Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen

1. Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Fagseminar om samhandling Alta 9. – 10. juni 2010

2. Disposisjon • Samhandlingsreformen – hvor er vi nå? • Utfordringer • Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet

3. Bakgrunnen for reformen; utfordringsbildet • Brudd og svikt i tilbudet i dag • Endringer i sykdomsbildet • Helsetilstanden blant barn og unge • Demografiske utfordringer; • Flere eldre • Rekrutteringsproblemer • Organisatoriske utfordringer • Forventningsgapet • Økonomi; • Finansieringsmodell med feil insentiv • Utgiftspress I et langt perspektiv; Systemet er ikke bærekraftig!

4. Statlige grep mht våre demografiske utfordringer; • Pensjonsreformen • NAV-reformen • Omsorg 2015 • Samhandlingsreformen

5. Samhandlingsreformen;Bærekraft og kvalitet • Bedre folkehelsen • Forebygge sykdom • Oppdage sykdom i tide • Forhindre unødvendige sykehusinnleggelser • Lære å leve med en diagnose • Et helhetlig og koordinert tilbud - når du trenger det, nært der du bor Verdens friskeste befolkning & verdens beste helsevesen!

6. HS-komiteens merknader • Bred politisk enighet om meldingens statusbeskrivelse og utfordringsbilde – diagnosen er rett! • Kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene de får • Målene skal nås gjennom; • Styrking av kommunehelsetjenesten • Økt satsing på folkehelsearbeid • Etablering av lokalmedisinske sentra • Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten • Komiteen peker også på behovet for eksternt samarbeid; • Mellom helsetjenesten, NAV og arbeidslivet mht arbeidsrettet rehabilitering • Mellom helsetjenesten og barnevern og PPT både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå

7. Regjeringspartienes merknader • Enig i Regjeringens forslag til tiltak • Enig i at kommunene bør ha insentiv til å holde oversikt over og dempe presset på innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester • Ber om kvalitetssikring av mulige økonomiske insentiv • Prinsippet om at alle kommuner har ansvar for de samme tjenester ligger fast • Påpeker at; • Samhandlingsreformen er en retningsreform • Videre konkretisering vil komme gjennom ny lov, ny nasjonal helseplan, årlige budsjett og kom.prp • Reformen vil løpe over tid og ligne Opptrappingsplanen for psykisk helse

8. Økonomiske virkemiddel & finansiering • Kommunal medfinansiering som insentiv skal utredes nærmere • En evt ordning må ta hensyn til kommunens økonomiske risiko • Forsøksordninger regionalt? • Forflytning av ressurser mellom forvaltningsnivåene som samsvarer med oppgaveoverføringen • Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare m. penger • Andre oppgaver? • Gradvis innfasing av reformen fra 2012 gjennom både økonomiske overføringer og kommunale insentiv • Det skal vurderes om deler av de økte overføringene skal være øremerket de første årene • Opptrappingsplan? • Forutsatt økte budsjett; • Mer ”mer-vekst” til kommunene • Mindre ”mer-vekst” til spesialisthelsetjenesten • Endelig budsjett vedtas årlig

9. Kritikk av reformen • De viktigste grepene - helsekommuner, listetak og løftet om flere fastleger er borte? • Finansieringen er uklar? • Det er ikke mulig å gjennomføre reformen med så mange små kommuner? • Det er ikke mulig å dempe presset på spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp alternative tilbud i kommunene? • Verktøykassa er tom?

10. Effekt av samhandlingstiltakProfessor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009 • Anvendelse av informasjonsteknologi; • Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne • Standardiserte forløpsplaner/ behandlingskjeder; • Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester • Alternative tiltak ved innleggelser • Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist • Alternative tiltak ved utskriving • Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv

11. Behandlingskjeder gir resultat - Samhandling nytter! • Eksempel; • Slagbehandlingskjede (Indredavik) • Akutt syke eldre med mange sykdommer (Saltveit) • Etterbehandlingsavdeling(Garåsen) • Drammen geriatriske kompetansesenter (Agenda - rapport) • Dokumentert effekt; • Redusert dødelighet • Færre reinnleggelser • Redusert behov for hjelp i hjemmet • Flere klarer seg selv

