Pårørende og selvhjelp TA-TAK – kursserie i Molde våren 2011.

1. Pårørende og selvhjelpTA-TAK – kursserie i Molde våren 2011. Einar R. Vonstad Seniorrådgiver

2. I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av : Sissel Stangenes 2009 - billedkunstner og mor

3. Opptrappingsplanen for psykisk helse, rusfeltet og samhandlings- reformen Brukermedvirkning • Kunnskapsutvikling i samarbeid med brukerorganisasjoner. • Likemannsarbeidet og selvhjelpsarbeid skal gis en sentral plass i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i den enkelte kommune. • Kommuner og helseforetak oppfordres til å gi lokale tilbud om opplæring i selvhjelp og mestring, også til egne bruker- og pårørendegrupper.

4. Egenerfaring -brukererfaring?

5. For familien er det viktig – først: • Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. • Å få bearbeidet hendelser. • Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. • Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon. • Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg.

6. Stressfaktor • Å leve med et familiemedlem som sliter med sin psykiske helse eller med rusvansker er stressfullt. • Denne stressfaktoren leder til spenninger og belastninger og tegn på dette vil vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer. • Kan medføre behov hos den pårørende for egenbehandling i spesialisthelsetjenesten.

7. Utfordringer og muligheter for pårørende i selvhjelpgrupper

8. Selvhjelpgrupper Virkelige mennesker og virkelige liv: ”Selvhjelp handler slik jeg ser det, om virkelige mennesker og virkelige liv. Med det mener jeg at dette ikke handler om teoretiske framstillinger av menneskelige problemområder, men om å finne praktiske løsninger på felles problemer. Her foregår sosial dyktiggjøring og inkludering gjennom trening i ferdigheter. Selvhjelpgruppa bidrar til å få positive endringer i eget liv, ofte uavhengig av tilgjengelig offentlig hjelp. I sin ytterste konsekvens handler selvhjelp om vennskap, solidaritet og kjærlighet.” Ref. Svein R. Furnes, Arbeidernes Edruskapsforbund.

9. Rammer for selvhjelpgruppa • Max 8 deltakere. • Ukentlige samlinger/ senere lengre mellom hver samling. • Avklar hvor lenge gruppa skal samles. • Lederløs/Igangsetter? • Max 2 timer pr. kveld. • Enkel servering. • Møtested: Helst ikke hjemme hos noen. • Diskuter kommunikasjon/ kontakten mellom samlingene.

10. Taushetserklæring Sted: Kontakttelefon: Igangsetter: Faste gruppe­samlinger er satt til: dag kl. Oppstart - igangsetting Oppstart og igangsetting varer i 4-6 ganger (ukentlig) og settes i gang av en igangsetter. Deretter fungerer gruppen selvstendig. Igangsetter vil ha oppfølging etter avtale med gruppen under hele perioden. Møteplan – varighet - kalender Gruppen møter etter en avtalt plan som fastsettes ved oppstart. (Faste dager og tider). Møtenes varighet er 2 timer. Det anbefales at deltakerene setter opp alle møtene i sin kalender for hele perioden. TAUSHETSPLIKT Alle deltakere er underlagt taushetsplikt (se nedenfor). Taushetserklæring skal underskrives av alle ved oppstart. MELDEPLIKT - ved forfall Meld alltid fra til en av de andre i gruppen om du blir forhindret fra å delta på et møte. Telefonnummer til deltakere i gruppen finner du på deltakeroversikten som blir delt ut. Husk at alle er likeverdig ansvarlig for gruppen. TAUSHETSERKLÆRING Jeg forplikter meg med dette til absolutt taushet med hensyn til hva jeg måtte få se eller høre i min selvhjelpsgruppe. Taushetsplikten gjelder for all den informasjonen jeg måtte få om enkeltmennesker, deres familie, bekjente eller andre omtalte personer. Taushetsplikten er moralsk og etisk, prosjektet kan ikke gjøre brudd på taushetsplikten til gjenstand for strafferettslig oppfølging. MELDEPLIKT Jeg forplikter meg å melde fra hvis jeg er forhindret å delta på et gruppemøte. Jeg forplikter meg også til å melde fra til gruppen om jeg slutter. Dato: ________________ Navn: (blokkbokstaver) _________________________ Signatur: ______________________________________ 10 10

11. Et forpliktende arbeidsfelleskap • En selvhjelpsgruppe er en prosess • Ikke et kurs --> kunnskap innenfra. • Ikke tidsbegrenset. • Lukkede grupper --> nye på eget initiativ. • Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe. • Mulighet – ikke tilbud. • Krever egen motivasjon. • Å gjøre dette så mulig som mulig!

12. Selvhjelpforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk.

13. Selvhjelpforståelse forts.. • Selvhjelpgrupper • Selvhjelprelatert aktivitet

14. Selvhjelp i tre setninger • Jeg eier problemet • Jeg har ansvar for endring • Jeg eier mulighetene for endring

15. Prosessen i selvhjelparbeidet • Å våge å kjenne på egen smerte • Å bli kjent med eget problem • Å sette seg i stand til å målbære eget behov • Å sette seg i stand til å delta

16. Selvhjelpsarbeidets særegenhet • Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. • Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. • Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. • Alle deltar på eget ansvar. • Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. • Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle.

17. Selvhjelpsarbeidets særegenhet….. • Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. • Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. • Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. • Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. • Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem. (S. Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler)

18. Personlige erfaringer og opplevelser Her & Nå Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Konkurrere Inspirere Lytte Motivere Gi råd 18

19. Erfaringer fra en selvhjelpsgruppe for pårørende til personer med alvorlig psykisk sykdom:Ta først på deg din egen oksygensmaske, før du hjelper andre… …Utgangspunktet for at vi kom sammen, var at vi søkte støtte til å takle det å være nære pårørende til personer med alvorlig sykdom …Vi ønsket oss, og fikk en arena der vi kunne snakke om våre opplevelser med noen som hadde vært borti lignende. Vi ønsket støtte til å takle de mange sterke og ofte motstridende følelsene som kunne oppstå i forbindelse med våre familiemedlemmers sykdom; sjokk, redsel, medlidenhet, bekymring, sinne, skyldfølelse, og ikke minst en dyp sorg. Det å treffe likesinnede, bidro til å normalisere egne reaksjoner, og det var viktig for oss alle. Svært sentralt i disse gruppemøtene sto imidlertid spørsmålet om retten til selv å ha det bra, når noen nær oss hadde det så dårlig! …Gradvis ble da også oppmerksomheten blant oss i gruppa vendt bort fra våre syke familiemedlemmer og over på oss selv. Vi ble opptatt av å bygge opp oss selv, og ville prøve å utvide våre måter å være i verden på for at det ikke skulle være ”så trangt”. Gruppa ble et sted å prøve ut dette. Pårørenderollen betydde nå bare et felles utgangspunkt. …Jeg opplever i mye større grad enn før at jeg har et valg. Jeg går ikke automatisk inn i hjelperollen nå, men insisterer på å ha mitt eget liv også, selv om noen blir sure i første omgang. Og sånn er det i mange situasjoner – jeg vurderer mer hva jeg syns jeg kan og ikke kan, fordi jeg opplever at jeg kan velge, og fordi jeg syns jeg har rett til å ta vare på meg selv også.

20. Status for selvhjelpgrupper innenfor rus og psykisk helse i vår region For pårørende til rusmiddelavhengige: • Al-Anon (alkohol) • Landsforbundet mot Stoffmisbruk (narkotika) For rusmiddelavhengige: • AA (Anonyme alkoholikere) • NA (Anonyme narkomane) Psykisk helse: • ADHD-Norge (Spesielt aktive i Trondheim – ”Vårres” prosjektet) • Andre aktuelle brukerorganisasjoner med selvhjelprelatert arbeid i regionen: • Mental Helse – psykisk hele • LPP – Pårørendeorganisasjon innenfor psykisk helse • Lærings- og mestringssenteret i Rusbehandling Midt-Norge/ Helse Nordmøre og Romsdal (rus/psykisk helse) • RiO • LAR-Nett • Foreldre for Barn • Veiledningssenteret for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge, Stjørdal • Distriktskontor for Selvhjelp Norge i Midt-Norge, Kristiansund

21. Andre gruppetilbud til pårørende og familier • Rus – og psykiatriske poliklinikker ( DPS-ene) • Familievernkontorene • Enkelte av behandlingsinstitusjonene har tilbud om åpen dag, familiesamtaler, familiehelger og familieuker • Lærings- og mestringssenteret i Helse Nordmøre og Romsdal har drevet pårørendeskole for pårørende innenfor psykisk helse • Lærings- og mestringssenteret i Rusbehandling Midt Norge har startet med pårørendekursserier i Ålesund og Molde • BAPP- forebyggende gruppeprogram for barn8 – 15 år i flere kommuner i regionen (rus/psykisk helse) • Ålesund kommune: VIT- prosjektet - utsatte barn generelt. (barn 8-16 år m/ foreldre) • Åpne kontordager i flere organisasjoner i regionen – i Trondheim og Molde. • Mange ulike hjelpetelefoner

22. Hver AA og Al-Anon-gruppe står fritt til å utvikle sine egne vaner og måter å avholde møter på, så lenge det ikke skader andre grupper eller AA som helhet. Medlemmene velger en møteleder, sekretær, kaffekoker osv. Disse gir ikke ordre til noen; som regel er deres jobb å sørge for at møtene fungerer bra. Disse tjenestene går på omgang, og rullerer med jevne mellomrom.

