Radisson SAS Royal Hotel

1. STANDARDMODELL � med lokale ringvirkningerSTANDARDMODELL � med lokale ringvirkninger

2. Hovedpunkter Kort intro av RdSAS gjennom samfunnsregnskapet for Royal Hotel Rekruttering �kt konkurranse om arbeidskraften s�rlige utfordringer i v�r bransje tiltak for � tiltrekke oss kvalifisert arbeidskraft tiltak for � beholde medarbeidere STANDARDMODELL � med lokale ringvirkningerSTANDARDMODELL � med lokale ringvirkninger

3. STANDARDMODELL � med lokale ringvirkningerSTANDARDMODELL � med lokale ringvirkninger

4. SAMFUNNSREGNSKAP Samfunnsregnskapet viser bedriftenes bidrag til offentlig sektor og til fellesskapet i form av arbeidsplasser og skatter og avgifter. Bedriftene er p� sin side avhengig av offentlig sektors tilrettelegging av rammebetingelser for et b�rekraftig og konkurransedyktig n�ringsliv.Samfunnsregnskapet viser bedriftenes bidrag til offentlig sektor og til fellesskapet i form av arbeidsplasser og skatter og avgifter. Bedriftene er p� sin side avhengig av offentlig sektors tilrettelegging av rammebetingelser for et b�rekraftig og konkurransedyktig n�ringsliv.

5. Samfunnsregnskapsmodellen i sin mest generelle form: Gjennom kj�p av varer og tjenester genererer bedriften verdiskaping hos underleverand�rer i Norge og i utlandet. Det utenlandske bidraget til verdiskapingen kommer gjennom to kanaler � gjennom direkte import, og gjennom indirekte import. Direkte import er den andelen av varer og tjenester som bedriften kj�per direkte fra utlandet. Indirekte import er den importen som bedriftens norske underleverand�rer genererer gjennom sin produksjon (fordi underleverand�rene normalt har utenlandske leverand�rer i sin produksjonskjede). Den samlede verdiskaping (som per definisjon er lik bedriftens omsetning), fratrukket summen av direkte og indirekte import, tilsvarer norsk verdiskaping. Skatte- og avgiftsbidraget som genereres av bedriftens virksomhet kommer ogs� gjennom to kanaler. Det f�rste bidraget er direkte fra bedriften i form av l�nns- og selskapsskatter og evt. avgifter fra bedriften og dens ansatte. Det andre bidraget kommer fra den verdiskapingen og de arbeidsplassene som genereres hos norske underleverand�rer. Skatte- og avgiftsbidraget som genereres hos norske underleverand�rer er i mange tilfeller st�rre enn det som kommer direkte fra bedriften selv. Samfunnsregnskapsmodellen i sin mest generelle form: Gjennom kj�p av varer og tjenester genererer bedriften verdiskaping hos underleverand�rer i Norge og i utlandet. Det utenlandske bidraget til verdiskapingen kommer gjennom to kanaler � gjennom direkte import, og gjennom indirekte import. Direkte import er den andelen av varer og tjenester som bedriften kj�per direkte fra utlandet. Indirekte import er den importen som bedriftens norske underleverand�rer genererer gjennom sin produksjon (fordi underleverand�rene normalt har utenlandske leverand�rer i sin produksjonskjede). Den samlede verdiskaping (som per definisjon er lik bedriftens omsetning), fratrukket summen av direkte og indirekte import, tilsvarer norsk verdiskaping. Skatte- og avgiftsbidraget som genereres av bedriftens virksomhet kommer ogs� gjennom to kanaler. Det f�rste bidraget er direkte fra bedriften i form av l�nns- og selskapsskatter og evt. avgifter fra bedriften og dens ansatte. Det andre bidraget kommer fra den verdiskapingen og de arbeidsplassene som genereres hos norske underleverand�rer. Skatte- og avgiftsbidraget som genereres hos norske underleverand�rer er i mange tilfeller st�rre enn det som kommer direkte fra bedriften selv.

