180 likes | 973 Views
Ivar Aasen 1813-96. Språkforsker Dikter Selvlært Fant ut: Bønders dialekter hadde fellestrekk med norrønt skriftspråk. Mål: Skape et nytt norsk skriftspråk bygd på talemålet PS: Nordmenn skrev/leste kun dansk på denne tid. Ivars Aasens liv og lære. Født 1813 Ørsta, Sunnmøre
E N D
Ivar Aasen 1813-96 • Språkforsker • Dikter • Selvlært • Fant ut: Bønders dialekter hadde fellestrekk med norrønt skriftspråk. • Mål: Skape et nytt norsk skriftspråk bygd på talemålet • PS: Nordmenn skrev/leste kun dansk på denne tid.
Ivars Aasens liv og lære • Født 1813 Ørsta, Sunnmøre • Mistet mor da han var 3 og far som 13 åring • 18 år omgangsskolelærer • 20 år huslærer for prest • Vil fortsette å studere på egenhånd. • 24 år får han 600 kroner i året fra Trondheims vitenselskap. • Reiser rundt i 5 år og samler dialekter. • 1848 Det norske folkesprogs grammatikk • 1850 Ordbog Selvlært og arbeidsom 5 år og 403 mil til fots
Berømt og ensom i Kristiania • 1851 flytter han til hovedstaden • Levde et enkelt liv • Gavmild • Faste rutiner kl.12 og 18 gikk han på kafe • Resten av dagen arbeidet han • Blir berømt • Resultatet av hans harde arbeid blir at Stortinget i 1885 beslutter at landsmål og Skole og Officielt språg skal sidestilles.
Kunstneren Ivar Aasen • Fasinert av flyten og det vakre i sidemålet • 1855 skrev han skuespillet Ervingen • 1865 mest kjente diktsamling Symra • Jordnær livssvisdom • I denne samlingen finner man Nordmannen, også kalt millom bakkar og berg.
Hvordan lage et norsk skrifspråk • Ivar Aasen • Wergeland • Den vanlige nordmann skal skrive/lese et språk som ligner måten de snakker på. • Tar utgangspunkt i bygdedialektene. • Gjenreise det ekte norske skriftspråket. • Knud Knudsen • Welhaven • Erstatte særdanske ord med norske • Renske språket for fremmedord • Erstatte bløte konsonanter med de harde. Eks gade, kage til gate og kake. Med norrønt språk og dialekter i bygdene som base Med den dannede tale og overklassens i byene som base
Aasen brukte 4 regler for å finne en felles form: • Når et ord og/eller bøyning varierte fra dialekt til dialekt, brukte Aasen sine 4 regler for å velge ut en av formene. • Den mest utbredte • Eks: (vi, me, mi, oss), valgteme • Lage et nytt ord • Eks:( hesta, hestadne, hestæinn) ble tilHestarne(i dag hestane) • Det ordet som var nærmest det norrøne • Eks: Husit dialekt ble til det norrøne huset samme med or til ord • Velge nordiske ord fremfor fremmedord (fra tysk/engelsk/latin) • Eks: Ordet anbefale (tysk oppbrinnelse) ble til råda (norrøn oppbrinnelse)