230 likes | 572 Views
ENERGIOMSETNINGEN. Hvor får vi energien vår fra?. Bioenergetikk Hvordan matvarenes energi blir omformet før den kan brukes, og hvordan kroppen bruker energien som er i de ulike matvarene. Energimetabolisme Prosesser som mat gjennomgår for å frigjøre energi. Energiinnhold i matvarer.
E N D
Bioenergetikk • Hvordan matvarenes energi blir omformet før den kan brukes, og hvordan kroppen bruker energien som er i de ulike matvarene. • Energimetabolisme • Prosesser som mat gjennomgår for å frigjøre energi.
Energiinnhold i matvarer • Matvarenes energiinnhold bestemmes av innholdet av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrat. • Kilokalori (kcal) er definert som den mengden varme som er nødvendig for å øke temperaturen på 1 kg vann 1 grad celsius. • Karbohydrat 4 kcal/g • Fett 9 kcal/g • Protein 4 kcal/g • Alkohol 7 kcal/g
Hvor mye energi som omsettes avhenger av flere faktorer: • Kroppens størrelse • Grad av fysisk aktivitet
Reguleringsmekanismer • Det er reguleringsmekanismer som tilpasser energiinntak til energiforbruk og gjør at friske voksne holder samme kroppsvekt over tid, mens barn og unge vokser normalt. • Sult, appetitt og metthet er slike reguleringsmekanismer
Hvordan fastsette energibehov? • Et individs energibehov er det energiinntaket som vil balansere energiforbruket når individet har en kroppsstørrelse og sammensetning og et nivå av fysisk aktivitet som er i overensstemmelse med langvarig god helse; og som vil tillate opprettholdelse av økonomisk nødvendig og sosial ønskelig fysisk aktivitet
Energiforbruk kan deles i følgende komponenter 1. BMR- den basale energiomsetningen 2. Energiomsetning ved fysisk aktivitet 3. Kostens termiske effekt
1. Den basale energiomsetningen BMR (Basal Metabolic Rate) Harris Benedicts formel For menn: (13.75 x w) + (5 x h) - (6.76 x a) + 66 For kvinner: (9.56 x w) + (1.85 x h) - (4.68 x a) + 655 (w = weight in kg, h = height in cm, a = age in years) • Den energimengden som omsettes etter 12-18 timers faste, når man er våken, men i fysisk og psykisk hvile og befinner seg i en behagelig romtemperatur (termonøytrale omgivelser).
Oppgave 1 • Beregn din BMR vha Harris-Benedicts formel
2. Energiforbruk ved fysisk aktivitet • Muskelarbeid er den enkeltfaktor som forårsaker størst variasjon i energiomsetningen, altså som i størst grad bestemmer variasjoner i menneskets totale energiforbruk • PAL (Physical Activity Level) • 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb • 1.375 Lett aktiv, trening 1-3 x/uke • 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke • 1.725 Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke • 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb
Oppgave 2 • Bruk 2 minutter til å tenke over hvilken PAL du synes best beskriver ditt aktivitetsnivå. • PAL (Physical Activity Level) • 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb • 1.375 Lett aktiv, trening 1-3 x/uke • 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke • 1.725 Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke • 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb
Oppgave 3 • En generell anbefaling om fysisk aktivitet er satt til minimum 30 minutter rask gange daglig. PAL på 1,7 må til for å tilsvare denne anbefalingen. • De som trener aktivt kan ha en PAL over 2,0 eller 2,5. For hver ukentlige time med hard fysisk trening (for eksempel løping) øker PAL med 0,05/dag, mens aktivitet med moderat intensitet øker PAL med 0,025/dag.
3. Kostens termiske effekt • Økningen i energiomsetningen som man finner etter et måltid kalles matens termiske effekt og den utgjør ca 5 - 10 % av den daglige energiomsetningen. • Økningen skyldes først og fremst at opptak av næringsstoffer i tarmen generelt stimulerer stoffskiftet i cellene, men også at fordøyelsesorganenes aktivitet øker.
Hvordan fastsette energibehov? • Energibehov = BMR x PAL + MTE
Oppgave 4 • Beregn ditt eget energibehov • Bruk verdiene fra tidligere oppgaver til å sette inn i formelen.
Still confused? • Butnow on a higherlevel…
Energiomsetning i cellen • Kroppens totale energiomsetning er summen av alle cellenes energiproduksjon! • Cellene trenger energi for å opprettholde strukturer, vekst, celledeling, bevegelse og stofftransport • Til dette må den kjemiske energien fra de energigivende næringsstoffene kunne omsettes til arbeid
Repetisjon (?) • Kjemisk energi er en potensiell energi som holdes i kjemiske bindinger mellom molekylers enkelte atomer. • De kjemiske bindingene er resultat av elektriske tiltrekningskrefter mellom de ladete småpartiklene i atomene. • Når molekylet gjennomgår en reaksjon som forandrer atomstrukturen frigjøres energi i det en eller flere av de kjemiske bindingene brytes.
Forbrenning av næringsstoffer-ATP • Enkelte bindinger er spesielt energirike, som i ATP • ATP dannes fra energigivende næringsstoffer, 40 % av den kjemiske energien fra forbrenningen av disse går til dannelse av ATP, resten til varme • Energien i ATP- molekylet vil så kunne utnyttes til forskjellige former for arbeid i cellen
Oksidativ fosforylering • All produksjon av ATP foregår i mitokondriene i cellen • Prosessen kalles oksidativ fosforylering
Oppgave 5 • Gå sammen i grupper på 4 personer • Regn ut energiinnhold i 1 kg vekttap