200 likes | 350 Views
Politisk islam. Politisk islam og muslimsk politikk. Hva snakker vi om? Politikk i muslimske flertallsland Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) Religi ø s legitimering av regimer og regimers politikk
E N D
Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? • Politikk i muslimske flertallsland • Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) • Religiøs legitimering av regimer og regimers politikk • Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen
Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt 1986-1996 Shaykh al-Azhar 1996-2010
Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: • Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen • Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett” • Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister
Hvorfor politiseres religionen nå? • Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” • Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin
Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering
Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Tyrkia1970/75: Milli Görüş Hasan al-Banna, skolelærer Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Necmettin Erbakan ingeniør
Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Iran 1960-tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Ayatollah Morteza Motahhhari
Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12er- Shia: Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid
Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten
Viktige skillelinjer i islamismen • Synet på jihad jihadi vs. legalistisk tendens • Synet på modernitet ikhwani vs. salafi-tendens • Sunni vs. Shi’a
Former for jihad • Indre kamp mot onde impulser i en selv • Åndskamp for religionens sak i samfunnet • Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”
Former for militær jihad Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90-tallet, GIA/GSPC Algerie) Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)
Islamismen som indremisjon Mål: å vekke ”vanemuslimer” til å leve som eksempler etter Profetens forbilde • Forkynnelse • Sosialt arbeid • Økonomisk aktivitet • Politisk arbeid
”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fi al-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)
Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.
Ulike syn på politisk makt • Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer • Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være parlamentarisk demokrati Kong Abdullah Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia Muhammad Badi’ Leder for Det muslimske brorskap, Egypt
For demokrati i Midtøsten Islamistene påvirker politikken i demokratisk retning: • Mobilisering til deltakelse • Kamp for frie valg og maktrotasjon Innvending: Shari’a vs. demokratiet
Hvem styrer når Gud skal styre? Sharia Folket Ulama Lovverk Imam, president (utøvende makt) Majlis al-shura (parlament)
Kvinnene: mødre og velgere Islamistenes holdning til kvinners posisjon i samfunnet er preget av patriarkalske oppfatninger • Den gode (og velutdannede) mor • (Nesten) fulle politiske rettigheter • Behovet for anstendighet og beskyttelse • Mannen som familiens overhode • Men også: en ny islamsk kvinnerolle i emning