1 / 20

Politisk islam

Politisk islam. Politisk islam og muslimsk politikk. Hva snakker vi om? Politikk i muslimske flertallsland Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) Religi ø s legitimering av regimer og regimers politikk

palma
Download Presentation

Politisk islam

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Politisk islam

  2. Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? • Politikk i muslimske flertallsland • Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) • Religiøs legitimering av regimer og regimers politikk • Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen

  3. Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt 1986-1996 Shaykh al-Azhar 1996-2010

  4. Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: • Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen • Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett” • Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister

  5. Hvorfor politiseres religionen nå? • Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” • Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

  6. Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering

  7. Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Tyrkia1970/75: Milli Görüş Hasan al-Banna, skolelærer Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Necmettin Erbakan ingeniør

  8. Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Iran 1960-tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Ayatollah Morteza Motahhhari

  9. Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12er- Shia: Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid

  10. Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten

  11. Viktige skillelinjer i islamismen • Synet på jihad jihadi vs. legalistisk tendens • Synet på modernitet ikhwani vs. salafi-tendens • Sunni vs. Shi’a

  12. Former for jihad • Indre kamp mot onde impulser i en selv • Åndskamp for religionens sak i samfunnet • Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”

  13. Former for militær jihad Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90-tallet, GIA/GSPC Algerie) Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)

  14. Islamismen som indremisjon Mål: å vekke ”vanemuslimer” til å leve som eksempler etter Profetens forbilde • Forkynnelse • Sosialt arbeid • Økonomisk aktivitet • Politisk arbeid

  15. ”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fi al-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)

  16. Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.

  17. Ulike syn på politisk makt • Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer • Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være parlamentarisk demokrati Kong Abdullah Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia Muhammad Badi’ Leder for Det muslimske brorskap, Egypt

  18. For demokrati i Midtøsten Islamistene påvirker politikken i demokratisk retning: • Mobilisering til deltakelse • Kamp for frie valg og maktrotasjon Innvending: Shari’a vs. demokratiet

  19. Hvem styrer når Gud skal styre? Sharia Folket Ulama Lovverk Imam, president (utøvende makt) Majlis al-shura (parlament)

  20. Kvinnene: mødre og velgere Islamistenes holdning til kvinners posisjon i samfunnet er preget av patriarkalske oppfatninger • Den gode (og velutdannede) mor • (Nesten) fulle politiske rettigheter • Behovet for anstendighet og beskyttelse • Mannen som familiens overhode • Men også: en ny islamsk kvinnerolle i emning

More Related