12. Reformens virkemidler • Lover/ forskrifter • Nasjonal helse- og omsorgsplan • Nasjonale faglige retningslinjer • Avtale-instituttet • Arenaer for jevnbyrdig dialog • Lokale/ regionale planer • Behandlingskjeder • Statistikk/ Bench-marking • Personell/ kompetanse • Reell brukerinnflytelse • Nødvendig IT-verktøy • Økonomiske virkemiddel; • Kommunal medfinansiering? • Opptrappingsplan? • Takster • Finansiering; • Demografi-korrigering? • Demografi +vekst? • Nye tilbud og tjenester • Statlig styring av RHF’ene

13. Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester • 1. og 2. linje • Flere kommuner • Tjenester/ profesjoner i kommunen • Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner • Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale • Dagtilbud; • Samling av faggrupper • Tverrfaglige team • Hab/ rehab-tilbud • Lærings- og mestringssentra • Spesialist-tilbud • Døgntilbud • Observasjon • Brukerstyrte senger psyk/rus • Etterbehandling • Lindrende behandling • Hab/ rehab-tilbud • Intermediærtilbud

14. En ny kommunerolle Kommunale tilbud før-, i stedet for- eller etter innleggelse i sykehus En ny spesialisthelsetjeneste med dempet vekst Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

15. Hvordan regulere grenseoppgangen;Økt kommunalt ansvar og mindre/ færre gråsoner • Lov/ forskrift; • Ansvarsplassering mht konkrete oppgaver eller tjenesteområder der dette er mulig • Avtale-instituttet • Nasjonale faglige retningslinjer/ behandlingskjeder • Lokale/ regionale planer • Personell/ kompetanse • Økonomiske virkemidler • Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester • Statlig styring av RHF’ene • Frihet/ fleksibilitet mht lokal organisering Spesialist- helsetjeneste Gråsoner Kommune- helsetjeneste

16. Avtaler mellom 1. og 2. linje; Utkast til minimumskrav • Lovpålegg om at alle kommuner og RHF/ helseforetak har samarbeidsavtaler • Mulige krav til innhold i avtalen; • Hvordan samarbeidet skal organiseres; hvem gjør hva • Hvordan sikre en jevnbyrdig dialog • Hvordan sikre koordinerte behandlingsforløp • Hvordan sikre gjensidig kunnskapsoverføring • Hvordan finansiere oppgaver det samarbeides om, for eks utskrivingsklare pasienter • Hvordan avklare uenighet

17. Kommunesamarbeid • Gjennomgang av lovgivning for å sikre mulighet for forpliktende samarbeid; • Samkommuner (sørge for-ansvaret) • Vertskommuner (sørge for-ansvaret) • Interkommunale selskap (kjøp av tjenester) • Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid; • Skape samarbeidsarenaer der forvaltningsnivåene er likeverdige partnere • Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke

18. Oppfølging av reformen; • Seks interdepartementale arbeidsgrupper utreder ulike spørsmål • Statssekretærutvalg fra HOD, KRD, FIN, KD og SMK er styringsgruppe • Felles høring på lover og plan ca 1/10-10 • Stortingsbehandling våren 2011

19. Ny plan for helse- og omsorgstjenester • Et bredt folkehelse-perspektiv; et friskere Norge med mindre sosial ulikhet • Konkretisering av samhandlingsreformen inkl. økonomiske virkemiddel • Plan for å sikre tilgang på personell med rett kompetanse • En tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet og effektiv utnytting av ressursene • Framtidas spesialisthelsetjeneste • Oppfølging av St.meld. Nr. 35 om framtidas tannhelsetjeneste • Brukertilfredshet og medvirkning • Forskning og innovasjon i HO-tjenesten • IKT og e-helse • Systemer for helhetlig prioritering

20. En ny spesialisthelsetjeneste; • Ytterligere spesialisering • Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander • Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander • Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester • Horisontalt • Vertikalt • Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne • Understøtte kommunens oppgraderte rolle • Veiledning/ opplæring • Tilgjengelighet • Tiltak/ tjenester • Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene

21. Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet • Til inspirasjon i departementets arbeid med samhandlingsreformen • Viser at små kommuner i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er i stand til å håndtere et bredt spekter av pasienter i alle aldersgrupper • Klarer å sikre et desentralisert tilbud til det beste for pasientene • Samarbeidsavtalen mellom Helse Finnmark HF og kommunene – til inspirasjon når de overordede føringene for avtaleinstituttet skal utvikles i HOD