6. Verdiskaping i bedriften er beregnet som den verdien bedriften tilf�rer varer og tjenester som den kj�per fra sine underleverand�rer. Regnskapsmessig er det to m�ter � beregne dette p� som gir samme resultat. Den ene m�ten er som illustrert over, og trekke bedriftens samlede kj�p av varer og tjenester fra omsetningen. Den andre metoden, som gir samme resultat, er � legge sammen bedriftens driftsresultat og l�nnskostnader. Kj�p av varer og tjenester hos underleverand�rer er det samme som verdiskaping hos underleverand�rer. Kj�p fra underleverand�rer inkluderer her varekj�p, investeringer i form av ordin�re avskrivninger, og andre driftskostnader. En bedrifts investeringer vil ofte svinge mye fra �r til �r. Vi antar her at avskrivningene er representative for bedriftens investeringer m�lt over tid. Verdiskapning i bedriften inkluderer l�nnskostnader pluss driftsresultat.Verdiskaping i bedriften er beregnet som den verdien bedriften tilf�rer varer og tjenester som den kj�per fra sine underleverand�rer. Regnskapsmessig er det to m�ter � beregne dette p� som gir samme resultat. Den ene m�ten er som illustrert over, og trekke bedriftens samlede kj�p av varer og tjenester fra omsetningen. Den andre metoden, som gir samme resultat, er � legge sammen bedriftens driftsresultat og l�nnskostnader. Kj�p av varer og tjenester hos underleverand�rer er det samme som verdiskaping hos underleverand�rer. Kj�p fra underleverand�rer inkluderer her varekj�p, investeringer i form av ordin�re avskrivninger, og andre driftskostnader. En bedrifts investeringer vil ofte svinge mye fra �r til �r. Vi antar her at avskrivningene er representative for bedriftens investeringer m�lt over tid. Verdiskapning i bedriften inkluderer l�nnskostnader pluss driftsresultat.

8. Presentasjonen viser Verdiskaping og skattebidrag direkte fra bedriften. Skattebidraget er fordelt p� l�nnsskatter, forbruksavgifter fra l�nnstakernes forbruk, eiendomsskatt og overskuddsskatt. Verdiskapingen og skattebidraget som f�lger av bedriftens virksomhet, hos underleverand�rer i Norge. Det vil si samlet verdiskaping (som er like bedriftens omsetning) fratrukket direkte og indirekte import. Summen av 1. og 2. er lik norsk verdiskaping og skattebidrag som genereres fra bedriftens virksomhet, i bedriften selv og hos underleverand�rene.Presentasjonen viser Verdiskaping og skattebidrag direkte fra bedriften. Skattebidraget er fordelt p� l�nnsskatter, forbruksavgifter fra l�nnstakernes forbruk, eiendomsskatt og overskuddsskatt. Verdiskapingen og skattebidraget som f�lger av bedriftens virksomhet, hos underleverand�rer i Norge. Det vil si samlet verdiskaping (som er like bedriftens omsetning) fratrukket direkte og indirekte import. Summen av 1. og 2. er lik norsk verdiskaping og skattebidrag som genereres fra bedriftens virksomhet, i bedriften selv og hos underleverand�rene.

9. Modellens beregninger viser anslag p� virkningene i det �vrige lokale n�ringsliv som f�lge av bedriftens virksomhet. Beregningene er basert p� bedriftens eget anslag p� hvor stor andel av vare- og tjenestekj�p som kommer fra lokale leverand�rer.Modellens beregninger viser anslag p� virkningene i det �vrige lokale n�ringsliv som f�lge av bedriftens virksomhet. Beregningene er basert p� bedriftens eget anslag p� hvor stor andel av vare- og tjenestekj�p som kommer fra lokale leverand�rer.

10. SAMFUNNSREGNSKAPSYSSELSETTING OG L�NNINGER I NORGE Presentasjonen viser antall �rsverk i bedriften, og den beregnede effekten p� �rsverk hos underleverand�rer i Norge. Presentasjonen viser ogs� den beregnede netto l�nnsutbetalingen til ansatte i Norge. Disse utbetalingene bidrar gjennom ansattes forbruk til � stimulere ettersp�rsel og verdiskaping i andre deler av norsk n�ringsliv. Denne s�kalte �konsumeffekten� (konsumets videre ringvirkninger) p� �rsverk og skatteinntekter er utvilsomt stor, men inng�r ikke i beregningen. Presentasjonen viser antall �rsverk i bedriften, og den beregnede effekten p� �rsverk hos underleverand�rer i Norge. Presentasjonen viser ogs� den beregnede netto l�nnsutbetalingen til ansatte i Norge. Disse utbetalingene bidrar gjennom ansattes forbruk til � stimulere ettersp�rsel og verdiskaping i andre deler av norsk n�ringsliv. Denne s�kalte �konsumeffekten� (konsumets videre ringvirkninger) p� �rsverk og skatteinntekter er utvilsomt stor, men inng�r ikke i beregningen.

