340 likes | 482 Views
JUS5880 Finansmarkedsrett. Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP). 1. Introduksjon og praktiske opplysninger. Introduksjon til emnet. Nytt valgemne – første gang ved Juridisk fakultet
E N D
JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2013) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP)
1. Introduksjon og praktiske opplysninger
Introduksjon til emnet • Nytt valgemne – første gang ved Juridisk fakultet • Tilknyttet Finansmarkedsprosjektet – ledet av professor Mads Andenæs og finansiert av Finansmarkedsfondet • Andre aktiviteter i regi av Finansmarkedsprosjektet • Om pensum. Andre praktiske opplysninger
Hva er finansmarkedsrett? • Finansmarkedsrett – ikke et entydig begrep • Den offentligrettslige reguleringen av finansinstitusjoner og finansielle markeder (men med privatrettslige innslag) • Deles ofte i tre hovedområder: • Bank- og finansieringsvirksomhet • Børs- og verdipapirrett • Forsikring, herunder tjenestepensjoner (ikke tema i dette valgemnet)
Hva skal vi lære om? • En svært viktig, men for mange ukjent, del av samfunnslivet • Vi skal gå gjennom: • Hva er det finansielle system? • Rettsområdets særskilte formål og hensyn • Viktige aktører • Hvorfor er det så stor mengde av regulering? • Viktige regeltyper • Sammenhengen med andre rettsområder – opplagte og ikke fullt så opplagte • Forbindelsen til andre fag og disipliner
Overblikk – de viktigste lovene • Bank og finansiering • Finansieringsvirksomhetsloven, forretningsbankloven, sparebankloven, banksikringsloven, lov om betalingssystemer, lov om finansiell sikkerhetsstillelse • Står foran en stor revisjon – Banklovkommisjonens NOU 2011: 8 • Børs- og verdipapirrett • Verdipapirhandelloven, børsloven, verdipapirregisterloven, verdipapirfondloven
Overblikk – de viktigste lovene (forts.) • Forsikring og tjenestepensjoner (ikke tema videre) • Forsikringsvirksomhetsloven, skattefavoriserte ordninger: lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om individuell pensjonsordning • Tilsyn og kontroll • Finanstilsynsloven, børsloven, sentralbankloven
Tilgrensende områder • Regnskap • Revisjon • Eiendomsmegling • Inkasso • Forsikringsformidling • Hvitvasking
Hva kan kunnskapen brukes til? • Offentlig virksomhet: Finansdepartementet, Finanstilsynet, Norges Bank, NBIM, forbrukermyndigheter, akademisk • Privat virksomhet: Advokatfirmaer, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, Oslo Børs og andre regulerte markedsplasser, VPS, verdipapirforetak, børsnoterte selskaper, FinansNorge/andre organisasjoner
Opplegget for forelesningsserien • Se emneoversikt på semestersidene (forbehold om endringer) • Siste dobbelttime – satt av til spørsmål og eksamensforberedelse • Spørsmål og studentdeltagelse • Spørsmål og diskusjon underveis er velkomment • Podcast
Kort historisk tilbakeblikk • Viktige milepæler: • Først ut: sparebanklov (1824), børslov (1818), 1918 konsesjonsplikt for forretningsbanker • Planøkonomi og kredittregulering • Liberalisering og deregulering • Reregulering i markedskonform retning • EØS-avtalen • Bankkrisen på slutten av 80-tallet • Banklovkommisjonen • Finanskrisen 2007 – medført stor mengde nytt regelverksarbeid og institusjonelle endringer
2. Det finansielle system
Hva menes med det finansielle system? • Finansinstitusjoner og andre finansielle mellommenn (intermediærer) • Finansmarkeder • Finansiell infrastruktur (oppgjør, rettsvern, betaling) • Institusjonelt rammeverk (lover og reguleringer, håndhevelse og institusjoner som ivaretar disse funksjonene)
Kilde: Norges Bank, Norske finansmarkeder og finansiell stabilitet
Det finansielle systems funksjoner • Et velfungerende finansielt system bidrar til effektiv allokering av ressurser: • Kanalisere sparemidler til investeringer • Håndtere og omfordele risiko • Overvåke investeringene • Betalingsformidling • Skape likviditet
NB: «Velfungerende!» • Markeder som ikke fungerer etter hensikten – stort skadepotensiale, bl.a. finanskriser • Begrunner mye av reguleringsbehovet • Gjennomgang av formål og hensyn i neste forelesning, men en forsmak: • Skape tillit til markedene • «effektive, velordnede, tillitvekkende», jf. børsloven • finansiell stabilitet
