270 likes | 476 Views
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking. Disposisjon. Forekomst av MRSA i Norge Mål og prinsipper Tiltak i sykehus Tiltak i sykehjem Tiltak utenfor helseinstitusjoner Økonomiske forhold.
E N D
Utkast til ny MRSA-veilederHva er nytt? Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking
Disposisjon • Forekomst av MRSA i Norge • Mål og prinsipper • Tiltak i sykehus • Tiltak i sykehjem • Tiltak utenfor helseinstitusjoner • Økonomiske forhold
MRSA i verden Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat. Lancet. 2006 Sep 2;368(9538):874-85
MRSA i Norden Insidens per 3. kvartal, 2005 – 2007
MRSA i Norge Antall fordelt på diagnose, 1995 – 2006
MRSA i Norge Antall fordelt på diagnose, 3. kvartal 1995 – 2007
MRSA i Norge Antall i og utenfor helseinstitusjon, 1995 – 2006
MRSA i Norge Antall i og utenfor helseinstitusjon, 3. kvartal 1995 - 2007
Klinisk bilde ved meldte tilfeller i 2005 og 2006 44 % 90 % 46 % 3 % 2 % Meldte funn av MRSA i blod og spinalvæske 1995 -2006
Konsekvenser av økt forekomst • Flere alvorlige MRSA-infeksjoner • Vanskeligere å behandle • Flere komplikasjoner og dødsfall (hos tidligere syke) • Endret antibiotikabruk • Førstevalg av AB må ta høyde for MRSA • Økt resistens hos både stafylokokker og andre bakterier • Kostbart • Økte utgifter til antibiotika • Økt liggetid
Mål med MRSA-tiltakene • MRSA skal ikke bli endemisk ved norske sykehus eller sykehjem • Særlig virulente og spredningsdyktige MRSA-stammer skal ikke bli endemiske i Norge
Viktige prinsipper • Ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling • Ikke gå ut over de hjemler man har i lovverket • Ivareta autonomi og integritet • Følge krav i forhold til saksbehandling • Ikke unødig begrense folks liv • Nødvendige tiltak skal være gratis for pasienten(?)
Tiltak i sykehus • Sentrale tiltak • Screening ved innkomst og før arbeid • Isolering av pasienter med MRSA • Arbeidsrestriksjon for personale med MRSA • Sanering av MRSA-positive
Tiltak i sykehus • Noen detaljer • Utvidede kriterier for screening • I en risikosituasjon siste 12 mnd • Samme husstand/nær kontakt med MRSA-pos. • Helseinstitusjon/helsetjeneste utenfor Norge (inkl. Norden) • Trangboddhet/dårlig hygiene • UFB, asylmottak, fengsel, utenlandske barnehjem • > 3 mnd sammenhengende i utlandet • Tidligere i livet fått påvist MRSA • (Vedlegg 2. Flytskjema for screening og isolering)
Tiltak i sykehus • Noen detaljer • Prøvetaking • Prøve fra svelg • Kun ett prøvesett • Oppfølging etter sanering • Kontroll etter 7, 14 og 21 dager, og etter 3, 6 og 12 mnd. • Når skal arbeidsrestriksjoner oppheves?
Tiltak i sykehjem • Sentrale tiltak • Screening ved innkomst og før arbeid • Tiltak rundt beboer med MRSA • Arbeidsrestriksjon for personale med MRSA • Sanering av MRSA-positive
Tiltak i sykehjem • Noen detaljer • Høyrisiko-sone i beboerens rom • isoleringstiltak inne på rommet • beboeren kan komme ut av rommet etter stell • Lavrisiko-sone i beboerens enhet/avdeling • nøye etterlevelse av standardtiltakene • mest mulig fast personale • kun teste personale dersom de skal arbeide andre steder
Tiltak i sykehjem • Noen detaljer • Oppfølging av personalet • Personale med kroniske hudsykdommer bør unngå MRSA • Mest mulig fast personale på enhet med MRSA • Testes for MRSA når man skal arbeide eller innlegges på andre avdelinger eller institusjoner • De som ikke arbeider utenfor enhet med kjent MRSA behøver ikke testes jevnlig – så lenge rutinene følges • Jevnlig testing av de som arbeider i helseinstitusjon og som jevnlig eksponeres for MRSA i annet arbeid eller på fritid
Tiltak i hjemmetjenesten • Sentrale tiltak • Tiltak mot smitte i hjemmet • Beskyttelse av personale • Sanering av MRSA-positive
Tiltak i hjemmetjenesten • Noen detaljer • Eget arbeidsantrekk. Smittefrakk, hansker og ev. munnbind ved stell • God håndhygiene hos alle. Personalet bør ha med hånddesinf. • Vanlig rengjøring. Bruk eget utstyr som ikke bringes til andre. • Bruker bør ha rene klær og bandasjer og utføre håndhygiene før man går ut • Opplyse om MRSA før bruk av ambulanse og ved henvisning til helseinstitusjoner eller annen helsetjeneste
Hjemmeboende uten helsetjeneste • Sentrale tiltak • God informasjon • Unntaksvis: • Smitteoppsporing i hjemmet • Sanering av MRSA-positive
Hjemmeboende uten helsetjeneste • Noen detaljer • God informasjon med vekt på å dempe smittefrykt • Smitteoppsporing og sanering anbefales når pas/nærkontakt: • har pasientrettet arbeid i helsetjenesten • mottar regelmessig helsetjeneste • er pårørende til pasienter i helseinstitusjoner • er planlagt innlagt • har økt risiko for å bli smittet og/eller for å få alvorlig infeksjon • Smitteoppsporing og sanering kan være aktuelt når det pågår utbrudd eller når stammen er spesielt sykdomsfremkallende
Hjemmeboende uten helsetjeneste • Noen detaljer • Gravide bør testes dersom mistanke om MRSA og ev. saneres før fødsel • MRSA-pos. i barnehager, skoler og på arbeidsplasser utenfor helsetjenesten: • normalt ingen tiltak • obs ved tegn på infeksjon • dekke til sår og tilstrebe god håndhygiene
Økonomiske forhold • Dekning av utgifter på helseinstitusjon • forhåndsundersøkelse av arbeidstakere* • smitteoppsporing** • smitteverntiltak i institusjonen* • behandling og sanering hos pasienter* • tiltak knyttet til yrkesrelatert smitte, inkl. sanering hos arbeidstakere** • *Institusjonen • **Folketrygden (med forbehold om korrekt tolkning av lovverket)
Økonomiske forhold • Utenfor helseinstitusjon dekker folketrygden: • nødvendig undersøkelse • behandling av infeksjon • sanering av bærertilstand (?) • kontroll etter sanering • nødvendige smitteverntiltak i pasientens hjem (?) • (med forbehold om endring av og korrekt tolkning av lovverket)
www.fhi.no/she/mrsa petter.elstrom@fhi.no