1 / 29

MOSKVA SEPT.2010

MOSKVA SEPT.2010. Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”. HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?. FLERE ÅRSAKER. 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt 2: Politisk kamp 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning

rosalba-frank
Download Presentation

MOSKVA SEPT.2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

  2. HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

  3. FLERE ÅRSAKER • 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt • 2: Politisk kamp • 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning • 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

  4. 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

  5. GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN 1945-2010 • Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF) • 19691974 Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år

  6. LÆREPLANER Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs) Kunnskapsløftet 2006 Læreplaner Videregående skole Reform 94 Læreplan av 1976 Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97) Mønsterplanen av 1987 (Mø87) Mønsterplanen av 1974 (Mø74)

  7. BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE NOEN ÅRSAKER: • Krav om sosial utjevning. • Hele av populasjonen (7-19) i skolen. • Nye fag/skolemodeller/organisasjoner • Sammenslåing av skoleslag i felles bygg • Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen • Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk, differensiering og tverrfaglighet • Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte

  8. 2: Politisk kamp • 1960-1994: Samordning av skoleverket. Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger 1994-2005: Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

  9. 2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra 2001-2005) med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer). Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

  10. 2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

  11. 2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen. Kunnskapsløftet ble redigert noe, men hovedtankene er faste.

  12. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

  13. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • Bolognaerklæring Høyere utdanning • PISA (Programme for International Student Assessment(OECD) Nasjonale prøver Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

  14. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • http://en.wikipedia.org/wiki/Programme_for_International_Student_Assessment

  15. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Land OECD Andre • PISA 2000 (lese) 28 4 • PISA 2003 (matematikk) 30 11 • PISA 2006 (naturfag) 30 27 • PISA 2009 (lese) 30 33

  16. Resultater i naturfag

  17. Lesing

  18. Matematikk

  19. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

  20. Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

  21. 2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) • Felles plan for hele det 13-årige løpet • 3-årsplaner – ganske generelle • Sterk vekt på individualisering/tilpasset opplæring • ”Læringstrykk” • Vekt på Norge som et pluralistisk samfunn • Uklarere sammenheng mellom generell del og fagplandel? • Programfag • Byråkratisering (planen + forskrifter til opplæringslova)

  22. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Mål: * En fellesskole fra 1-13. klasse * Felles læreplan med klare kompetansemål * Staten skal styre via ”skoleeiere” * Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet) * Gode kunnskaper i fag * Sikre grunnleggende ferdigheter * Garantere tilpasset opplæring * Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen) * Konkurranse mellom skoler

  23. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Pedagogisk argument: * Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier) * Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år * Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet) * Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning) * Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

  24. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Resultater foreløpig: * Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning. * Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag. * Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid * Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten * Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

  25. Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2004-2005 og 2005-2006. Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22

  26. Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

  27. Gjennomstrømming etter Reform 94 - III Start grunnkurs 1997, situasjonen i 2002. Variabel: Bakgrunn. Prosent Konklusjon: • Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming • Ingen nevneverdig forskjell mellom 1994- og 1997-kulla

  28. Takk for meg

More Related