1 / 34

Spørreskjema som kartleggingsmetode

Spørreskjema som kartleggingsmetode. Nina Østerås Statens arbeidsmiljøinstitutt / Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UIO 30. mars 2004. Intervju + kan gå i dybden + kan stille oppf. sp.mål, tilleggssp.mål + sikre at forstår sp.mål, forklare + sikre svar% + vet hvem som svarer

ronnie
Download Presentation

Spørreskjema som kartleggingsmetode

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Spørreskjema som kartleggingsmetode Nina Østerås Statens arbeidsmiljøinstitutt / Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UIO 30. mars 2004

  2. Intervju + kan gå i dybden + kan stille oppf. sp.mål, tilleggssp.mål + sikre at forstår sp.mål, forklare + sikre svar% + vet hvem som svarer + svar fra de som ikke kan lese/ fylle ut et skjema - tidkrevende, dyrt ikke-anonymt, Spørreskjema + info. fra stort antall + unngår direkte påvirkning + tids-/kostnadseffektivt + anonymitet + mulig å generalisere - misforstått sp.mål, missing values, krysset av ”i blinde”, lav svar% Fordeler ved intervju vs. spørreskjema

  3. Viktig med kvalitet i alle ledd Valg av deltakere Innsamlingsopplegg Innsamlingsverktøy

  4. Forberedelse - 1 • Avklare hensikten • Uklare tanker  uklare spørsmål • Hva skal informasjonen brukes til? • Detaljeringsgrad/presisjonsnivå • Forforståelse • Skaffe forkunnskaper om feltet/temaet • Undersøke hva andre har gjort • Bruke veletablerte skjemaer NB! Kritisk i fht. målgruppen

  5. Forberedelse - 2 • Tenk igjennom hvilke bakgrunnsoppl. som er viktige • f.eks kjønn, alder, familie, fritidsakt., utdanningsnivå, arbeidsansiennitet • Hvem skal få spørreskjemaet? • - Kontakte ledelsen, få godkjenning, avtale tid/omfang • - Hvor mange (dybde vs. oversikt) • - Hvordan velge deltakere (tilfeldig/strategisk/nøkkelperson) • Utarbeide et utkast (eksisterende/selvlaget) • Prøve ut spørreskjemaet, revidere

  6. Forberedelse - 3 • Planlegg gjennomføringen (hvor, når, på hvilken måte, svarfrist, lokkemidler, anonymitet, evt purring) • Introduksjon/informasjonsbrev viktig! • Skal motivere/friste til deltagelse, skal forklare hva og hvorfor, deltakelse er frivillig • Behandling av skjemaene (forsvarlig, slette/makulere)

  7. Spørreskjemaet - design • Logisk oppbygging, rød tråd • Naturlig rekkefølge på temaene ~samtale • Enhetlig struktur, lett å skjønne rekkefølgen • Like type spørsmål samlet • Filterspørsmål, piler • Tiltalende layout, oversiktlig, temaskiller, ”luft” • Èn skrifttype, varier størrelse, fet/kursiv • Andrefargerpåskriftmåværeleselige

  8. Eksempel på like spørsmål/svaralternativer Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

  9. Eksempel filterspørsmål • Bor du sammen med din familie (far/mannlig foresatt og/eller mor/kvinnelig foresatt)? Nei Ja   Hvis NEI  hopp til spørsmål nr. 10. • Vennligst sett kryss ved de personene som bor hjemme hos deg. Hvis din mor og far ikke bor sammen, svar da for det hjemmet der du bor det meste av tida. Sett ett kryss for hver linje. Ja Nei Mor  Far  Stemor  Stefar 

  10. Eksempel på oversiktlig layout

  11. Spørreskjemaet - språket • All info. må ligge i forkant av spørsmålet • Gjennomtenkte eksempler(ikke-ledende) • Sp.målet må komme tydelig fram med ”?” • Bruk korte spørsmål • Lett å lese/forstå • Klart språk, ikke fagterminologi/fremmedord • Kan bruke illustrasjoner • Unngå verdiladede ord/antydninger