11. SAMFUNNSREGNSKAPOFFENTLIG SKATTE- OG AVGIFTSBIDRAG

12. SAMFUNNSREGNSKAPOFFENTLIG VELFERD Presentasjonen viser skatte- og avgiftsbidraget som f�lger av bedriftens virksomhet, fra bedriften og fra underleverand�rer, og hvor mye offentlig velferd dette tilsvarer innenfor tre sentrale offentlige velferdsomr�der. Kostnadene som er lagt til grunn for de offentlige velferdstjenestene er hentet fra KOSTRA og gjelder for 2006. Presentasjonen viser skatte- og avgiftsbidraget som f�lger av bedriftens virksomhet, fra bedriften og fra underleverand�rer, og hvor mye offentlig velferd dette tilsvarer innenfor tre sentrale offentlige velferdsomr�der. Kostnadene som er lagt til grunn for de offentlige velferdstjenestene er hentet fra KOSTRA og gjelder for 2006.

13. SAMFUNNSREGNSKAPLOKALE RINGVIRKNINGER Lokal andel av vare- og tjenestekj�p Lokal verdiskaping og arbeidsplasser Lokal/kommunal velferd

14. Modellens beregninger viser anslag p� virkningene i det �vrige lokale n�ringsliv som f�lge av bedriftens virksomhet. Beregningene er basert p� bedriftens eget anslag p� hvor stor andel av vare- og tjenestekj�p som kommer fra lokale leverand�rer.Modellens beregninger viser anslag p� virkningene i det �vrige lokale n�ringsliv som f�lge av bedriftens virksomhet. Beregningene er basert p� bedriftens eget anslag p� hvor stor andel av vare- og tjenestekj�p som kommer fra lokale leverand�rer.

15. SAMFUNNSREGNSKAPLOKAL/KOMMUNAL VELFERD Presentasjonen viser hvor mye bedriften bidrar med i direkte skatter og avgifter til kommunen/fylket den er lokalisert i, fra l�nnstakere og eiendomsskatt. I tillegg genererer overskuddsskatt og l�nnsskatter til staten inntekter som legger grunnlag for statlige tilskudd til kommunene. Presentasjonen viser hvor mye bedriften bidrar med i direkte skatter og avgifter til kommunen/fylket den er lokalisert i, fra l�nnstakere og eiendomsskatt. I tillegg genererer overskuddsskatt og l�nnsskatter til staten inntekter som legger grunnlag for statlige tilskudd til kommunene.

16. Kilder som er benyttet i samfunnsregnskapet Radisson SAS Royal Hotel: Regnskapstall for 2006 Br�nn�ysundregistrene: Regnskapstall for 2003 Statistisk sentralbyr�: Nasjonalregnskapstall for 2004 Statistisk sentralbyr�: Kryssl�psanalyse for 2002 Statistisk sentralbyr�: L�nnstatistikk for 2004 Statistisk sentralbyr�: Regnskapsstatistikk for 2003 Statistisk sentralbyr�: KOSTRA Finansdepartementet: Skatte- og avgiftssatser 2006 OECD-FAO: Agricultural Outlook: 2005-2014 Samfunnsregnskapet bygger p� et omfattende kildemateriell. Bedriftens eget regnskap benyttes for � fastsl� verdiskapingen og l�nnsandelen i bedriften. Regnskapstallene fra bedriften danner og utgangspunkt for ringvirkningsregnskapet i form av kj�p av varer og tjenester hos underleverand�rer. Vi benytter bransjetall fra Statistisk sentralbyr� for � finne sammensetning av underleverand�rer og l�nnsstruktur i bedriften. Spesifiseringen av ulike underleverand�rer er viktig fordi leverand�rer fra forskjellig bransjer har ulike skattebidrag, og ulik verdiskaping per sysselsatt. L�nnsstrukturen er sentral p� grunn av det progressive skattesystemet. Ansatte i bransjer h�ye med l�nninger betaler en st�rre andel i skatt enn i bransjer med lavere l�nnsniv�er. Samfunnsregnskapet bygger p� et omfattende kildemateriell. Bedriftens eget regnskap benyttes for � fastsl� verdiskapingen og l�nnsandelen i bedriften. Regnskapstallene fra bedriften danner og utgangspunkt for ringvirkningsregnskapet i form av kj�p av varer og tjenester hos underleverand�rer. Vi benytter bransjetall fra Statistisk sentralbyr� for � finne sammensetning av underleverand�rer og l�nnsstruktur i bedriften. Spesifiseringen av ulike underleverand�rer er viktig fordi leverand�rer fra forskjellig bransjer har ulike skattebidrag, og ulik verdiskaping per sysselsatt. L�nnsstrukturen er sentral p� grunn av det progressive skattesystemet. Ansatte i bransjer h�ye med l�nninger betaler en st�rre andel i skatt enn i bransjer med lavere l�nnsniv�er.

