ATOPISK EKSEM

1. ATOPISK EKSEM PBL-1 V05 Anastasia, Dina, Eli Mette, Lisa, Magnus, Svein Erik og Thao

2. Efflorescenser

3. MAKEL

4. Papel

5. Plakk

6. VESIKLER

7. BULLAE

8. EROSJONER

9. ULCUS

10. Patogenese

11. Eksem Samlebetegnelse for ulike kløende hudsykdommer Atopi=annerledes Eksem=å koke over Endogen/eksogen/uklassifisert Kronisk/akutt

12. Atopisk eksem Ukjent årsak Vanligste type eksem hos barn Fra spedbarnsalderen og oppover Atopi – medfødt arvelig anlegg for atopiske sykdommer som bl.a. atopisk eksem, astma, allergisk rhinoconjunctivitt Ca. 2/3 har en familiehistorie med atopi

13. Atopisk eksem V/atopi er det type I hypersensitivitetsreaksjon Høyt nivå av sirkulerende IgE V/atopisk eksem er det økt Th2 respons

14. Atopisk eksem Kan være kronisk med et svært vekslende forløp Svekket immunforsvar i huden Færre talgkjertler – tørr hud Kløe Fleksural distribusjon Endret karreaktivitet Økt tendens til håndeksem

15. Atopisk eksem Ca. 15% av norske barn har eksem i en periode av barndommen Starter vanligvis i løpet av de første 6 månedene I løpet av 1 år vil ca. 60% av de som er predisponert få det Hos 75% går det over innen de fyller 15 år Enkelte plages hele livet

16. Kliniske funn Kløe ? ekskoriasjoner (= kloremerker) Hudforandringer: - Eksemet er symmetrisk lokalisert på kroppen - ofte ikke skarpt avgrenset - erytematøse makuløse og/eller papuløse elementer - tørr hud - lichenifisering

17. Internasjonale konsensuskriterier Kløende utslett siste 12 mnd + 3 eller flere følgende tegn: - involvering av hudfolder - samtidig astma eller høysnue - eller atopiske sykdom hos søsken hvis barnet er under 4 år - debut før 2 års alder - synlig dermatitt i hudfolder, i kinnene eller i pannen og i de ytre delene av lemmene hos barn under 4 år

18. Spedbarn

19. Barn

21. Voksen

25. - typiske lokalisasjoner: ? ansiktet ? på halsen ? på øvre del av trunkus ? fleksorsiden av ekstremitetsledd ( Fleksural dermatitt)

26. Diagnose Diagnostiske kriterier intens kløe opplysninger om arvelig disposisjon det kliniske bildet med typiske morfologi og distrubusjon

27. Differensialdiagnoser Kontakteksem Seboreisk eksem Neurodermatitt Iktyose Scabies

28. Kontakteksem inflammasjon som utløses av et toksisk agens eller et allergen Allergisk og irritativt Hyppigste form for kontakteksem er håndeksem (yrke) Epikutantest

29. Seboreisk eksem lett flassende, erytematøs, tørr hud, eller erytematøs hud med fetlig, brungult belegg, eventuelt en kombinasjon av disse to presentasjonsformene Rammer hudområder med høy tetthet av talgkjertler Hodebunn Ører Øyebryn Øyelokksrender Paranasalt Presternalt Anagenitalregionen

30. Neurodermatitt Nevrodermatitt utvikler seg over tid hos en pasient som stadig klør seg på samme sted, og det er per definisjon ingen underliggende hudsykdom Et velavgrenset lichenifisert område finnes typisk i nakken hos kvinner, pretibialt hos menn og perianalt hos begge kjønn Stoppe kløen

31. Iktyose Ichthys=fisk arvelig sykdom forstyrret keratinisering Ichtyosis vulgaris er den dominerende typen og utgjør ca. 95% av alle tilfeller Tilstanden er karakterisert ved skjelldannelse og avskalling er også assosiert med atopi i form av astma, eksem og høysnue Kløe kan oppstå som følge av tørr hud spenner fra mild erytrodermi og/eller fin skjelling til store, adherente, plateliknende skjell til bulladannelse Finnes ved atopisk dermatitt

32. Scabies intens kløende dermatose forårsaket av midden Sarcoptes scabiei lokalisasjoner er hudfolder og fleksor-overflater Barn - ansikt, hodebunn, håndflater og fotsåler Kløen er mest uttalt på steder der skabbmidden finnes - mellom fingrene, på fingrene, bøyesiden av håndleddene, armhulene, rundt navlen, nedre deler av rumpeballene og rundt kjønnsorganene - men kløen blir etter hvert mer generell

33. Scabies 2 Funn: ukarakteristiske, kløende papler, små vesikler Skabbgangene er gråhvite (luftholdige) tynne, slyngede, 1-2 opptil 10 mm lange med hunnmidden som et så vidt synlig sort punkt i enden utbredt eksem på grunn av immunreaksjonen

34. Komplikasjoner Har en dårligere hudbarriere Bakterielle infeksjoner Virale infeksjoner Soppinfeksjoner Katarakt – 10%

35. Bakterielle infeksjoner Sekundære infeksjoner Staphylococcus aureus resistensbestemmelse

36. Virale infeksjoner Herpes Zoster Stikkende smerter Utslettet følger dermatomene Grupperte vesikler som omdannes til kruster Mollusker Kontaktsmitte med poxvirus proliferasjon av epidermale celler der cytoplasmaet helt forandres Enkeltstående, glatte, navleformete papler, 1-5 mm store, med sentral umbodannelse

37. BEHANDLING

38. SYMPTOMLINDRING Individuell Generelle tiltak Profylakse Lokalbehandling kortikosteroider Henvisning til spesialist

39. Generelle tiltak Kostholdsvurdering Hjemmemiljø Påkledning Forlenget amming Hindre kloring Sollys

40. HUDPLEIEmot tørr hud og kløe Bad/dusj unngå alkaliske såper temperert dusjolje/krem oljebad Fuktighetsbevarende kremer/salver Okklusjon Fuktighetsgivende Smøring Antihistaminer Sederende effekt?

41. Lov om Folketrygd § 5-22. Bidrag til spesielle formål Trygden kan yte bidrag til utgifter til salver,kremer og oljer (ikke legemidler) som overstiger 1600 kroner per år ved betydelige og kroniske hudlidelser, såfremt dette erklæres av dermatolog eller pediater.

42. MEDIKAMENTELL BEHANDLINGmot inflammasjon Lokale steroider Graderes 1(svak)-4 Gruppe I steroider til ansikt Gruppe II/III ellers på kroppen Immunmodulerende behandling Calcineurinhemmere Hemmer T-cellerespons Tacrolimus Pimecrolimus

43. MEDIKAMENTELL BEHANDLING mot komplikasjoner (infeksjon) Kaliumpermanganatbad Lokale antispetika Systemisk behandling Henvisning

44. Når henvise? Ved utbredte forandringer eller liten respons på lokalbehandling

45. QUIZ