  12. Eksempel på informasjon/instruksjon i forkant av spørsmålet Nedenfor finner du en liste av påstander som beskriver hvor sikker man er på om man vil klare å løse de problemer og utfordringer som man kan møte. Vennligst les hver påstand og sett en ring rundt tallet for det svaralternativet som stemmer med hvordan du opplever at du pleier å klare å løse problemer og utfordringer. Ikke riktig Litt riktig Nokså riktig Helt riktig • 1.Jeg klarer alltid å løse vanskelige problemer 1 2 3 4 • dersom jeg prøver hardt nok. • 2.Hvis noen motarbeider meg, finner jeg måter og 1 2 3 4 • veier for å få det jeg vil. • 3.Det er lett for meg å holde meg til planene mine 1 2 3 4 • og å nå målene mine. • 5.Takket være mine ressurser vet jeg hvordan jeg 1 2 3 4 • skal takle uforutsette situasjoner. General Self-efficacy Scale. R. Schwarzer

  13. Eksempel på litt vanskelige spørsmål International Physical Activity Questionaire (IPAQ)

  14. Eksempler på nyttige illustrasjoner Innebærer dine arbeidsoppgaver at du: • Står på ett eller begge knær eller sitter på huk? Nei, stort sett ikke Noe Mye  • Arbeider med svært vridd rygg? Nei, stort sett ikke Noe Mye  • Arbeider med svært foroverbøyd rygg? Nei, stort sett ikke Noe Mye  Hansson et al, Balogh et al,

  15. Eksempel på antydning (?) 1.Hvor stresset blir du av skolearbeidet (både arbeid du skal gjøre på skolen og lekser)? 0 Ikke i det hele tatt 1 Litt 2 Ganske mye 3 Svært mye Helsevaner blant skoleungdom (HEVAS)

  16. Spørreskjemaet – gode spørsmål • Gode spørsmål = de som gir korrekte svar • Gode spørsmål vekker interesse og tro på egen kompetanse • Kan være vanskelig å huske langt tilbake i tid • Unngå dobbelt-spørsmål/avhengige spørsmål i samme setning (OBS ”og”, ”eller”)

  17. Eksempel på ”dobbelt-spørsmål” 1.Har du noen gang hatt en skade (i arm eller bein), som førte til at du oppsøkte lege eller fysioterapeut, hvor du fortsatt har plager? Nei Ja  Hvis ja, hvilken skade har du? 

  18. Spørreskjemaet - rekkefølge • Begynn med et tema som vekker interesse • Bakgrunnsspørsmål mot slutten (?) • Avslutt med et nøytralt spørsmål

  19. Lukkede Lukkede begrenser variasjonen i mulige svar Lukkede krever mye forarbeid Lukkede lett å oppsummere/telle/bruke statistikk Åpne Åpne tillater et fleksibelt svar, gir bredde Åpne krever mye etterarbeid Åpne kan bli stående ubesvart (skriveevne, tid) Spørreskjemaet - svaralternativene • Har du noen gang vært utsatt for en arbeidsulykke? • Ja  Nei • Har du noen gang vært utsatt for en arbeidsulykke?__________________________________________________________________________________

  20. Eksempel på dårlig samsvar mellom spørsmål og svaralternativene • Utenom skoletid: Hvor mange GANGER i UKA driver du idrett eller mosjonerer du så mye at du blir andpusten og/ eller svett? •  Hver dag •       4-6 ganger i uka •       2-3 ganger i uka •       En gang i uka •       En gang i måneden •       Mindre enn en gang i måneden •  Aldri Helsevaner blant skoleungdom (HEVAS)

  21. Spørreskjemaet - svaralternativene • Samsvar mellom spørsmål og svaralternativene • Dekkende for hele målgruppen • Balanse mellom svaralternativene • Gjensidig utelukkende • Like iøynefallende • Skriv om man kun skal sette ett kryss, eller mulighet for flere • En finoppdelt skala kan senere slås sammen til grovere kategorier (mots. er umulig)

