1 / 7

Kapittel 4. Antikken

Kapittel 4. Antikken. NYNORSK. Elevane skal kunne – samanlikne to eller fleire antikke samfunn og diskutere kva antikken har hatt å seie for moderne politikk, arkitektur og annan kunst. Påbygging. Det politiske systemet i antikkens Athen.

phila
Download Presentation

Kapittel 4. Antikken

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kapittel 4. Antikken NYNORSK Elevane skal kunne – samanlikne to eller fleire antikke samfunn og diskutere kva antikken har hatt å seie for moderne politikk, arkitektur og annan kunst Påbygging

  2. Det politiske systemet i antikkens Athen Folkeforsamlinga: tok avgjerder om krig og fred, lovverk, kven som skulle vere embetsmenn, dommarar Rådsforsamlinga: førebudde saker for folkeforsamlinga Embetsmennene: «Statsrådar» med ansvaret for sine fagområde Påbygging

  3. Demokratiet i Athen Føresetnader i den greske verda: – Lese- og skriveferdigheit – Økonomisk overskot skapt av slavar og handel – Hoplitt-taktikken Utløysande årsak: – Behov for krigarar – og alle som bidrog i krig, måtte ha borgarrettar Grenser i det demokratiske Athen: – Berre frie menn kunne vereborgarar – Ca. 15– 16% av befolkningen – Kvinner, slavar og metoikarar (”framande”) stod utanfor Påbygging

  4. Rivalane: Athen og Sparta –Erkerivalar: kamp om å veremektigast av dei greske bystatane – Stod saman under persarkrigane, 490 og 480–479 f. Kr. – Etter persarkrigane blussa rivaliseringa opp igjen – Rivaliseringa svekka bystatene og gjorde deilettare å erobre Påbygging

  5. Romarriket • Viktige suksessfaktorar for Romarrikets ekspansjon: • Evna til å føre ein «splitt og hersk»-taktikk • - Romarane var flinke til å setje ulike folkegrupper opp mot hverandre • Evna til å byggjealliansar • Behandla erobra folk bra, dei blei inkluderte i riket utan å bli undertrykte Påbygging

  6. Viktige årstal i Romarrikets vekst og fall 264 f.Kr.: Romarane kontrollerer heile Italia sør for Po-sletta 264−146 f.Kr.: Punarkrigane i Nord-Afrika 75−43 f.Kr.: Dagens England erobra 58−50 f.Kr.: Franske gallarar blei nedkjempa 117 e.Kr.: Romarriket på sitt største, strekte seg frå Skottland i nordvest til Persiabukta i søraust 330 e.Kr.: Keisar Konstantin flyttarhovudstaden frå Roma til Bysants 395 e.Kr.: Romarriket delt i to 476 e.Kr.: Vestromarriket går i oppløysing 1453 e.Kr.: Austromarriket går under Påbygging

  7. Årsaker til Romarrikets fall Indre årsaker: – Hadde nådd ei grense for kor stort rike dei kunne styre – Indre strid – Økonomiske problem auka undertrykkinga Ytre årsaker: – Germanske invasjonar – Sjukdommar Påbygging

More Related