23. Al-Anon - De 12 TrinnPrinsippene de omfatter er universale og kan brukes av alle, uansett personlig trosbekjennelse. I Al-Anon søker vi etter en stadig dypere forståelse av disse Trinnene, og ber om visdom til å bruke dem i våre liv. 1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol - at våre liv var blitt umulige å mestre. 2. Vi kom til den tro at en Makt større enn oss selv kunne gi oss vår tilregnelighet tilbake. 3. Vi bestemte oss for å overgi vår vilje og våre liv i Guds varetekt, slik vi selv oppfattet ham. 4. Vi foretok en fryktløs og inngående moralsk selvransakelse. 5. Vi innrømmet for Gud, for oss selv og for et annet menneske den nøyaktige natur ved våre feil. 6. Vi ble fullstendig rede til å la Gud fjerne alle våre karakterfeil. 7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne alle våre feil. 8. Vi satte opp en liste over alle de personer vi hadde såret, og ble villige til å gjøre det godt igjen overfor dem alle. 9. Vi gjorde direkte henvendelser til slike personer så sant dette var mulig uten å skade dem eller andre. 10. Vi fortsatte med personlig ransakelse, og når vi gjorde feil innrømmet vi dette med en gang. 11. Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å forbedre vår bevisste kontakt med Gud, slik vi forstod Ham, idet vi kun ba om kjennskap til Hans vilje med oss og kraft til å utføre den. 12. Da vi, som et resultat av disse Trinn, hadde hatt en åndelig oppvåkning, forsøkte vi å bringe dette budskapet ut til andre, og å praktisere disse prinsipper i all vår gjerning.

24. Al-Anon – de 12 tradisjoner 1. Vår felles velferd er viktigst. Personlig fremgang for de fleste avhenger av enheten. 2. For vårt gruppeformål er det bare en autoritet; en kjærlig Gud slik Han måtte uttrykke seg gjennom gruppesamvittigheten. Våre ledere er kun betrodde tjenere - de regjerer ikke. 3. Alkoholikerens slektninger kan, når de er samlet for felles hjelp, kalle seg en Al-Anon Familiegruppe, forutsatt at de som gruppe betraktet ikke har noen annen tilknytning utad. Det eneste som kreves for å bli medlem, er at en venn eller slektning har et alkoholproblem. 4. Hver gruppe skal være selvstyrt, unntatt i saker som gjelder andre grupper, Al-Anon eller AA som helhet. 5. Hver Al-Anon Familiegruppe har kun ett formål; å hjelpe alkoholikerens familie. Vi gjør dette ved selv å praktisere AA's Tolv Trinn, ved å oppmuntre og vise forståelse for våre alkoholiserte slektninger, ved å ønske alkoholikerens familie velkommen i gruppen og gi dem trøst og oppmuntring. 6. Våre Al-Anon Familiegrupper bør aldri yte økonomisk støtte, eller låne vårt navn, til utenforstående tiltak, for at ikke pengeproblemer, eiendom eller prestisje skal føre oss bort fra vårt egentlige formål. Selv om vi er en separat enhet, bør vi alltid samarbeide med Anonyme Alkoholikere. 7. Hver gruppe skal være selvhjulpen og avslå støtte utenfra. 8. Al-Anon Tolv Trinns-arbeid bør alltid forbli ikke-profesjonelt, men våre service-sentra kan ansette spesielle arbeidere. 9. Våre grupper som sådanne bør aldri være organisert, men kan opprette service-organ eller komiteer som skal være direkte ansvarlige overfor de gruppene de tjener. 10. Al-Anon Familiegrupper har ingen mening om utenforstående saker, for at ikke vårt navn skal bli dradd inn i offentlig diskusjon. 11. Vår politikk overfor offentligheten er basert på tiltrekning heller enn på propaganda. Vi må alltid opprettholde personlig anonymitet overfor presse, radio, TV og film. Vi må spesielt verne om alle AA-medlemmers anonymitet. 12. Anonymitet er det åndelige grunnlaget for alle våre Tradisjoner, idet det alltid minner oss om å sette prinsippene foran personlighetene.

25. Landsforbundet mot stoffmisbruk Selvhjelpsgrupper i lokallagene – igangsatt av skolerte selvhjelpsledere. (Landsforbundet bruker ledere for sine selvhjelpsgrupper) Landsforbundet har produsert en god del aktuell litteratur om selvhjelp.

26. Norsk Selvhjelpsforum, OsloAvd. ktr. for Midt-Norge i Kristiansund:Postadresse: Pb. 814, 6501 KristiansundBesøksadresse: Hauggt. 4, 6509 Kristiansund

27. Vurdering • Det virker. • Krever kompetanse og innsikt fra hjelpeapparatet. • Krever økt samhandling mellom brukerorganisasjoner og det offentlige tjenestetilbudet. • Svært billig for det offentlige. • Mobilisering tar tid.

28. Mer informasjon om Lærings- og mestringssenteret i rusforetaket: www.rus-midt.no Se under: Lærings- og mestringssenteret