  22. Spørreskjemaet – ulike svarskalaer • Dikotome • Kun 2 alternativer (ja/nei, mann/kvinne, gift/ikke-gift) • Likerts skala- måler holdninger i fht utsagn • Svært uenig-uenig-(delvis uenig)-usikker-(delvis enig)-enig-svært enig • Adjektivgradering • God – dårlig, viktig – uviktig, kald - varm • Rangering • Rangere alternativer etter hverandre

  23. Interessevekkende faktorer • Illustrasjon/logo • Tittelen • Introduksjonen • Første spørsmålet • Gi mulighet for å skrive egne kommentarer

  24. Hvordan øke svarprosenten? • Introduksjon • selge produktet • personlig henvendelse • Frankert svarkonvolutt • Innleveringsfrist (ikke for lang/kort) • Begrens lengden på skjemaet • Still spørsmål som kan besvares uten ekstra innsats • Purring • Honorar/lokkemidler

  25. Gjennomføring • Rekruttering • Distribusjon • svare på et mest mulig nøytralt sted/situasjon • Oppfølging

  26. Etterarbeid • Telle opp, regne for hånd eller • Legge inn svarene i SPSS/Excel • Feilkryssing •   X   (midt mellom) •  XX  (to kryss) •     (ingen kryss) • Brist i logikken • Presentasjon av resultatene

  27. Vanlige feilkilder • Dagsformen kan påvirke svarene • kan spørre om dette • Ønske om å presentere seg på best måte • Svare det som er sosialt akseptert • Svare ekstremverdier • Svare middelverdien • Ja-mennesker, (Nei-mennesker) • Svare ”i blinde”, lage mønster

  28. Litteratur • Domholdt, E. 2000. Physical Therapy Research. Principles and Applications. 2. Edition. Philadelphia/London: W.B. Saunders Company. Kap. 16. • Polit, D.F. & Hungler, B.P. 1999. Nursing Research. Principles and Methods. Philadelplhia: J.B. Lippincott Company. Kap. 14. • http://www.ssb.no/omssb/skjema.html (”Ti tips for skjemasnekkere”)

  29. Eksempler • Nordic Questionaire/Örebroskjemaet • Levekårsundersøkelsen (SSB) • Coop/Wonca http://coo.med.rug.nl/nch/coopwonca.pdf • HEVAS (WHO) • Kroppstegninger • VAS • Borgs skala • Mekaniske faktorer

  30. Inndeling i kroppsdeler fra Nordic Questionaire/Örebroskjemaet • Plager siste 12 mnd • Plager siste 7 dager • Evt. Konsekvenser av plagene

  31. Coop/Wonca 1. Fysisk form De siste to uker... Hva var den tyngste fysiske belastningen du greide/ kunne greid i minst to minutter? 2. Følelsesmessige problemer De siste to uker... Hvor mye har du vært plaget av psykiske problemer som indre uro, angst, nedforhet eller irritabilitet? 4. Sosiale aktiviteter De siste to uker... Har din fysiske eller psykiske helse begrenset dine sosiale aktiviteter og kontakt med familie, venner, naboer eller andre? 3. Daglig aktiviteter De siste to uker... Har du hatt vansker med å utføre vanlige gjøremål eller oppgaver enten innendørs eller utendørs, p.g.a. din fysiske eller psykiske helse? I tillegg 2 spørsmål om helse

  32. Kroppstegninger for smerteangivvelse

  33. Visual Analogue Scale Uutholdelige smerter Ingen smerter Smerteangivelse

  34. Borgs skala – en subjektiv gradering av anstrengelse 6 Ikke anstrengende   7 Meget, meget lett   8     9 Meget lett 10   11 Ganske lett 12   13 Litt anstrengende 14   15 Anstrengende 16   17 Meget anstrengende 18   19 Svært anstrengende 20 Maksimalt anstrengende

More Related