17. Rammevilk�r og tilrettelegging for langsiktig vekst i verdiskaping: Moderat forbruk av oljepenger for � unng� s�rnorsk rente�kning og sterkere krone  Fornyet organisering og bedre utnytting av ressursene i offentlig sektor Konkurransedyktig beskatning av arbeidskraft og kapital Velfungerende infrastruktur i samferdselssektoren Satsing p� utdanning og forskning Tiltak for �kt tilgang p� kompetent arbeidskraft Seks sentrale og overordnede prioriteringer for et mer konkurransedyktig norsk n�ringsliv. Seks sentrale og overordnede prioriteringer for et mer konkurransedyktig norsk n�ringsliv.

18. Samfunnsregnskapsmodellen i sin mest generelle form� Samfunnsregnskapsmodellen i sin mest generelle form�

19. Rekruttering i Radisson SAS �kende konkurranse flere utlysninger p� nett og i aviser mer bruk av vikar- og konsulentselskaper h�yere turnover mer konkurranse ogs� p� l�nns- og arbeidsvilk�r

20. Rekruttering S�rlige utfordringer i v�r bransje Myten om at bransjen generelt er useri�s � besette ledige stillinger i alle kategorier � beholde allerede eksisterende arbeidskraft

21. Rekruttering Tiltak for � tiltrekke oss arbeidskraft En ny rekrutteringsportal for hotellene i Skandinavia � v�re profesjonelle p� rekruttering (prosedyrer og bestefarsprinsippet) �We hire the right attitude� og oppl�ring Bruk av kjedenettverk og satsing p� intern rekruttering / utveksling av arbeidskraft Egen lederskole Representasjon p� messer og v�re synlig p� h�yskoler og universiteter Fortsatt satsing p� merkevarebygging, omd�mme politikk Samarbeid med skoler og senter for yrkesrettleiing (9.klasse) Samarbeid med rekrutteringsselskaper I kjeden, RS SAS rep p� messer og p� hotellh�yskoler internasjonalt, med merkevarebygging, I kjeden, RS SAS rep p� messer og p� hotellh�yskoler internasjonalt, med merkevarebygging,

22. Rekruttering Tiltak for � beholde medarbeidere En enda mer profesjonell personalpolitikk: Kompetanseutvikling og oppl�ring / trening Karriereutvikling HMS utvikling: eks: Inkluderende arbeidsliv (IA) Kompetanse 45+ (seniorpolitikk) FISH arrangementer og sosiale tiltak Ha det g�y p� jobb: skape en �pen og inkluderende kultur, v�re fokusert p� det flerkulturelle og gj�re tiltak utenom det vanlige eks trappetrim og latter�velser Responsible Business program med samfunnsengasjementRadisson SAS, �The company that loves to say yes� RB programmet (2001) tilstreber en �konomisk vekst, milj�messig forbedring og et sosialt ansvar. Ta ansvar for gjesters og ansattes helse og sikkerhet. Respektere sosiale og etiske sp�rsm�l i selskapet s� vel som i samfunnet, Redusere v�r negative innflytelse p� milj�et. Hotel Norge har oppn�dd Svane merket . �Barn hjelper Barn�og �Barnel�pet� RB programmet (2001) tilstreber en �konomisk vekst, milj�messig forbedring og et sosialt ansvar. Ta ansvar for gjesters og ansattes helse og sikkerhet. Respektere sosiale og etiske sp�rsm�l i selskapet s� vel som i samfunnet, Redusere v�r negative innflytelse p� milj�et. Hotel Norge har oppn�dd Svane merket . �Barn hjelper Barn�og �Barnel�pet�

23. Responsible Business: milj�messig og sosialt ansvar RB programmet (2001) tilstreber en �konomisk vekst, milj�messig forbedring og et sosialt ansvar Ta ansvar for gjesters og ansattes helse og sikkerhet Respektere sosiale og etiske sp�rsm�l i selskapet s� vel som i samfunnet Redusere v�r negative innflytelse p� milj�et Hotel Norge har oppn�dd Svane merket �Barn hjelper Barn�og �Barnel�pet�

24. Kompetanse 45+ (Seniorpolitikk) AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) forsker p� oss gjennom prosjektet Seniorpolitikk i kvinnedominerte bransjer - tiltak for � hindre tidligavgang i hotell og helsevesen Et partssammensatt tiltak av NAV (Arbeidslivssenteret), NAVO, LO, NHO og Senter for Seniorpolitikk Gjennomf�rt en sp�rreunders�kelse, skapt engasjement internt, laget egne tiltak (eks:holdningstiltak og egne sp�rsm�l i medarbeidersamtalen) og startet et eget lederutviklingstiltak Erfaringsoverf�ring til v�r kjede og til bransjen