjenere • Russland: statsbygging og fremveksten av nasjonalisme • Russiske ekspansjon (15. årh): fra 5790 km2 til 3,25 millioner km2 • Inkorporering av nasjoner i den russiske staten: Sibir, deler av Ukraina, Latvia, Litauen, Hviterussland og Kasakhstan

9. Geopolitikk og nasjonalisme (forts) • Lenin: føderale enheter innenfor Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker (USSR) avgrenset iht nasjonenes geografiske utstrekning • Stalin og ”unitary” stat: • Nasjonene mistet mye av uavhengighet fra 1930 • Økt kontroll med Øst- og Sentral-Europa etter 2. vk • Gorbatsjov og konføderasjon (CIS) • Framvekst av nasjonalismebevegelser (baltiske stater) • Etablering av nye nasjonalstater i en konføderasjon • Nye politiske grenser i Øst-Europa • Geopolitiske epoker: kolonialisme – kald krig - terrorisme

10. 1. Kolonisering - Nord/Sør-skillet • Imperialisme - kjernestater har de siste 500 år dominert stater i periferien: direkte politisk eller indirekte militær /økonomisk kontroll gjennom kolonisering • Konsekvenser av kolonisering • Belgisk skapt rivalisering mellom hutuer og tutsier i Rwanda • Nord-Sør-skillet ved Brandt-linjen • Verdenssystemteori: kjerne, semiperiferi og periferi (avhengighetsteori) • Avkolonisering i Afrika og Asia i 20. århundre, men fortsatt dominans gjennom handel, bistand og investeringer: neokolonialisme

11. 2. Kald krig – Øst/Vest-skillet • Øst/Vest-skillet: • Verden splittet i kommunistiske og ikke-kommunistiske stater: kalde krigen • Røtter i russiske revolusjonen i 1917, men sterkere etter 2 vk • Dikterte amerikansk utenrikspolitikk • Dominoteorien: demme opp for Sovjetunionen • Basert på antakelsen om at hvis et land ble kommunistisk ville også naboland kunne bli det • Ledet til krig i Korea og Vietnam, opprettelsen av NATO, forsøk på å trekke periferien inn globale økonomiske system (Bretton Woods-institusjonene)

12. 3. Ny verdensorden og terrorisme • Ny verdensorden: ”The End of History” (Francis Fukuyama): • ”Etter kapitalismens seier over kommunismen er USA verdens eneste supermakt” • USAs politiske og økonomiske dominans leder til liberaldemokrati og en global økonomi • Nye skillelinjer i verdenspolitikken • Ustabilitet i land som var gjenstand for stormaktspolitikk under den kalde krigen (Afghanistan) • Terrorisme skaper geopolitiske skillelinjer • Økende økonomisk og politisk globalisering

13. Globalisering/lokalisering av politikk • Globalisering: ”the expansion and intensification of linkages and flows of capital, people, goods, ideas, and cultures across national borders” • Glokalisering (globalisering + lokalisering): • Globalisering: makt overføres til internasjonale organisasjoner og MNS gjennom økonomisk og politisk globalisering • Lokalisering: makt overføres gjennom desentralisering; økt politisk mobilisering gjennom sosiale bevegelser og  Staten uthules: makt både oppover og nedover

14. Globalisering og politikk • Global goverance: internasjonale politiske styringsmekanismer som resultat av globalisering • Internasjonale organisasjoner som FN, NAFTA, WTO og Verdensbanken • Supranasjonale organisasjoner med felles økonomisk og/eller politisk mål (EU) • Fremvekst av globale politiske motbevegelser (WTO-protest i Seattle, Attac)

15. Lokalisering og politikk • Lokalisering av politikk • Nedenfra: lokale sosiale bevegelser • Ovenfra: desentralisering – overføring av makt til • Private aktører (privatisering), • Statlige aktører på lokalt nivå (dekonsentrasjon) • Lokale folkevalgte (devolusjon) • Globaliseringsprosesser fører ikke til homogenisering og utvisking av lokale forskjeller – lokalisering av politikk en integrerte del av globaliseringsprosesser