Kanalisering av sparemidler til investering • Sparing og finansiering • Gjeld og egenkapital • To hovedkanaler for finansiering • Gjennom verdipapirmarkedet (direkte) • Gjennom finansinstitusjon (indirekte/ intermediær)
Finansiering gjennom verdipapirmarkedet • Viktige begreper: • Finansielle instrumenter, bl.a.: aksjer, obligasjoner, derivater • Utstedere og investorer • Første-/annenhåndsmarked (emisjon) • Noterte/ikke-noterte instrumenter
Finansiering gjennom verdipapirmarkedet (fortsatt) • Finansieringsbehov, privat/offentlig • Finansiering gjennom verdipapirmarkedet kan skje gjennom både tilførsel av egenkapital og gjeld
Finansiering gjennom verdipapirmarkedet (fortsatt) • Hvordan verdipapirmarkedet letter formidlingen av kapital: • Markedsplass hvor utsteder og investor kan møtes • Likviditet • Diversifisering • Løser informasjonsproblemer (ref. «marketfailure») • Monitorere investeringen • Reduserte transaksjonskostnader
Finansiering gjennom finansinstitusjoner • Indirekte finansiering, gjennom finansiell intermediær • Typisk bank, men også finansieringsselskap, kredittforetak, forsikringsselskaper • Mest praktisk – lån, dvs. fremmedkapital (Men - finansinstitusjoner kan også delta i markedet som investorer, dvs. tilføre egenkapital)
Finansiering gjennom finansinstitusjoner (fortsatt) • Hvordan finansinstitusjoner letter formidlingen av kapital: • Bindeledd mellom sparere og låntakere • Transformasjon av løpetid, størrelse og risiko • Muligheter til å håndtere informasjonsasymmetri • Reduserer transaksjonskostnader • Skaper likvide plasseringsmuligheter
Omfordeling av risiko • Forskjellige former for risiko • Betydningen av å kunne omfordele risiko • Hvordan bidrar finansmarkedene til å håndtere risiko? • Oppsplitting i andeler • Mulighet for diversifisering • Risikovurdering • Derivater, forsikring
Betalingsformidling • Betalingssystemer – en viktig del av det finansielle system • Betalingssystemer som ikke fungerer etter hensikten kan true finansiell stabilitet • «smitte» av likviditets- eller soliditetsproblemer systemrisiko • Norges Bank viktigste aktør (Sentralbankloven, lov om betalingssystemer)
Oppsummering • Vi har gjennomgått de to viktigste finansieringskanalene, den direkte og den indirekte. Ulike finansieringskanaler utfyller hverandre. • Viktige funksjoner i det finansielle system: • Møteplass/markedsplass mellom sparere og investorer • Utfører transformasjonsfunksjoner (størrelse, løpetid, risiko) • Minsker informasjonsproblemer • Bidrar til likviditet • Betalingssystemer
3. Hovedtyper av aktører
Finansinstitusjoner • Sparebanker Innskuddsmonopol • Forretningsbanker • Finansieringsforetak • Låneformidlere • (Forsikringsselskaper) • Finanskonsern
Forsikring • Livsforsikringsselskaper • Skadeforsikringsselskaper • Private pensjonskasser • Kommunale pensjonskasser • Pensjonsfond • Sjøtrygdelag
Børs og verdipapir • Oslo Børs • Andre regulerte markeder infrastrukturforetak (FishPool, Nasdaq) • VPS • Clearing • Verdipapirforetak • Multilateral handelsfasilitet • Verdipapirfond
Tilsyn, kontroll og sanksjoner • Finanstilsynet • Norges Bank • Oslo Børs • Økokrim • Børsklagenemnda
Andre viktige institusjoner og organisasjoner • Folketrygdfondet (forvalter SPN) • NBIM (forvalter SPU) Statlige kapital- • Norfundforvaltere • Argentum • Sikringsordningene: Bankenes sikringsfond, Verdipapirforetakenes sikringsfond, Skadeforsikringsselskapenes garantiordning • Bransjeorganisasjonene FinansNorge, Verdipapirfondenes forening, Fondsmeglerforbundet, Pensjonskassene mv…
Internasjonale organisasjoner av stor betydning • EU (tema i forelesning nr. 3) • ESMA • EBA • EIOPA • FSB • Baselkomiteen • ECB • IMF
Neste gang • Regulering av finansielle systemer – formål og hensyn • Finansiell stabilitet • Effektive og velfungerende markeder • Finansielle kriser • Særtrekk i finansmarkedsretten – karakteristiske og viktige regeltyper