16. Lokalisering av politikk • Koblet til utviklingsdiskurser som vektlegger lokalt partnerskap mellom statlige aktører, markedet og samfunnet som sentralt i lokaldemokrati og utvikling • ”Et løst sammenknyttet sett av ideer om at sivilsamfunnets, markedsaktørers og lokale myndigheters handlinger inngår i en gjensidig forsterkende prosess for å bedre folks kår” • Sammenfallende syn mellom • Politiske høyre: deltakende mekanismer utover representativt demokrati gjennom NGOer og sivilsamfunnet • Politiske venstre: sosiale bevegelser er en form for motstand mot staten og markedet utenfor den formelle politiske sfæren

17. Desentralisering/demokratisering i Mali • Demokratisk transisjon i 1992 – tidligere ettpartistat avskaffet – innføring av flerpartisystem (den 3. bølgen av demokratisering) • Valg på nasjonalforsamling og president (92, 97, 02) • Desentralisering og lokaldemokrati fra 1999: 701 kommuner med ordfører og kommunestyre erstattet administrative enheter under byråkratisk/militær kontroll

18. Mali • Bakgrunn i globale politiske prosesser… • Murens fall og den kalde krigens slutt • Manglende støtte fra Frankrike • Kondisjonalitet fra VB og IMF (jfr global governance) • …og interne politiske prosesser • Prodemokratisk bevegelse • Opprør i Nord-Mali • Desentralisering er resultat av ”politikk ovenfra”: utarbeidet av sentrale myndigheter med støtte fra donorer

19. Mali • Større vekt på det institusjonelle rammeverket (altså hvordan de kommunale institusjonene skal se ut) enn de politiske aspektene (hvem får makt lokalt) • Lokale politiske strukturer og maktrelasjoner – eksempler: • Gossi: lokale ledere for to nomadefraksjoner i konflikt over skogressurser, men begge blir valgt inn i kommunestyret for samme politiske parti (kommunen blir arena for lokale konflikter) • Tori: landsbysjef ser desentralisering som mulighet til å gjenopprette familiens tidligere dominans: er både borgermester og leder av alle lokale organisasjoner (lokal despotisme)

20. Mali • Tenenkou: reformen har skapte nye konfliktlinjer på lokalt nivå – aktører gitt muligheter til å få posisjoner og tilgang til ressurser tidligere reservert for statsansatte (kommunegrenser definert slik at visse grupper kommer i majoritet) • Desentralisering av makt kan også innebære desentralisering av korrupsjon • Resultatet av desentralisering avhengig av lokale politiske strukturer og maktrelasjoner

21. Grenser og territorialitet • Grenser definerer territorialitet og romlig differensiering: gjenstand både for konflikter og forhandlinger      • Regler som styrer territorier er både formelle – (nedfelt i internasjonale lover og regler, tegnet inn på kart, markert i terrenget, fysisk kontroll), uformelle – (symboler) eller en mellomting • Kan være inkluderende (intern kontroll - skattlegging) eller ekskluderende (ekstern kontroll – innvandring) • Formelle grenser: • De jure (rettslig anerkjent) – resultat av historisk utvikling • Grunnleggende analyseenhet (aggregert data på ulike nivå) • Frontier region (området som ikke har blitt erobret og befolket – Australia (tidligere), Sahel (delvis), Antarktis (stor grad))

22. Kontroll og type grense

23. Tidlig politisk geografi • Tidlig politisk geografi inspirert av sosialdarwinisme: • Samfunnsutviklingen følger samme modell som naturen (iboende lover innebygd i samfunnsstrukturen på linje med gravitasjonskraften). • Kalt miljømessig determinisme (menneskelig aktivitet underlagt naturlover)